hvor skal barnas julegaver være?

[debatt1]

Har to barn på 9 og 11. Når disse får julegaver av farens og stemors familie forlanger de at disse skal være hos far. Men unga vil jo selvfølgelig ha de nye klærne, smykker og toalettsakene hjemme. Det er jo gøy å vise fram det nye på skolen o.l. Hva ville dere gjort i en sånn situasjon? Takk til de som vil svare, jeg blir bare så lei meg på barnas vegne...

 

[debatt1]

Dytt... Hjelp meg da folkens. Det finnes vel noen med egne meninger om dette her???

[Meg og 2 små i magen : p]

Hei debatt1. Det er en vanskelig diskusjon det der. Mannen min har en gutt på 8. Vi ser helst at ting han får i bursdag og til jul fra min familie og hans blir her hos oss. Med den grunn at da har gutten endel artige ting han kan glede seg til å leke m når han er her. Har vi han i julen, kommer det ikke en eneste gave hit som er fra biomors familie/stefars familie. De gavene beholder han hjemme, og om han har m seg et playstationspill, leke, dvd el.l får vi klar beskjed om at den skal sendes m hjem når helgen er over. Så her praktiserer vi det slik, men det er ikke barnet alltid enig i, så forstår deg også. Etter min mening så spiller det ingen rolle hvor ting og tang er. Det er tross alt barnet sitt, ikke vi voksne. Men da er det viktig at ting både fra mor og far sendes rundt, ikke bare ting fra far, og ikke noe fra mor Hvorfor gjøre det lett når man kan gjøre det vanskelig. Det ligger noe i det Lykke til!

[debatt1]

Takk for svar;) Hadde det vært opp til meg, kunne ungene tatt med seg fram og tilbake. Men det er ikke greit for de andre. Dette har også resultert i at barna ikke vil være der i jula. Også blir det til at jeg "vrir" unga så jeg får min vlije. Skulle ønske det var en av ditt slag hos min motpart, så kansje ting kunne løst seg. Du virker til å tenke på barnas beste, Det er flott. Hyggelig at du tok deg tid til å svare. Fler med meninger???

[Anonym bruker]

Vi har på mange måter samme "problem" og til og begynne med ble ting sendt med til mor, men vi så det aldri igjen og derfor har vi blitt strengere på det. Hovedgrunnen til det er at barna sier de kjeder seg hos oss når lekene deres ikke har blitt med tilbake og det gidder vi ikke når de faktisk har fått fine ting til å ha nettopp hos oss. Og det har blitt vår måte å tenke på barnas beste på.

[Anonym bruker]

hei

 

god jul :-)

 

mine barn er store (16 og 12) så du får ta det i betraktning når du leser mitt svar.

 

forrige jul feiret barna med sin far og samboer, og jeg lot barna ta med alle gaver til far, og selv om de fikk flott sengetøy fra min familie med innbrodert navn så lar jeg barna ha disse hos far, og alt det andre de fikk også.

 

nå er det slik at hun på 16 år bor hos far for det meste og hun yngste er like mye hos meg som hos far. Det kunne ikke falle meg inn å bestemme over ting mine barn får?!

 

I år var barna her, og det er helt naturlig at hun på 16 tar med seg sitt hjem, men hva hun på 12 gjør får hun til enhver tid avgjøre selv

 

er det ikke vanskelig nok for barna å ha foreldre som ikke lever sammen om vi ikke skal diskutere slike småting?

 

jeg synes det er smålig av foreldre som ikke klarer å sette seg selv og sine meninger til sides og la barna bestemme slike småting selv. Husk allerede fra de er 2 - 3 år så kan de fint få lov til å bestemme bitte litt selv, så får vi voksne bestemme ting som det er viktig at vi tar ansvar for

 

lykke til med videre samarbeid med far

[debatt1]

Takker for alle svar. JEG skal ihvertfall gjøre mitt for at samarbeidet skal fungere. MEN vi er bare mennesker, og trenger litt innspill fra andre, og deres erfaringer innimellom:-)

[Anonym bruker]

Jeg synes det er helt naturlig at gaver fra mors side blir hos mor, og gaver fra fars side blir hos far.

