Jeg tenner ikke lenger på samboeren:(

[BobleKroppen]

Etter lillemor kom til verden, har sexlivet vært heler labert. Men nå har det kommet dit at jeg ikke lenger tenner på mannen min!

Lillemor er nå 7 1/2 mnd, så det er ikke lenger mulig å skylde på barseltiden... han har alltid vært mye mer opptatt av sex enn meg, men nå er det lik 0 for meg:(

Det er på en måte revnende likegyldig for meg hvor han er og hva han gjør.

Er det flere som har det sånn? Eller har hatt det sånn, og kan si om det fortsatt er håp?

[MammaTilToSmå]

Men hvis du skiller sex og det om du elsker han, hva blir svaret da? Jeg fikk barn nr 2 for 9 mnd siden og vi har hatt sex 1 gang etter det! Etter førstemann gikk det lang lang tid før jeg fikk lysten tilbake. Jeg tror ikke jeg fikk LYST før jeg sluttet å amme, etter 14 mnd. Men da kom lysten så smått tilbake etterhvert. Jeg har ingen lyst nå heller, så det er jo litt synd på gubben. Men jeg tror hormoner spiller inn her. Og det å ta vare på et barn. (eller fler!) Det er på en måte nok å ta seg til i hverdagen og man er kanskje sliten, så da blir sex nederst på prioriterings-lista. Tror vi er laget sånn fra naturens siden kanskje? Nå er det babyen som trenger deg, ikke om gubben får seg et nummer i ny og ne. Det kan man alltids komme tilbake til senere. Jeg elsker mannen min, selvom lysten som sagt er helt lik 0 nå for tiden. Det kommer nok tilbake en dag. :-)

[1]

Har også liten sexlyst etter at tulla kom til verden for 5 mnd siden, og jeg og min kjære har knapt hatt et sexliv som en følge. Forbinder feks ikke brystene med sex, men amming og nærhet med babyen, så synes nesten det er litt rart om samboer er i nærheten av de. Som følge av ammingen er det også vanlig å bli tørr, slik at det er vanskeligere å gjennomføre samleie. Har selv erfart dette. Glidemiddel er vel tingen her. Har dessuten tulla på samme rom, og ofte i samme seng som oss, og dette gjør kanskje til at sex ikke faller seg helt naturlig. Men satser på at etterhvert som man slutter å amme og kroppen begynner å falle tilbake til normalen, og jenta vår etterhvert får eget rom, så vil nok sexlivet også ta seg opp.

 

Så det er nok ikke bare du som har det slik, er nok flere enn hva vi tror som har det sånn. Kanskje litt flaut å innrømme eller prate om?

[BobleKroppen]

Skjønner godt hva dere mener, men er jo ikke at det er vondt eller ikke har tid eller ork. Jeg har IKKE lyst på han. Bare tanken på HAN byr meg nesten imot:(

 

[Gjest]

Har hatt det sånn jeg også. Nå er tulla 5 mnd. og ting har begynt å bedre seg. Jeg hadde virkelig ikke lyst på han og det skremte livsskiten ut av meg. Dette er 2. barnet og jeg visste at sexlivet ville gå opp og ned, men etter at snuppa ble født fikk jeg et skikkelig sjokk.

 

Bruker du noen prevensjon nå ? Jeg begynte på nuvaring som skal kun avgi hormoner lokalt. Sluttet på de for å se om det var hormoner, og det ser sånn ut. Etter at jeg sluttet med prevensjon (hormoner) så tenner jeg på han igjen. Jeg fortalte han også hvordan jeg følte det og jeg tror det hjalp litt også.

 

Tror det går over etter hvert.

[1]

Spørsmålet er om din mangel på lyst har med dine følelser for samboer, eller om det har med livssituasjonen dere er i, dvs grunnet fødsel, barn osv. Spørsmål du da kan stille deg er, var det slik før fødselen? Tenner du på andre? Har dere et bra forhold ellers? Viktig å finne årsaken til problemet dersom det skal kunne løses.

[Xempel]

Tar jeg feil hvis jeg mener å huske at du hadde et innlegg om utroskap for en tid tilbake?? Mannen min var utro og jeg slukte alle innlegg om samme tema, og mener å huske nicket ditt i den forbindelse..

