Hvorfor må alle skylde på alderen min..

[Anonym bruker]

når jeg forteller om ett fryktelig slitsomt svangerskap?

Jeg er 39, og har vel hatt omtrent alle svangerskapsplager man kan få gjennom disse månedene. (Har termin om 3 uker)

Hver gang noen spør om hvordan jeg har det, forteller jeg sannheten. Det er slitsomt, vondt og jeg er drittlei, vil at jenta skal komme ut NÅÅÅÅ!!!

Da MÅ liksom alle si at det sikkert er fordi jeg er så gammel...

Mine 2 første svangerskap når jeg var 21 og 26 var helt problemfrie og gikk som en drøm.

Jeg har spurt legen om dette men han sier at det er like vanlig med disse plagene om man er 18 eller 40, alt er helt tilfeldig. Når jeg forteller dette til folk ser de bare rart på meg og himler med øynene, og det irriterer meg grenseløst!

Noen som opplever det samme?

[Emblaa]

Høres veldig irriterende ut. Må innrømme at det er sjelden jeg får slike kommentarer, selv om jeg er 38. Jeg var sykemeldt gjennom hele forrige svangerskap, og blei sykemeldt umiddelbart da jeg blei gravid denne gangen også. Sliter med migrene, ustabilt bekken (medfødt) og høyt blodtrykk i svangerskapene, og var tett oppfulgt sist. Nå er jeg i uke 16 med nummer to, og må ta det veldig med ro, men det er som sagt få som knytter plagene til alderen min, og det skulle da ellers bare mangle! Er helt sikker på at jeg hadde hatt de samme plagene om jeg hadde vært 18, 28 eller 38.

[Anonym bruker]

Sier vel sitt om de du omgåes, mener jeg. Skjønner godt hvor irriterende det er. Det er jo ikke annet enn ganske så frekt å fortelle deg sånt. Og ganske hårreisende når du tilføyer at legen sier dette kan skje alle.

Jeg hadde nesten vurdert hva slags forhold jeg hadde til sånne folk dersom de hadde behov for å sette meg på plass. For jeg kan ikke skjønne annet enn at det er det det er - behov for å sette deg på plass av en eller annen grunn. Og det er jo faktisk slemt!

[Anonym bruker]

Hvorfor tror alle at det har med alderen å gjøre?? Mye av plagene jeg har slitt med har faktisk vært sånt som "alle" i familien har slitt med. I tillegg sliter jeg med bekkenløsning, noe som ingen har hatt, men som skyldes at jeg har en fot som er lengre(eller kortere ettersom...) enn den andre,og derfor gir seg utslag i bekkenplager.

Vet jo om de som er mye yngre enn oss ( jeg er 38) og har slitsomme svangerskap og er veldig plaget både med det ene og det andre...

 

Må jo egentlig si at formmessig har dette svangerskapet vært en drøm i forhold til de andre. Har jo feks vært mye mindre kvalm denne gangen enn for fem år siden da jeg var gravid. Den slapp tom taket tidligere også. Eneste minuset er jo da at jeg har lagt på meg mye mer enn de andre gangene som følge av økt matlyst.

 

Så derfor syns jeg du skal slutte og irritere deg over alle de som bruker alderen mot deg, for vi er jo ikke klar for å hoppe i grava enda??? Det er i allefall IKKE jeg!!

 

 

[KEL1]

Hei

 

Alderen til den gravide kan sikkert spille en rolle for hvor lett/vanskelig svangerskapet blir, men jeg tror at individuelle forskjeller har mye mer å si enn alder.

 

Så jeg syns så absollutt at de som hele tiden trekker frem alder her er temmelig ubetenksomme.

 

Selv er jeg 36 og har frem til nå hatt en komplikasjonsfritt svangerskap og regner med å stå 100% i jobb frem jeg går ut svangerskapspermisjon i februar.

 

I tillegg til mors helse, livsstil og arvelige faktorer tror jeg også at svangerskapets karakter avhenger en god del av tilfeldigheter.

 

 

 

[Simarier]

Jeg tror ingen sier dette i vond mening.

 

En del av plagene fra svangerskapet tror jeg helt klart er uavhengig av alder. Men det er nå slik at når vi nærmer oss 40 så fungerer ikke kroppen like greit som da vi var 25 (tror de fleste jeg kjenner skriver under på det). Ulike vondter har dukket opp (slitasje i rygg etc), samt kanskje diverse kroniske forhold (som høyt blodtrykke e.l.). Dette i seg selv kan jo gjøre at et svangerskap blir litt mer plagsomt enn hvis man er 25 og alt fungerer perfekt.

 

For egen del er dette tilfelle med både dårlig rygg og høyt blodtrykk.

[nelliej]

jeg er 39 nå føler at dette svanger skapet har vært lettere har jo bekkenløsning men bortsett fra det har syptomene og da mener jeg alle vært mildere så ja dette er forskjellig

folk vil bare ha sine egne fordommer bekreftet

[septermor]

akkurat slik hadde jeg det da jeg gikk med nr. 1 , 35 år gammel!

Det var så rart: jeg vet jo utmerket godt om min alder. Hvorfor hadde ingen behov for å si hvor utrolig bra det gikk tross alt? Det var vel egentlig det jeg ønsket å høre: rett og slett litt oppmuntring i det hele. Selv om jeg var sliten, hadde jeg ikke kvalme, bekkenløsning, ryggvondt, høyt blodtrykk, hovne ben, svangerskapsdiabetes, hodepiner, for eksempel. Likevel denne alderen hele tiden.

Jeg vil tro de aller fleste er slitne og ønsker en slutt på graviditeten mot slutten av siste trimester. Det er en helt normal følelse uansett alder.

