Gå til innhold

Gi opp ammingen etter bare 9 dager... Føler meg som verdens verste mor... :(


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg vet den første tiden er utrolig tøff, og det jeg går igjennom er sikkert ikke noe anderledes enn hva alle andre går igjennom, men;

 

Nå er jeg så utrolig sliten... lille frøken bare gråter hele tiden, og det eneste som får henne til å slutte er mat..

Jeg ammer og ammer hele døgnet, og sover omtrent ikke.

Det som er ille, er at lillefrøken ikke sover heller... Hun dupper av i 20minutter max, også er det på'n med gråting igjen. Sånn er det hele døgnet, natt som dag. (er jeg heldig sover hun kanskje max! en time i strekk på dagen..)

Jeg har vært veldig på at jeg skal være"flink" å fullamme, og at bf da skal vekke meg hver gang hun skal ha mat så jeg får ammet henne. Men, nå allerede etter 9 dager har dette tappet meg helt for alt. Jeg føler jeg er en dårlig mor fordi min melk kanskje ikke er bra nok fordi hun trenger påfyll hele tiden. Jeg føler meg som en dårlig mor fordi hun aldri sover, og gråter hele tiden.

De siste 3 dagene har jeg ikke gjort annet enn å gråte selv, og jeg er så utrolig sliten.. Bf gjør så godt han kan, trøster, vugger og går, men det virker ikke som noe hjelper...

Og om snuppa først sovner, våkner hun med en gang vi prøver å legge henne ned på sofaen / i vugga / i vognbaggen.

Hun må ha kroppskontakt med oss hele tiden, og det virker som hun aldri sovner helt inn for hun våkner av de minste bevegelsene. :(

Så, for at vi rett og slett skal få tatt ting litt på skift nå, vurderer jeg å begynne å pumpe meg, og gi henne både mm og mme på flaske... Ammingen har blitt noe jeg virkelig gruer meg til, å jeg begynner å gråte bare av tanken på at hun snart våkner igjen, og må ha pupp på ny...

Det er godt mulig jeg er svakere enn de fleste, som vurderer dette allerede, men jeg vet virkelig ikke hvor jeg skal gjøre av meg, og jeg er livredd for at disse barseltårene skal bli fødselsdepresjon..

Skrevet

huff, det er ikke kjekt når allt bare ser håløst og vanskelig ut. om du skal fortsette å amme eller ei er at valg bare du kan ta. du bør gjøre det du syns er rett for deg og ditt barn og hvis det er å gå over til mme så gjør du det. du blir ikke en dårlig mor av det! det er viktigere at bebbisen din har en lykkelig mamma som er i stand til å gi omsorg og kjærlighet enn en som ammer av skyldfølelse og "plikt"......

hvis du har lyst til å forsøke noen dager til så er det sikkert noen flere tips du kan få her. personlig så ville jeg anbefalt deg å prøve litt tiil, men føler du at dette ikke går lenger så er det kanskje like greit? jeg syns nå ikke at du blir noen dårlig mamma, du skal alltid gjøre det du selv syns er best for deg og dine, hva andre mener skal du bare "drite i;)".

sjekk ut flaskeposten.org

 

uansett, masse lykke til

 

 

Skrevet

Har lit erfaring. men ikke nok. Men når det ser som det svarteste så er det bare og ikke gi opp. Vi ser tilbake på selv på 2 - 3 uker som var et H.... men nå er 4,5 mnd senere er det bare så bra med alt :) lykke til

Skrevet

Kjenner meg veldig igjen i det du skriver, første tre ukene var jeg så sliten at jeg kun klarte å gjøre det mest nødvendigste.. men så gikk det over og energien kom gradvis tilbake og jeg kunne glede meg mer over babyen.Kunne sitte tre timer med babyen på puppen... han klarte ikke å ta puppen ordentlig så han skrek og puppet og sov bare halvtimersdupper. Ingen som snakker om at man kan ha det sånn så jeg følte meg jo bare mislykket... men tror faktisk det er ganske vanlig. Er ikke sikkert det blir bedre med flaske for det er jo deg babyen vil ha, ikke noen andre. Og puppen er jo mye trøst og kos også, selv om du blir ufattelig sliten. Når jeg satt der med melkespreng, uten sminke og ringer under øynene var det en jordmorvenninne som sa at jeg måtte gi det 14 dager før jeg ga opp, det var den tiden det tok mente hun.. så jeg telte jo dager for hvis det ikke ble bedre innen da så sluttet jeg.. men det ble det faktisk. Så da kunne jeg jo ikke slutte for da merket jeg jo hvordan det gikk seg til...:)

