Mistet den ene tvillingen vår..

[babyimagen2011]

Hei.

 

Den 15. desember skjedde det noe fantastisk og forferdelig...

Jeg ble mamma... Og vi får bare oppleve en av guttene våre vokse opp...

jeg skulle på en helt vanlig UL kontroll, var 33+3.. Hadde før kontrollen vært på juleshopping, og skulle levere julegaver etterpå..

UL gikk greit først, alt var normalt, og guttene mine fulgte vekstkurven deres.. Respirasjon og hjertefrekvens var normal, bare trivselstegn..

Så målte legen livmorhalsen, og vi satt oss ned for å prate.. Legen, samboeren min og jeg.. Legen kikket litt på noen UL-bilder han hadde skrevet ut, og var misfornøyd med et av målene han hadde gjort..Så han spurte meg om jeg kunne legge meg på benken igjen, slik at han fikk gjort målene på nytt.. Selvfølgelig gjorde jeg det..

 

Da så vi at hjertet til tvilling2 banket svakt.. Og det ble bare svakere og svakere.. 5 leger ble tilkalt, og de målte med CTG, for å se om de fikk bedre mål.. Jeg la meg i forskjellige stillinger for å forsøke å hjelpe tvilling2.. men uten å lykkes...

Legene tok beslutningen at de måtte utføre katastrofe keisersnitt.. Det tok fra da 11 minutter før tvillingene var ute.. Leander var død når han kom ut.. De forsøkte å gjenopplive han i 50 minutter - uten hell..

Anton har det kjempebra:) En sterk gutt, som nå er kommet hjem til mamma og pappa.. Alt er bra med han

 

Det som skjedde var akutt tvilling til tvilling syndrom.. En svært sjelden komplikasjon der blodåresystemet snur i morkaka, slik at blodet til den ene tvillingen går til den andre...Dette kan bare skje med eneggete tvillinger..

 

Vi er så taknemlig for lille Anton..

men å oppleve livets største glede.. Og livets største sorg samtidig.. Å planlegge beravelse, dødsanonse, fødselsanonse på en gang.. Er umenneskelig... Kan ikke sette ord på følelser akkurat nå.. kan si at dagene er som en berg-og-dal bane...

[Anonym bruker]

Kondolerer så mye, og samtidig gratulerer så mye med lille Anton!

 

Trist å lese, og må ha vært veldig spesielt å være på ul akkurat når det skjedde, klarer ikke å sette meg inn i hvordan det oppleves!

 

Jeg har ikke vært i nærheten av å oppleve det dere har opplevd, men mistet en tvilling tidlig i svangerskapet og fødte den andre preamturt, selv om jeg mistet var jeg alikevel glad for at jeg fortsatt hadde en baby igjen.

 

Men for dere blir dette en helt annen sorg når dere må gjennom gleder og forberedelser for Anton, og samtidig planlegge det tristeste foreldre kan gå gjennom!

 

Det kommer nok til å gå mye opp og ned, og selv om dere har ett barn vil dere alltid mangle ett, men håper dere får mange lyspunkter og at hverdagen kan bli litt lettere siden dere har en sønn hos dere!

 

 

[Anonym bruker]

Så trist med din lille Leander:-( Vil på det VARMESTE anbefale deg: www.englesiden.com

 

Boken: "Små føtter setter dype spor" er også et godt tips.

 

Klems

[Kjærlighet <3]

Først av alt gratulerer som mamma :-)

 

Så veldig trist at bare en av guttene deres skal få okse opp sammen med dere. Det finnes ikke noe verre en å miste barnet sitt..

 

Ser en annen her har anbefalt englesiden.com, det gjør jeg også. Jeg har funnet mye støtte der inne etter at vi mistet jenta vår i sept-08

 

Ta dere tid til å sørge over det dere har mistet og også glede dere over det dere har ...

 

varme styrkeklemmer fra en englemamma

[ankri]

Føler med dere. Vi har opplevd det samme. Jeg fødte i uke 26+4 og den ene jenta døde like etter fødsel og den andre lå i kuvvøse og svevde mellom liv og død da vi hadde begravelse på nr en. Ikke mye gøy eller lett.

Nå er vår jente som heldigvis overlevde 1,5 år og er ei sterk blid jente. Vi må trøste oss med det barnet vi har igjen. Vi ventet eneggede tvillinger og jeg er spent på om hun som lever vil føle savn senere. Vi har jo en grav å gå til og der kan vi jo snakke om søsteren.