40 år, mistet det nylig i utlandet, mange spørsmål....

[Anonym bruker]

Hei, jeg er ny her inne. Rakk såvidt å melde meg inn før jeg hadde en SA i uke 10. Nå sitter jeg igjen med mange spørsmål:

- Hvorfor mistet jeg det - pga høy alder eller annet? Det finnes sikkert ikke noe enkelt svar på det, men hvis en av dere eller jordmor kunne komme med noen innspill, ville jeg være takknemlig. Grunnen til at jeg lurer er at jeg reiste til Thailand i uke 9 etter at legen ga grønt lys til reisen. Jeg var i tvil, men valgte å dra, på en lenge planlagt tur, for å besøke familiemedlemmer som har flyttet dit. Allerede under flyreisen følte jeg meg ekstra dårlig (kvalm) og etter at jeg kom fram, var de to ukene før SA veldig ubehagelige, var kvalm, redd, sov dårlig, spiste lite. Varmen, den nye maten, de nye omgivelsene - alt føltes helt feil.

 

Jeg begynte å¨blø etter 9 og en halv uke, først svakt, så sterkt med kramper og på dag 3 kom fosteret ut, som en minifødsel, i en pose og det hele. Jeg var alene i bungalowen da det skjedde og jeg brakk meg og blødde om hverandre de neste timene. Det var ingen behagelig opplevelse, men det er sikkert folk her inne som har opplevd verre ting, og jeg tenkte at nå måtte jeg bare være sterk og klar, så jeg fikk ryddet opp etter meg og kom meg til folk, og så lot jeg reaksjonen komme.

 

Etter 3 dager kom vi til et sykehus i Bangkok, da blødde jeg enda og hadde så vondt at de kjørte meg rundt mellom undersøkelsene i en rullestol mens jeg satt sammenkrøpet og stønnet. På dårlig engelsk forklarte de meg at det så ut til at livmora hadde lukket seg, alt var heldigvis ok, og ingen utskrapning var nødvendig. Mitt andre spørsmål:

 

- Bør jeg likevel be legen her i Norge om en ultralydundersøkelse og evt. en utskrapning? De virket proffe på sykehuset i Bangkok, men man vet jo aldri, og dessuten snakket de så dårlig engelsk at jeg ikke skjønte alt de sa. Jeg har hatt mye vondt i magen etter SA, kramper, det kommer noen timer, så forsvinner det igjen. Heldigvis nå, 10 dager etter, har smertene begynt å gi seg og blødningene er mindre.

 

Så mitt siste spørsmål:

- Er det fornuftig av meg i en alder av 40 år å prøve igjen? Og når i så fall - hvor mange uker bør gå? Jeg var i mange år gift med en mann som verken kunne eller ville få barn. For to år siden ble jeg singel. Og nå er jeg - gravid på FØRSTE forsøk!. Min lege sier jeg har hatt utrolig flaks. Det var tøft å miste det. Men betyr det at sjansen for å miste igjen er stor? Jeg vet jo ikke om jeg blir like lett gravid igjen.

 

Er det normalt at det er så smertefullt med SA? Min opplevelse av å miste var så fysisk smertefull, jeg vet ikke om det har noe med at jeg var i utlandet å gjøre, varmen der, usikkerheten, eller hva, jeg sitter her nå hjemme igjen like før nyttårsaften med masse spørsmål.

 

La det være sagt, uansett hva folk/eksperter sier om at det er helt ok å reise til utlandet/eksotisk steder i første trimester, gjør jeg det IKKE om igjen. En skal ikke være paranoid, men det er vel liten tvil om at dette er en sårbar fase.

[Damka]

Hei!

Jeg vil sende deg en trøsteklem, like varm som jeg har fått selv på dette forumet. For jeg mistet selv nylig i uka 9. Jeg hadde sterke smerter, men kanskje i en time bare, og de avtok etter at de meste kom ut. Jeg hadde vært i god fysisk form både før og like etter SA. Hvordan er det vanlig, vet jeg ikke, for det er første gang det skjedde meg, men jeg synes du hadde det ekstremt ille.

Jeg synes du bør ta en tur til legen din hjemme mest for å lure på det samme du lurer på nå. Jeg har vært hos legen min i dag, og fikk følgende svar. Hun tror ikke at jeg kan regne med hjelp fra de offentlige i bli gravid i min alder (43), men kan henvende meg til de private (Volvat, f.eks.). Men dette kan innebære mye bry uten resultater (for jeg er veldig vanskelig å bli gravid), slik at jeg bør først tenke meg godt om. Men du er bare 40, ble gravid på første forsøk og det er ganske vanlig med SA også blant de yngre kvinner. Jeg tror du bør prøve igjen, hvis du ønsker deg barn. Ta ekstar være på deg selv nå og lykke til videre.

 

 

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar. Jeg sov godt i natt, den første natta i Norge,

og i dag ser ting lysere ut. Smertene er nesten borte.

Vi får håpe 2009 bringer gode resultater for oss begge!