Skrevet

Jeg holdt også på å gi opp, men endte faktisk opp med å fullamme til hun var 5 mnd. Hun har lagt mer enn godt på seg hele veien. Nå er hun snart 6 og fast føde er på full fart inn. Jeg vet ikke helt hvorfor jeg endte opp med å fortsette, men jeg ble vel litt sta - og vet fortsatt ikke helt om jeg valgte rett. Men tiden fløy liksom av gårde, og plutselig var det ikke så lenge til hun var 4 mnd, og så snart 5 mnd. osv, så gikk det bare. Vi har kost oss mye med ammingen etter at hun ble rundt 8 uker, før det var det meste ganske dritt...

 

Jeg var sår, hadde betennelse, abcess, hun klarte ikke suge skikkelig, ble aldri mett osv, osv... Men jeg lot henne spise når hun ville ha og så lenge hun ville, de to-tre første ukene satt jeg med ungen i puppen lenket til tv'en, med en bok på ammeputa ;p... Mannen hentet vann, trøstet, tørket tårer osv. Det som fikk snuppa til å sove her var enten et teppe tett tett rundt henne, å sove på brystkassen til en av oss mens vi satt i sofaen eller lå i sengen. Man sover ikke så godt, men man sover i alle fall. Bæresjal var sånn sett genialt, da slapp vi å være redd for at hun skulle trille av oss hvis vi sovnet sittende i sofaen - og det gjorde vi masse. Vi fikk vårt litt sent, men på nestemann blir det bæresjal fra dag en!!

 

Uansett hva du ender opp med - de første månedene er ganske kjipe når de står på, men det er faktisk deler av dem man savner også :) Hun vil aldri være så mye nær dere som hun gjør nå, hun er ikke kålorm og vrir seg unna kosen, og om hun må sove på dere så er det nå dere kan gjøre det, plutselig er hun fort stor - det er en av de tingene vi snakker ofte om at vi gleder oss til med en ny en :)

 

Uansett er det ditt valg, og du vet hva som er best for dere.

 

Stor trøsteklem fra ei som vet hva du går igjennom!

Skrevet

jeg har svart deg på ammedebatten

Skrevet

Vi hadde det også tøft i begynnelsen. Sleit med ammingen, snuppa fikk ikke ordentlig tak og begynte fort å grine når det ikke gikk. Følte ikke hun fikk nok mat, tenkte at jeg sikkert hadde dårlig melk osv. Fikk ikke i meg mat en gang, ble enda mer bekymret for melka pga det og det hele ble en ond sirkel. Vi var på sykehuset i nesten ei hel uke pga dette. Så, etter kanskje 2 uker, hvor alt bare føltes som kaos begynte det så smått å ordne seg. Snuppa fikk mer og mer tak, følte hun spiste bedre og bedre. Hun kunne til og med sovne andre steder enn i armene våre...!

Men jeg var på nippet flere ganger til å gi opp i begynnelsen..

Råder deg til å vente noen dager til, "forvent" kaos i en uke til f.eks, så "vet" du hva du går til. Bebisen blir flinkere og flinkere jo større de blir, til sugingen, det er en treningssak for dem også.

Men - går det ikke så dropper du hele greia, og begynner med flaske. Med god samvittighet! Du må heller mamme enn å amme.. :)

Skrevet

 

 

Uff, jeg kjenner meg igjen, det er mye tøffere enn man kan forestille seg. Ta kontakt med ammehjelpen eller noen du stoler på! Den første tiden er utrolig tøff, men det går over - og da blir det faktisk praktisk og enkelt å amme. Flaske kan også føre med seg problemer som gråt og kolikk, så greit å ikke vite at det nødvendigvis løser alt.

 

 

Lykke til!

