Legen min sa jeg kunne få smertestillende dersom de ikke var opptatt...

[Anonym bruker]

Hva om de er opptatt da? "Ja nei, da måtte jeg klare meg uten. Det er i utgangspunktet ikke nødvendlig med smertestillende, kvinnekroppen er laget for dette" fikk jeg beskjed om.. Dette er samme legen jeg måtte krangle meg til 3 dagers sykemelding da jeg hadde bronkitt, svangerskapskvalme og slet med mye hodepine. "Det er ikke noen sykdom å være gravid!" sa han.

 

Jeg hater legen min....Han får meg til å føle meg sutrete og masete. Jeg gikk med bronkitt i 2 uker før jeg turte å ringe han, var redd han skulle avfeie meg igjen.

 

Når jeg spurte om ca. hvor mange som revner ved en fødsel fikk jeg beskjed om at han aldri hadde opplevd at noen hadde revnet ved fødsel. Kan det være sant? ALDRI opplevd? Og han har visst jobbet som lege i over 20 år.

 

 

Jeg er redd for:

 

- Å revne underlivet

- Måtte bruke sugekopp/tang for å få ut ungen

- At jeg må være naken

- Å si ifra til jordmor/lege om dette, de syns jeg er unormal

- Å være på sykehus alene:( Vil så veldig gjerne ha samboeren min der med meg. Jeg hater sykehus.

- Å bli overkjørt.

 

 

Men det er det ingen som vet, for jeg tør ikke si det til de... Har forsøkt å fortelle de det, men de avbryter meg og sier at jeg ikke må engste meg, dette er naturlig.

 

 

Jeg vet det inne i meg at barnet mitt har det bra, så jeg engster meg ikke for det. Men alt annet..

 

 

 

[mooch]

Bytt lege med en gang. Det er superenkelt:

 

Du kan bytte fastlege via internettsiden MinFastlege eller ved å kontakte fastlegekontoret på telefon 810 59 500.

 

Så ringer du sykehuset hvor du skal føde og ber om en samtale med en JM, si at du gruer deg masse for fødselen og trenger å snakke med noen.

 

Det er viktig at du får sagt fra om disse tingene på forhånd slik at JM som har ansvaret for deg under fødselen kan hjelpe deg på best mulig måte. Ta med deg mannen din eller en vennine til samtalen hvis det hjelper.

 

(og du er IKKE unormal)

 

Lykke til!

[Gjest]

Akkurat som jeg skulle sagt de selv da jeg var gravid. Hadde samme lista med ting jeg var redd for, og holdningen til legen din er helt håpløs i forhold til å takle ei redd jente...

 

Jeg anbefaler å gå til jordmor, gjør du det? Hun er ekspert på fødsler, det er ikke en fastlege... Fastlegen min er kjempehyggelig, men hun har en "get over it"-holdning til fødselsangst. Derfor begynte jeg å gå til jordmorkontroll annenhver gang. Der snakkes det om fødse og følelsene dine rundt det, uten at du må ta opp temaet. Og en god jordmor lytter i stedet for å avbryte og fortelle om hvor naturlig alt er.

 

Min jordmor skjønte fort at jeg var over normalt redd forfødsel og henviste meg til samtaler med angstjordmor på sykehuset. Det var veldig godt å få snakke med noen på sykehuset som kjenner rutinene og kunne gi meg svar på alt jeg lurte på. I tillegg fikk jeg forsikringer om at jeg ikke var survete eller rar og at det er mange som er i samme situasjon.

 

Jeg var heller ikke bekymret for babyen, for alle undersøkelser viste at han hadde det bra. Men jeg hadde det ikke bra, og følte følte meg veldig egoistisk som tenkte bare på meg selv... Det må du ikke gjøre!

 

Anbefaler at du tar kontakt med jordmor eller direkte med sykehust og sier at du vil snakke med noen som er flinke med fødselsangst. Da vil de sannsynligvis "hale" det som plager deg ut, sånn at du slipper å være pådriveren i samtalen

 

Lykke til! Jeg vet at det er tungt å ta tak i, men det føles så mye bedre når du vet at noen virkelig hører deg og ønsker å hjelpe deg.

