Vår fødselshistorie :) Tøff, men alikevel fin :) Lang historie...

[Nagilimia]

Natt til søndag 14/12 kl 03 (7 dager på overtid). Riene begynte med 6,4,5,7,8,4,5,6 min i mellom hadde ikke sovnet enda. Kl 0830 Rier med presist 5 min imellom, varte 1 min, og ganske vondt... Ringte føden og fikk komme inn for en sjekk.

 

0 modning og sendt hjem igjen med beskjed om å komme igjen når jeg hadde lyst, men at det mest sannsynligvis ville ta tid...

 

Mandags morgen kl 06 dro vi inn igjen med uregelmessige rier 3,4,3,5,3,6,3,5,6,3,8 men enda vondere. Sliten siden jeg ikke hadde sovet siden natt til lørdag. Fortsatt null modning, men han hadde kommet lengre ned i bekknet og det var veldig bra. Kunne få lov å bli, men de anbefalte meg å dra hjem. Kansje ville riene stoppe opp å gi meg muligheten til litt søvn....

 

Natt til tirsdag kl 0230: NÅ ORKER JEG IKKE MER... sa jeg til sambo... Riene var dabbet litt av med 7,5,3,8,2,3,2,4,7,8,4 min i mellom, men sykt vonde.. og fortsatt uten søvn siden natt til lørdag.

 

Kom på sykehuset og det jeg var HELT MODEN OG 3CM. Da måtte jeg gråte en skvett for jeg var så glad. (Hadde foresten verdens herligste jordmor).

 

Kl 07 4 cm: "Yess!! Dette går veien!!"

 

Kl 09: Fortsatt 4cm, men kunne kjenne hodet til babyen (Ny jordmor som var verdens mest bedaglige)

 

Kl 11: Fortsatt 4cm, det ble bestemt at de skulle ta vannet for å få litt fortgang i fødselen. Riene kom med 3 min mellom og ble enda vondere etter vannet var tatt.

 

Kl 13: Fortsatt 4cm, og siden jeg ikke hadde åpnet noe mer, som det burde ha gjort, måtte jeg bytte avdeling fra fødestue til normalenhet, hvor jeg skulle få epidural og riestimulerende drypp.

 

Kl 1430: Epiduralen var satt. Himelsk opplevelse, for jeg var så sliten. Fikk beskjed om å prøve og sove litt før de satt på dryppet. (Klarte ikke å sove, men sambo sendte jeg bort i en annen seng. Stakkar helt utslitt han også).

 

Kl 1530: Drypp satt på. Vaktskifte og jordmora som har fulgt meg igennom svangerskapet kom. Da måtte jeg gråte litt Synes det var så fantastisk at hun skulle få ta imot vårt lille nurk!

 

Kl 1630: Fortsatt bare 4cm. Fødselslege innom. Skrudde opp dryppet! Riene haglet på med 1min mellomrom.

 

Kl 1715 Hitil hadde jeg og sambo vært i godt humør. Vi blir bare fnisete og tøysete av å bli så slitne. I tilegg hadde vi så flott kjemi med alle jordmødrene våre. Jeg var nok også litt opptatt av å være en flink fødenden. Gått på yoga, tatt bringebærbladkapsler, modningsakupunktur osv. MEN NÅ VAR DET NOK!!! I det jordmor sa hun skulle sjekke meg neste gang kl 18, så rabla det for meg. Prøvde å spørre hylgrinene om hva som kom til å skje hvis jeg ikke var mer en 4cm da. Hun trøsta meg så godt hun kunne og sa at det var legens avgjørelse, men at det da mest sannsynlig ble keisersnitt. Jeg ble så glad over at det var lys i tunnelen, men gråt og gråt... "Jeg var så sliten!" Kl 1745 sjekket hun meg allerede. Hun mente det ikke kunne skje så mye på et kvarter.. Fortsatt 4cm, og legen ble tilkaldt. Hun var opptatt i oprasjon, men skulle komme før kl 19.... Det er de lengste minuttene i mitt liv, samtidig som jeg var så lykkelig over at det hele snart skulle være over. Heldigvis kom legen 1845. Det blir keisersnitt.

 

Jeg fikk være våken under operasjonen siden jeg hadde epidural. Sambo satt ved siden av og kl 1943 fikk vi høre et lite skrik og et glimt av lille nurker som vist ikke var så liten. Han veide 4355, 52 cm og 37 cm rundt hodet. Tilogmed på operasjonsstua var det masse humor.

 

I ettertid synes jeg det var en tøff fødsel, men jeg ble så innmari godt tatt vare på. Jeg var redd jeg skulle føle keisersnitt som et nederlag, men jeg fikk oppleve rier, at vannet ble tatt, epidural og drypp, og det er jeg faktisk glad for I tilegg kunne jeg jo ikke noe for at kroppen min ikke ville bli mer en 4 cm, noe jordmor var veldig flink til å fortelle meg. Det var aldri heller noe fare for lille nurket, som ble overvåka hele tiden.

 

Jeg fikk møte lille nurket som har fått navnet Theodor allerede på oppvåkninga, hvor han sugde på hjertens gjerne på hvert bryst. Så lykkelig jeg var da I ettertid har et tatt tid å komme seg, siden jeg ikke hadde sovet, men med tanke på at jeg hadde keisersnitt har jeg kommet meg raskt.

 

Takker for meg her på bim. Er jo fler jeg nesten føler jeg har blitt kjent med her inne, men som jeg nå ikke har tid til lengre. Lykke til alle sammen, kjente og ukjente!!

[smurf 77 * har født]

grattis, godt å gøre at det endte bra til slutt. Theodor er et fint navn, det heter min sønn på 3 1/2 år også. lykke til, jeg har termin 7.mars og begynner å glede meg til nummer 3!