 

Skrevet

jeg skrev vel selv et slikt innlegg når han var i ca samme alder som din. Det blir bedre. Jeg vet at det ikke hjelper så mye å høre det nå kanskje, men har du melk? Da vil jeg anbefale deg ikke å gi opp. Melken din er ikke dårlig, det skal du ikke tenke på. Jeg har delammet helt fra starten og nå er han syv uker. Jeg synes det er helt grusomt ikke å fullamme, men sånn er liv laga for oss i hvert fall.

Jeg ga flaske helt fra starten av og har nok hatt endel ekstra problemer pga dette, men hadde jeg vært deg ville jeg begynt med en flaske mme på kveldstid så du får sovet litt. Det har ingen hensikt å ha en utslitt mamma, det er ingen av dere tjent med.

Som noen andre påpeker, flasking er overhodet ikke lettere. Jeg gjorde/gjør, ikke noe annet enn å amme, pumpe og flaske, og tro meg, det tar all tiden du har.

Sterilisering av flasker, stress med å alltid ha nok mme i huset, og luftsmerter og gulping og stresse med sugeforvirring så vil jeg absolutt ha valgt amming foran flasking hvis alternativet var der.

 

 

En annen ting, vi sliter fortsatt med at han bare vil sove på meg, egentlig fanget til hvem som helst. Med en gang han blir lagt et annet sted så våkner han. Det er kun etter x antall flasker og utmattethet han vil sove lenge og alene i bagen sin, vel og merke ved siden av meg. Noe annet er uaktuelt. Han er syv uker nå og jeg går bare og venter på at det skal bli bedre, men nå har jeg faktisk vendt meg til det. Han gråter nok mye mindre enn mange andre barn siden han konstant er limt til meg, så det er i hvert fall en mager trøst.

De sier det blir bedre etter hvert :D

Skrevet

Hei kjære deg!!

Du har fått mange oppmuntrende og positive svar allerede, men jeg fikk lyst til å svare deg litt annerledes.

 

For det første, du er IKKE svakere enn alle andre, og jeg skjønner så utrolig godt at du er sliten, oppgitt og redd for at ting aldri blir bedre. Det er en vanvittig belastning du går gjennom nå, med så lite søvn når alt er nytt og skremmende, og rett etter en fødsel. Man kan aldri forestille seg denne situasjonen uten å ha opplevd det.

Jeg kjenner meg igjen i redselen for fødselsdepresjon, og hadde sjøl ei helsesøster som stressa veldig med at dette måtte vi være obs på, ble det værre nå så var jeg skikkelig i faresonen osv. Men ikke være redd for dette!!! Det er en heeelt normal reaksjon, jeg garanterer deg at etter noen dager/uker til, og særlig når du begynner å få sove noen timer i strekk igjen, så blir alt annerledes. Det er ikke rart du gråter og er fortvila, du er sliten og alt er tøft nå, men det kommer snart til å bli så mye bedre!!:)

 

Det jeg gjorde var det motsatte av det alle andre her sier. Jeg begynte å pumpe for å finne ut om babyen virkelig fikk i seg mat, han sleit i tillegg med sugeteknikken. Først ga vi mm av kopp, men gikk over til flaske bare etter noen dager. Dette funka kjempefint! Dessverre klarte jeg ikke å øke melkeproduksjonen, sjøl om jeg pumpe reglemessig og ofte, så etter 14 dager begynte vi å gi mme på kvelden. Så du kan godt si at jeg ga opp, men jeg skal love deg, hvis jeg fikk velge på nytt ville jeg gjort det samme!! Babyen vår ble rolig, fornøyd og sov mange timer i strekk. Jeg fikk hvilt ut og føler meg nå som verdens lykkeligste mamma!! Det å pumpe, gi flaske og evt mme nå betyr heller ikke at du gir opp amming for alltid. Etter noen uker, da jeg fikk igjen krefter og så lyst på livet begynte jeg å legge til gutten vår igjen i stedet for å pumpe, og melka tok seg opp sjøl etter så lang tid. Nå er ikke jeg noen "melkeku" så nok til fullamming ble det aldri, men jeg ammer fortsatt, junior er nå 11 uker.