 

Personlig toner jeg ned eventuelle plager: det gir ikke ønsket respns. Si heller pene ting om deg selv til andre når de spør, som f.eks: "joda, tross alt ganske bra", "jeg har klart å gjennomføre ditt og datt, "jeg fikk gode tilbakemeldinger på formen hos jm sist" (der får man jo ofte noen oppmuntrende ord)

 

Lykke til, ikke lenge lenge igjen nå, så har du verdens søteste baby på armen!

 

 

 

 

[Ame65]

Hei.

Å så irriterende, men vi får trøste oss med at det er uvitenhet som skyldes disse dumme komentarene.

Jeg var 41 i mitt forige svangerskap, og da bare svevde jeg på en sky uten noen plager i 9 mnd og fikk ei velskapt jente.

Nå er jeg ni uker på vei og er 44 og er fryktelig plaget med kvalme, tretthet og krafløshet, dette kom veldig overraskende men trøsten er at det går over, ihvertfall om 7-8 mnd :-)

Det er mest tilfeldigheter om hvordan svangerskapet blir.

 

[Miss Elizabeth Bennet]

Kjenner meg veldig igjen. Og jeg er i mitt femte svangerskap MYE sprekere enn jeg har vært i noen av de forrige, og i det første var jeg bare 19. Og nå har jeg en ett-og-et-halvtåring som tar det meste av nattesøvnen, som jeg må ta mesteparten av, siden mannen min må jobbe og jeg kan være hjemme. Allikevel driver folk og sier at det er på grunn av alderen min at jeg er så trøtt noen ganger. Hadde jeg gått uten skikkelig søvn hver eneste natt i to år da jeg var atten hadde jeg gått på veggen. Nå blir jeg bare litt sliten. Og mannen min som er yngre enn meg er mye mer følsom for å ikke få sove nok.

 

Det morsomme er at det er de som er på samme alder som meg som er mest kritiske. Jeg sier ikke så mye til det, for hvis en prøver å forsvare seg blir det til at en ikke vil innrømme at en begynner å trekke på årene..

 

Herrejemini, hvis en tror at en begynner å bli inntørket allerede i tredveårsalder er det ikke rart folk svinner hen. En må da være aktiv og trene for å holde seg i form..

[Andrea3]

Hei!

Jeg jobber i helsevesenet med gravide kvinner daglig, og kan skrive under på at alder har ingenting å si for hvordan svangerskapet blir. Jeg har hatt så mange"pinglete" jenter i 20-årsalderen som kjenner på den minste ting. Eldre gravide er mye mer modne og nyanserte i forhold til plagene sine. Det jeg ser at førstegangsfødende som er litt oppi åra ofte er litt engstelige, men de er veldig motakelige for informasjon. Det er utrolig viktig å holde seg fysisk aktiv under svangerskapet og ikke ha angst for at man kjenner at det skjer ting med kroppen for det gjør det!!!

Lykke til alle sammen!

[Janice69]

Jeg fikk barn da jeg var 22, 24 og 29år, nå er jeg 40år og gravid igjen. Jeg har de samme plagene med kvalme og bekkenløsning som i de tre første svangerskapene. Det jeg merker nå er en ekstrem tretthet som jeg ikke husker å ha hatt de første gangene, og da hadde jeg itillegg små barn å ta meg av. Jeg ser dere sier det ikke er forskjell på 20-åringer og 40-åringer, men jeg vil nå påstå å si at alderen merker vi på kroppen enten vi er gravid eller ikke. Jeg kan ikke si jeg føler meg like sprek og opplagt som da jeg var 20år...gjøre dere det da? Jeg snakker nå generelt, ikke pga graviditet. Kan ta ett eks. I 20-årene var jeg sistemann som gikk fra festen gjerne i 6-7-tiden på morgenen, i dag gir jeg meg gjerne i 3-4-tiden på natten, da er jeg fornøyd :-) Så det er kanskje ikke så rart at folk legger skyld på alderen vår, selv om vi helst ikke vil høre det... ;o)

 

Lykke til!

[Miss Elizabeth Bennet]

Det var fint vi fikk et sånt innlegg som jeg mente i mitt innlegg over. Et sånt "dere vil bare ikke innrømme at dere begynner å trekke på årene"-innlegg. Det er akkurat det som er så irriterende, at man ikke blir trodd, fordi den som uttaler seg ikke har det sånn selv.

 

Jeg blir så trøtt av overbærende blikk som helt tydelig morer seg over at jeg ikke "kan innse" at jeg bør være sliten fordi jeg snart er femti.

 

Men sannheten er faktisk at jeg føler meg sprekere nå enn i noen av de andre svangerskapene mine, som var da jeg var 18, 29, 32 og 46. I de tre første hadde jeg så vondt i ryggen at jeg måtte gå på krykker. I dette og det forrige, har jeg nesten ikke hatt vondt i ryggen, fordi jeg trener korrekt, og fordi jeg stresser mindre.

 

Jeg har også mye mer overskudd fordi jeg ikke på død og liv skal drive med alt mulig annet, og jeg er mye mer tålmodig og mindre hissig og hormonstyrt.

 

Og denne gangen er det faktisk første gang jeg er gravid og har et lite barn som tar all nattesøvnen i tillegg.

 

Allikevel må jeg finne meg i andre som sitter og belærer meg om hvorfor jeg er litt trøtt innimellom. Og som smiler litt sånn oppgitt når jeg sier at jeg føler meg sprekere enn noen gang.

 

Jeg forstår godt at andre har det annerledes, men jeg skulle så ønske at folk respekte det jeg sier og ikke bedømmer meg etter hvordan de opplever verden selv.

 

Jeg vet dette er en detalj og flisespikkeri i forhold til mange andre ting, men denne tråden viser jo at det er flere som irriterer seg.