Venter nr2, men er redd for hva det vil gjøre med forholdet til nr1

[Snuppy]

Venter mitt 2. barn til høsten, og sitter litt å gruer meg for om det vil endre det gode forholdet jeg har til førstemann. H*n har vært enebarn i 5,5 år når 2.mann kommer. Har ikke lyst til å miste det tette og gode forholdet vi har nå i dag.

Noen som kan berolige meg?

[tullla]

Jeg hadde det på akkurat samme måten da vi fikk nr 2, og har kjent mange andregangsfødende som også bekymrer seg for dette. Vil si den største omveltningen for oss var å fra ett til to barn. Det er jo også så alt for lite litteratur, både barnelitteratur som kan forberede de små, og for oss voksne om temaet...

 

Men: Det går jo bra! Ikke bekymre deg, la alt være naturlig, inkluder eldstemann så mye som mulig, og fortell at du fortsatt er akkurat like glad i han/henne. Ha selvfølgelig en gave klar til h*n når h*n kommer på besøk på sykehuset for første gang, og sørg for at du vet når de kommer slik at du ikke risikerer at du sitter helt opptatt med amming/baby når h*n kommer. Det er best om babyen ligger i sengen sin slik at du kan være helt oppmerksom på storebror/søster når h*n kommer.

 

Med våre var det mindre aldersforskjell, men vi flyttet også senga til storesøster inn på vårt soverom en periode, jeg så hun hadde litt problemer med å forstå at babyen skulle få sove hos oss, mens hun sov på eget rom. Hun våknet noen ganger av babyen før vi flyttet henne inn, og kom inn akkurat når jeg lå og ammet babyen, og det så jeg var vanskelig for henne. Etter at vi flyttet henne inn til oss så ble nattesøvnen sååå mye bedre for alle, og hun sov godt selv om babyen skrek til og med Det er kanskje ikke aktuelt for dere som har litt større aldersforskjell, men poenget mitt er bare at jeg synes ikke man skal være så redd for alt, det at man møter barnet sitt der de er og løser situasjoner slik som er best for en selv og barnet der og da er 100 ganger viktigere enn alle de konsekvensene man blir advarrt mot på helsestasjon/av besteforeldre etc. Vi hadde ikke noen problemer med å flytte barna på eget rom igjen, vel og merke har de perioder der de kommer inn til oss, men det er vel greit det, vi ser ikke problemet med det...

 

Blikk kan også bety mye. Det er jo ofte slik at du kommer til å sitte opptatt med amming/baby. Men pass på å ha blikk-kontakt og vær oppmerksom mot storesøster/storebror også. Kanskje de kan gå et ærend for deg og hente vann? kanskje de kan finne en bok som dere kan lese sammen mens dere ammer, eller kanskje h*n vil holde på for seg selv, men alikevel føle seg sett...

 

Lykke til!! Det går helt sikkert bra

[Lykke X 4]

Hadde samme bekymringen når jeg venta nr. 2. Det er 8 år mellom disse to. Det ble ikke noe av bekymringene mine

 

Alt har gått så fint. Vi har et like godt og tett forhold i dag, som før nr. 2 kom. Men det er klart at en baby krever sitt, og den eldste kan nok føle seg litt tilsidesatt i starten. Det er jo noe helt nytt for det største barnet, og noen kan trenge ekstra god tid til å venne seg til det. Men etter en stund går det som regel helt fint. Jeg tror det er bare sunt med søsken! Det var lite eller ingen slike reaksjoner å spore hos oss.