 

Ikke se på det som nederlag om du prøver flaske for å forsikre deg om at babyen får i seg nok mat, og dere begge kan få litt søvn. Du kommer til å finne din måte å gjøre dette på, og alt blir bedre.

Ønsker deg masse lykke til!!!!!

Skrevet

Hadde det på mange måter veldig likt deg! Hadde ikke noe såre brystvorter, betennelse eller noe sånn, men syns jeg ammet hele tiden. Lå i senga på natten og ammet. Så sovnet han oppå puppen og våknet et kvarter senere og skulle ha mer. Og prøvde jeg å legge han i kurven våknet han enten med en gang eller etter fem minutter. Trodde eg skulle DØ av utmattelse, og hadde lyst å kaste ungen i veggen av og til. Nå er han syv uker, og alt er veldig annerledes!!!

 

For det første ga jeg han smokk etter en uke. Mye av griningen og puppingen kom nok av et helt ekstremt behov for å suge. Den dag i dag suger han febrilsk på smokken (slik at du nesten hører det i andre enden av huset) etter et realt måltid.

 

Så introduserte vi mm på flaske. Jeg pumpet meg og pappaen fikk mate han for noen av måltidene på nettene i helgene. Jeg fikk sovet, og småen spiste bedre og sov lengre intervaller. Har en teori om at når han ligger i nærheten av meg, så lukter han maten konstant, og derfor blir forstyrret av det. Søvnen gjorde underverker, og ga meg energi til å komme meg gjennom nok en uke.

 

Fikk også nok energi til å fortsette å prøve å legge han fra meg. Begynte på sofaen på en skinnfell ved siden av meg. Så la jeg kurven ved siden av meg. Nå sover han faktisk i kurven sin på natten! Sovner gjerne ikke før klokka to, men sover da gjerne til seks for et måltid, og så til klokken ni eller ti. Helt fantastisk forbedring. Og dette med soving alene skjedde på en måte litt sånn over natten. plutselig aksepterte han å ligge der!

 

Og sakte men sikkert blir måltidene sjeldnere også. Tenkte en stund at flaske måtte være mye lettere, men de fleste sier jo at det er helt omvendt. Så jeg er glad jeg holdt ut. De første ukene er TØFFE, jeg var i hvert fall ikke helt forberedt på det. Og var sikker på at jeg var på vei til å få en skikkelig fødselsdepresjon. Hva du vil gjøre må du bare vurdere selv, men kan bare si at jeg forstår følelsene dine kjempegodt, og du er IKKE alene. Kan kanskje være en trøst i de sene nattetimer, når alt føles håpløst?

 

Ps! Sjekk på helsestasonen at han legger på seg tilstrekkelig, så kan du utelukke muligheten for adu ikke har nok melk!

 

 

Skrevet

Drikk ammete, gi smokk når du mener babyen er mett og selvsagt vil de ha nærkontakt den første tiden.. kaldt og skummelt ute i verden:)

Blir lettere med tiden det! Bare nyt det, om noen måneder er det bare leking som gjelder:P

Prøv å sov ved siden av ungen, så de kjenner lukta og varmen.. så får du sove også.. Uansett, melkeproduksjonen tar tid å få igang og de har mange økedøgn de første ukene.. Bare å henge ut det, kommer seg til slutt..

Men lykke til uansett hva du velger å gjøre:)

 

Skrevet

kolikk vises vel ikkeså tidlig?

Skrevet

Jeg grøsser når jeg tenker på den første tida, syntes det var følt og gråt daglig ganske lenge. Ga opp amminga etter 8 uker - skal ikke kjede deg med detaljer om hva som ikke funket, men må medgi at livet ble svært mye bedre da jeg aksepterte at det ikke gikk. Håper det ordner seg for deg - det blir kjekkere og lettere etterhvert, uansett om du fortsetter å amme eller om du gir opp! Om du som meg ender opp med å gi opp - husk at det å være mor ikke primært ligger i å amme. Selv om jeg er en flaskemor roer snuppelure seg mye raskere i armene mine enn noe annet sted, og det er jeg som kjenner henne best i hele verden. Mme er fullgod mat for de små, selv om morsmelk selvsagt er bedre. Lykke til - du klarer dette!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...