[Gjest]

Enig med mooch: Ta om mulig med deg noen som vet hvordan du har det - hvis noen vet det. Det hjelper å ha noen til å snakkefor deg, hvis du selv blir tom for ord... Min første samtale sa jeg nesten ingen ting, men bare gråt. Jeg kom bare med enkeltord , mens samboeren min sto for snakkingen...

[Anonym bruker]

Ja jeg er fullt klar over at jeg burde bytte, men vet ikke hvem jeg skal bytte til! Har vært hos jordmor en gang. Da gråt og gråt jeg. Og det eneste jeg fikk frem var at jeg var sliten av det her...! ikke så greit alltid å sette ord på ting. Jeg skal gi det et nytt forsøk neste gang. Er 25 uker på vei, så har vel fortsatt litt tid.

 

Takk for gode ord.

 

 

[Anonym bruker]

Stakkars deg! Du er ikke alene - vi er flere i denne båten. Jeg hadde en lite hyggelig førstegangsfødsel, som jeg forøvrig ikke gruet meg til i det hele tatt. Denne gangen er det derimot annerledes. Jeg har tatt kontakt med fødeavdelingen og går nå til jevnlige samtaler med jordmor som er ekspert på å bistå kvinner med fødselsangst. Gjør for all del dette, du også! Ikke vent eller la evt. bytte av fastlege stoppe deg fra å ta kontakt direkte med fødeavdelingen.

Lykke til!

[Anonym bruker]

Hei!

 

Denne legen her, må være syk. For han nyter tydeligvis makten sin som lege. Jeg vil tro at du kan slå opp i Gule Sider på leger, lukke igjen øynene, peke og si stopp - så finner du en lege som vil komme til å støtte deg bedre enn dette fjolset.

 

Som andre også sier her, jordmødre er også bra.

 

Ta en runde og ring litt rundt og vær KRITISK. Du har rett til å være det. Du går dit for å få en tjeneste, råd og støtte, og du har all rett på å få det! Ikke ta den første og beste. Det er ditt svangerskap. Tillitt er VIKTIG!

 

LYKKE TIL!

 

 

[Anonym bruker]

Ta kontakt med sykehuset ditt, dere har de ofte folk som jobber med nettopp fødselsangst.

 

Blir gal av alle disse fødsler et naturlig arrgumentene. Det er naturlig å få hull i tennene også, men når tannlegen spør meg om jeg vil ha bedøvelse svarer jeg jo ja... Faktisk så spurte tannlegen om jeg hadde lav smerteterskel, og når jeg svarte ja. Så sa han da anbefaller jeg bedøvelse.

 

Så da tenker jeg at det kanskje er lurt med smertestillende under fødsel også... Men det er mulig at det er jeg som er rar;)

 

Lykke til, jeg har hatt veldig finne samtaler med jordmor på St.Olav i Trondheim. Der har de egene jordmødere som jobber med fødselsangst, slik at de vet hva de skal gjør og si...

[Anonym bruker]

JEg vet ikke om det hjelper men her er noen ord fra ei som har født og revnet tre ganger :-)

 

-Har aldri hørt om noen som ikke har fått epidural på sykehuset pga at ikke legen har hatt tid :-) Jeg har brukt det alle tre gangene og det er himmelrike! Stikkstedet på ryggen blir bedøvet først så det er ikke mer smertefult å ta det enn en vanlig sprøyte. Det eneste jeg syntes var slitsomt var å måtte sitte på kanten av sengen og vente på stikket. Man har jo veer mens man sitter der som oftest... Men det er et par tre minutter, så tar det ca 15-20 minutter for at bedøvelsen skal virke, og DA er man i himmelen!