 

[Anonym bruker]

Hei,

 

Jeg ville ikke koblet aborten at du var i utlandet/på veg til utlandet. Det er fint lite man kan gjøre når man begynner å blø så tidlig. En av fire graviditeter ender med abort før uke 12, som oftest er det noe galt med fosteret. Jeg tenker at dersom fosteret ikke tåler et normalt liv så tidlig, så klarer det seg ikke (emn så har jeg heller ingen helsproblemer).

 

Jeg aborterte også i vår i uke 11, jeg satt på et fly og fikk skikkelig frysninger og skjønte at nå skjer det, . Noen dager etter begynte jeg å blø, men jeg hadde ikke slike smerter som du har hatt, men det kan jo hende at det føltes ekstra ille ettersom du var i en situasjon du var usikker på.

 

Jeg er nå snart 6 mndr. gravid, det tok noen måneder før jeg ble gravid igjen men kroppen måtte nok komme seg. Jeg gikk ikke til legen da jeg aborterte, følte at kroppen ryddet opp selv, men det kan være fint å dra til en sjekk hos fastlegen. Fikk litt kjeft da jeg kom inn og var gravid og han fant ut at jeg ikke hadde vært til kontroll etter aborten….Det er bedre med en sjekk for mye hos fastlegen enn en for lite - spesielt dersom du er usikker. På den måten vet også fastlegen din hva som har skjedd skulle du møte opp gravid senere. Men om ultralyd er nødvendig eller ikke, det vet vel legen best...

 

 

Etter å ha bodd i Thailand stoler jeg mer på de private Thailandske enn de offentlige norske, så jeg ville ikke bekymret meg på grunn av deres helsevesen, men det er meg… Jeg reiser mye med jobben min og da først og fremst til utviklingsland, også nå når jeg er gravid. Jeg reiser ikke til land med malaria når jeg er gravid. Det er stort sett den eneste grensen jeg setter, men så har jeg også tatt alle nødvendige vaksiner. Reiste rundt i Vietnam forrige graviditet i nesten en mndr. (mnd 4-5). Man på passe på hva man spiser (forsiktig med hvor du spiser salat m.m.), men ellers ser jeg ingen fare. Ullevåll har vært nøye med at jeg tar toxoplasmose test etter hver reise, og det er noe man bør passe på selv om man bare reiser innen europa (salater, kjøtt m.m. kan inneholde toxoplasmose- skulle man få det må man behandles med Antibiotika).

 

Jeg er snart 39 og gravid med nr. 2, så da skjønner du vel hvor jeg er i forhold til spørsmålet rundt om man bør bli gravid rundt 40…..

 

 

Lykke til!! Du kan blir gravid, så nyhetene er ikke bare dårlige!!

 

[Anonym bruker]

Hei

 

Det var trist å høre at du mistet. Men du er "bare" 40 år og klarte å bli gravid på første forsøk og det lover jo godt.

 

Jeg har en venninne som ble gravid da hun var 43, men hun hadde en SA. Så ble hun gravid igjen året etter og hun spurte meg om det var noe spesielt hun kunne gjøre for å øke sjansene for å beholde barnet. Hun spurte nok meg fordi jeg har vært igjennom mange prøverørsforsøk før vi lykkes med å få barn. Legen hadde også sagt til henne at det ikke er noe man kan gjøre fra eller til. Jeg fortalte at hun kunne prøve progesterontilskudd. Hun fikk resept av gynekologen sin (som forøvrig ikke kjente til preparatet fra før), men hun leste om det og det kan i alle fall ikke skade deg eller fosteret.

 

Gynekologene jeg har vært hos har alltid frarådet meg å ta lengre flyturer når jeg har vært gravid, uansett hvor tidlig i graviditeten jeg har vært. Korte flyturer er OK har de sagt.

 

Håper du har lykken med det igjen snart og at det holder helt til mål.

[Anonym bruker]

Hei igjen

 

Det var jeg som skrev innlegget over. Glemte å si at venninnen min fikk en nydelig og frisk gutt.

[dinadina]

Jeg synes absolutt ikke at det er ufornuftig av deg å prøve igjen. Jeg hadde selv en MA nå i desember, i en alder av 36 år. Jeg måtte ha utskrapning, og lå selv i sengen på intensiven og tenkte at jeg var GAL som i det hele tatt hadde blitt gravid "i min alder". Nå har det gått fire uker, og jeg har heldigvis klart å riste av meg de tankene.

 

Legen som foretok utskrapningen mente at jeg gjerne kunne prøve igjen, men at jeg burde vente tre måneder for å gi livmoren tid til å komme seg etter graviditeten.

 

Selv er jeg usikker på hva jeg skal gjøre. Jeg kjenner i hvert fall at jeg skal gi meg selv litt tid til å takle det som har skjedd (mistet i uke 13).

 

Hvis du fortsatt har smerter, så synes jeg godt at du kan ta en tur til legen for å sjekke at alt er i orden. Jeg måtte selv på ultralyd etter et par uker, og ble satt på pencilin selv om jeg ikke hadde de mest typiske infeksjonstegnene. Etter få dager var jeg helt fin igjen.