 

Ikke når det gjelder små leker man lett kan ta med frem og tilbake, men som en hovedregel. Niesa mi bor halvt hos far (min bror) og halvt hos mor, og det er ærlig talt ganske kjedelig (for meg) at alle de fine klærne jeg kjøper til henne "forsvinner" til mor (far leverer i skikkelige klær, og får tilbake i gammel stygg body og strømpebukse). Alle lekene vi (farssiden) kjøpte før de flyttet fra hverandre tok mor med seg, da er det ganske naturlig at vi heretter vil at ting vi kjøper blir hos far?

[Miss Misantrop]

En gave er noe man gir fra seg og ikke lengere kan bestemme over. Hvis dere ønsker at barna skal ha noe å leke med hos dere kjøper dere ting til huset som skal bli i huset. Dette er da ikke julegave eller bursdagsgave. Gi bort og ta igjen pipelort.

[Anonym bruker]

Akkurat det lar jeg sønnen min bestemme selv. Det er hans ting, og han tar med seg sakene frem og tilbake som han har lyst til. Han får påminnelser om det er noe han vil ha med bare.

 

Shoppingen er langt større hos min familie enn hos barnefarens, og gutten får MYE mer fra "oss". Jeg forsøker heller å påvirke ham til å fordele lekene sine mellom hjemmene enn at han skal samle opp på et sted. Han skal jo leke og ha det gøy begge steder. Jeg ønsker ingen popularitetskonkurranse mellom hjemmene.

[Harefrk1]

Jeg har ei datter på sju år, siden barnefaren er mye borte i jobbsammenheng, er det derfor ikke noe system i samværet. Vi har derfor kommet til enighet om at klær som hun får i gave fra hens side av familien tar hun med hjem, slik at hun får en sjanse til å bruke det også. Leker blir igjen hos "giver-familien" mens større og dyre ting som ski, sykler, DS etc får hun ha hjemme, så tar hun det med til far etter behov, uavhengig om hvem som har betalt for dette...

 

Nå er det slik at når julen feires hos meg, får hun julegaver fra min famile. Hans side sender ikke fra seg. Når julen feires hos han får hun med seg gavene fra oss, jeg vil gjerne at hun skal på julegave fra mamman sin på julaften jeg, og det samme mener mine foreldre og søsken også... Litt annet problem, men i samme sjanger

[Anonym bruker]

Slik har det vært hos oss: 1 jul meg min kjæreste feira jul sammen med mine og hans barn. Kun gaver fra fars familie og min familie. Vi beholdt sengesett så barna fikk å ha på sine senger. Mor drit sur fordi ho ikke fikk alle gavene til sin heim. 2 jul . Barna feira hos mor. Vi sendte alle gavene med barna til mor fordi vi tenkte at barna ikkje trenger å feire 2 dager med gaver. Ingen gaver sendt med barna til farsheim.Vi veit fremdeles ikkje kva barna fekk til jul det året. Jul 3. Barna feira jul hos oss, nå bor vi sammen og har 1 fellesbarn også. Kun gaver fra far og min familie. Barne fikk ta med dei gavene som dei ønskte til mors heim. I år skal barna til mor og da sender vi ingen gaver til julaften med barna. Dei skal få opne dei når dei kjem til oss i romjula, fordi barna treng nokre av gaven hos far også. Dette er slike ting som vi har ønskt at barna skal få, fordi dei treng det når dei er hos far/oss. Da kan vi ikkje sende dei til mor og aldri sjå noko av det. Trist for barna? J a det er det.Men slik må det desverre bli.

[Anonym bruker]

Gavene som åpnes her, blir her. Gavene som åpnes hos mor, blir hos mor. Funker helt fint og ungene er fornøyde.

Vi har prøvd et par ganger at de tar med seg tingene til mor, men da kommer de aldri tilbake hit. Var nå det meningen da?

Dette er et system vi har blitt enige med både mor og barn om.

 

Å ha ting hos far gir faktisk en hjemmefølelse, unga føler at de bor her de helgene og feriene vi har sammen.