- Det er faktisk endel som revner i underlivet, det har jeg selv gjort tre ganger, (ikke totalruptur, som er ekstremt sjelden, men såpass mye at jeg har sydd i ca en time etter fødsel) Har ikke merket at jeg har revnet noen av gangene, syinga har gått smertefritt (man får jo bedøvelse når man syr) og stingene har grodd uten problemer og jeg har ingen men av det nå.

- De måtte bruke sugekopp nå med sistemann, det gikk så fort at ikke heller det merket jeg noe mer-smerter av.

-Naken bør du da ikke være, sykehusskjortene er stooore og dekker det meste, men jeg kan nesten love deg at når du først ligger der så bryr du deg ikke ;-)

 

Det er så vanlig at man er redd for dette, så jeg håper du får hjelp av en god jordmor til å snakke om det... LYKKE TIL!

[vann123]

Det er helt riktig som legen din sier at graviditet ikke er en sykdom - men DET betyr ikke at man ikke kan bli syk av å være gravid! Både angst, og stress og andre "ikkefysiske" ting er like alvorlig, eller mer alvolrlig egentlig når man er gravid som når man ikke er gravid! Jeg har vært sykemeldt i begge mine svangerskap, pga kynnere/ tidliger rier, og nå sist også pga bekkenløsning. Jeg har definitivt holdningen at graviditet ikke er en sykdom, men kroppen sa bare stopp. Min lege har vært fantastisk hele tiden, så hvis du er i Bergen kan jeg gi deg et tips om hvem du bør bytte til :-)

[Anonym bruker]

Er helt enig i at graviditet i selg selv ikke er en sykdom. Og jeg har heller ALDRI i mine 10 år i arbeidslivet vært sykemeldt, men akkurat da trengte jeg det veldig følte jeg. Var helt knekjørt. Hosta og harket hele tiden, var kvalm, sovnet klokken 8 hver kveld, og i det hele tatt. Dere vet nok hva jeg mener! Ønsket 3 dager 100% sykemelding og 20% i 2 uker etter det. Bare for å ta det litt rolig for å komme meg igjen. Har en veldig resultatorientert jobb, med mye overtid og stress. Men det var helt uaktuelt for legen. Jeg kunne få en tilretteleggings greie. Som forøvrig ikke hjelper meg et spor. Nå etter juleferien derimot føler jeg meg mye bedre! Så deilig med noen dager fri.

 

Skal på kontroll igjen nå snart, men etter den tror jeg at jeg bytter lege. Får bare ta en tror jeg. Håper bare den nye legen er litt mer behjelpelig.

 

Innlegget var opprinnelig skrevet for å få ut litt steam. Veldig hyggelig å få så mange gode tilbakemeldinger.

 

Når det gjelder selve fødselen har jeg har bestemt meg for at ved neste jordmortime, så går jeg ikke før jeg får noen litt klare svar på ting! Samboeren min har sagt han kan være med også

 

Skulle så inderlig ønske jeg bare kunne våkne en dag, så var babyen der. Og det er vel det som frister sånn ved keisersnitt for mange. Aberet er jo at man ved keisersnitt må være på sykehuset så lenge, babyen kan få pustevansker, og det tar lengre tid for å komme seg igjen. Vil jo ikke at babyen min skal ha 50% større sjansse for astma heller!

 

 

 

[Sweet Georgia Brown]

Detta var fint att läsa! Tack!!

[Anonym bruker]

Bare en liten korrigering: Jeg tror ikke noen ber om keisersnitt fordi det frister... Det er i forbindelse med fødselsangst en løsning for de som føler at en vaginal fødsel er helt uoverkommelig. Og man våkner ikke bare opp til en baby. Ved et planlagt keisersnitt er man våken og ligger fullt bevsst med åpen buk. Jeg tror ikke det er en situasjon noen ønsker seg hvis de ikke ser det som eneste utvei.

[Anonym bruker]

Beklager, litt feil ordvalg fra min side. Er helt enig at det ene eller det andre frister minimalt. Vi kan si det beste av to onder om du vil.

 

Hl