 

Jeg fikk en veldig fin prat med legen som utførte utskrapningen. Hun verken rosemalte eller svartmalte situasjonen, men ga meg mye informasjon og svarte på de spørsmålene jeg hadde. Tror kanskje du også kunne trengt en slik prat hvor språkproblemer ikke kommer i veien.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Takk til både Dinadina og den andre med nicket "anonym".

Det var oppløftende å lese svarene deres. Så godt å oppdage fellesskapet her inne på barnimagen.no.

 

Eneste jeg savner er en "hastemail"svar - funksjon eller noe liknende; "nødmail" etc. Da jeg satt i Thailand i fremmede omgivelser og kjente at abort kom (blødde, rieliknende smerter), tok jeg en "tuk-tuk" (thai navn på en slags drosje) til en Internett café og lette etter noen som kunne svare på mine spørsmål. Samtidig satt jeg i mobilkø på den norske legevakta...uten å komme igjennom.

 

Nå ser jeg at det er en jordmordtelefon her inne, men er den døgnåpen? Tidsforskjellen gjorde at klokka var fire om morgenen i Norge da jeg kjente det komme og måtte løpe på do i Thailand...

 

Huff, sette en strek over dette nå. Men til dere der inne som vurderer en lang reise til fremmede og til dels ukjente omgivelser - jeg ville ikke gjort det. Jeg kjente fra flyturen over at noe var galt. Var det den lange flyturen fosteret ikke tålte? Om det å fly, er meningene tydeligvis delte.

 

Folk kan si hva de vil om at SA skyldes genetiske feil i fosteret eller at det uansett ville skjedd om det "skulle skjedd", men jeg er nå overbevist om at denne reisen bidro til å fremprovosere det. Helt fra flyturen gikk ting på tverke, og da vi kom fram, tilbrakte jeg tre søvnløse netter, følte sterkt at noe var "galt", jeg følte at jeg ikke fikk puste helt der nede, det var veldig stressende, i tillegg var jeg uttrygg på maten jeg kunne spise, på insektene på rommet etc etc, masse usikkerhet.

 

Vi oppholdt oss stort sett på steder med en bra, vestlig standard, men jeg kjente meg likevel dårlig. Jeg skulle fullføre et arbeid som jeg greide å fullføre, men det var med nød og neppe. En thai-dame som jobbet på det stedet vi bodde sa: "You must relax. You look tired." Hun visste at jeg var gravid, og uttrykket bekymring.

 

Vel, nok om det. Kanskje er jeg overfølsom mht til det som skjedde, men mitt råd etter denne erfaringa er i alle fall: ikke fly avgårde på lengre arbeidsreiser til fremmede steder i denne sårbare fasen, selv om dere bor trygt og kjenner godt til arbeidet dere skal gjøre.

 

En lege vil kanskje gi andre råd. Og kanskje tar jeg feil. Jeg snakker bare ut i fra min fornemmelse alt fra den lange flyreisen - dette bærer galt avsted.

 

[Anonym bruker]

Stress kan fremprovosere abort har jeg fått vite.

Og det du sier om hvordan du hadde det under og etter flyreisen, med alt for lite søvn, er jo i høyeste grad stress. Dette stresset kan kanskje ha ført til aborten (sikre kan man jo ikke være). Jeg vet om flere som har abortert hvor eneste årsak man kan peke på er stress.

Leit forresten med det som skjedde, håper du kommer deg raskt.

[Anonym bruker]

Hei,

Etter en abort kan man være fyllt av skyldfølelse og man ser etter grunner til at det har skjedd. Jeg synes sidene knyttet til www.pregnancyloss.info er bra- de har bl.a. en side med "facts about miscarriage". Hun som driver siden har abortert flere ganger selv, og inkluderer bare informasjon basert på forskning. Ta en spesiell titt på siden som skriver om myter knyttet til abort http://www.pregnancyloss.info/myths.htm (står bl.a. litt om stress).

 

 

På sidene finnes det også infomasjon om hvor lenge man bør vente til man prøver neste gang, utskrapning etc.

 

Jeg synes sidene har vært kjempenyttige.

 

Hilsen anonym gravid (som fremdeles ikke er redd for reising, men du må gjøre ting som føles bra for deg).

 

 

Lykke til!!

[magica fra tryll]

Hei. Vil først bare si at jeg føler med deg,-det hørtes ut som en forferdelig tøff opplevelse.

Tror også veldig på det som anonym over her skriver. At det viktigste er å kjenne på sin egen kropp og sine egne grenser. Vi er jo alle forskjellige,-det viktigste er kanskje å ha en god følelse på det en gjør. Følge "magafølelsen" så og si,- noe vi ikke lenger er så flinke til i vår kultur kanskje? Ellers sies det jo alltid at tidlige aborter er naturens måte å "ordne opp" på, når ting ikke er som det skal. Så tror ikke du skal bebreide deg selv! Lykke så mye til videre ihvertfall!! Hilsen gravid 42, venter nr 5.