Isåfall regner jeg med at det spiller inn på hvordan du føler fysisk i forhold til han, men skal ikke uttale meg for mye i tilfelle jeg tar feil

 

Jeg var også litt sånn overfor mannen min under graviditeten og etter fødsel, men når han da faktisk gikk hen og var utro fikk jeg meg en kraftig vekker, fikk tenkt meg om godt og lenge, og kjente følelsene blusse opp igjen, og nå har jeg faktisk lyst på han, og sexlivet har tatt seg kraftig opp. Før var jeg mest interessert i å bli ferdig, nå nyter jeg det også, så det går an!

[Sjokoholikern]

Hva med å låne bort babyen deres en kveld og ha en romantisk kveld bare dere to, med stearinlys, vin og bare kose dere... enten ute på restaurant eller hjemme i stua... Hvis du ikke har lyst til å tilbringe en kveld alene med samboeren din så burde du sette deg ned å tenke litt...?

 

Men jeg har også veldig lite lyst på sex for tiden, har en på 7 mnd og en på snart tre år. Og jeg skal love deg at energien ikke strekker til når det gjelder sex! Men jeg elsker samboeren min, og vi prøver å holde liv i kjærligheten med en romantisk kveld i ny og ne, selv om barna er hjemme, så tenner vi lys og ser en morsom film, og spiser noe godt Det gjør vi oftere enn vi har sex... Sex har man når man ikke ammer lenger, da kommer lysten tilbake for fullt

 

Jeg tror du kanskje er så "blendet" av din kjærlighet til dette nye lille vesenet du har laget, at du ubevisst har nedprioritert kjæresten din. Prøv å tenke tilbake på hvorfor du ble sammen akkurat han og hvor bra dere har hatt det sammen... Kanskje du kan lure frem følelsene dine for ham igjen? For babyen har det jo best i en trygg familie enn hos en stressa alenemor...? Fokuser på det positive, og prøv å få liv i følelsene igjen! Jeg hadde det faktisk sånn noen mnd etter jeg fikk førstemann. Jeg hadde mange tanker på om han var den rette for meg... som en over her sier, så skremte det meg!! Siden jeg hadde null sexlyst, så trodde jeg at det kom av at jeg ikke likte han lenger, men jeg "holdt ut" og så gikk det over etter noen mnd Nå elsker jeg han over alt på jord! Klarer ikke å se for meg et liv uten han...

 

Et forhold er mer enn sex, selv om det er ganske viktig. Men jeg tror nok at det er en periode de fleste går igjennom etter å ha fått barn.

 

Men du sier at det er revnende likegyldig for deg hvor han er og hva han gjør.... Mener du det? Ingen savn etter ham? kanskje dere er for mye med hverandre og at dere trenger en liten pause for å kjenne at dere savner hverandre...?

 

Nok fra meg, det ble litt langt her, men det var fordi jeg kjente meg igjen!!

[duogjeg og vitre]

Noen ord fra ei som er i en helt annen situasjon, men kanskje ikke så langt unna likevel.

 

Samboeren min gjennom 8 år har gjort det slutt, fordi han ikke hadde kjærestefølelser lenger. Jeg føler meg skuffa og lurt.

 

Har ei på 7,5 mnd og vi prøvde i ett år før jeg ble gravid. Jeg spurte han hvor lang tid det hadde vart, så sa han at "for å si det sånn, så har det vært mye babyprat de to siste årene". Jeg var nok vel opptatt av dette, men det må man jo også regne med at det blir litt barneprat.

 

Han sa at han ikke savna sexlivet, men visste ikke om han var blitt for vant med at det ble lite eller at sexlivet fikk en knekk.

 

Så jeg burde nok også vært flinkere til å sett ting fra hans side, kan jo tilfredsstille han på måte uten å ha direkte samleie.

 

Jeg trodde vi hadde et trygt forhold og kanskje vi tar hverandre for gitt da vi har vært lenge sammen - men slik kan det altså gå

 

...at det rett og slett blir nok for mannen også. Vet ikke hva som er rett eller galt i slike situasjoner, men det er jo slik at menn kan bli deprimerte de også og føle seg tilsidesatt..