svigerforeldre som sjokkerte i julen...

[b77h]

må bare skrive litt her, for å få andres synspunkter på dette. Er helt satt ut etter at mine svigerforeldre på 2.juledags frokosten dro en spøk rundt abort, som de gjentok og gjentok og som bare ble mer enn drøyt! Mannen min og jeg har prøvd i flere år å få barn, og i høst ble vi for første gang gravide m icsi-forsøk. stor glede, helt til jeg mistet i 6 uke. jeg var sykemeldt i en uke, og vi var ufattelig lei oss.

Dette er minst like sårt for mannen min, som for meg. Og jeg trodde også foreldrene hans forsto det, ettersom vi har fortalt de om prøving, forsøk, graviditet og aborten.

 

så ved en ellers hyggelig frokost, forteller svigerfaren min om noe han fortalte svigermor da hun var gravid - historien var så drøy at det var rett før hun aborterte, haha....den tonen gikk det i. først trodde jeg at hun hadde holdt på å abortere, men forsto etter hvert at dette bare var en "spøk", en måte å bekskrive hvor drøyt det var og hvor overrasket hun ble over det han fortalte den gangen for 40 år siden....

Alle kan forsnakke seg og si noe dumt, men de fleste "henter seg inn", eller det ringer en bjelle....

men min svigerfar bare fortsatte å gjenta det m abort, og le av det. og det utroligste var jo at min svigermor dro historien videre og lo av det, men sa at hun jo var så sterk så hun kunne nok ikke abortert!!! det ufattelige er at hun presterte å gjenta det samme 3 ganger!!!! at hun var alt for sterk til å abortere. I alt, i løpet av den lille samtalen de to hadde, så ble ordet abort/abortere sagt 5-7 ganger!

jeg var helt satt ut. så begynte mannen min å si noe om at de jo kunne vise hensyn til oss... jeg reiste meg og stormet ut, og sa at "dere er bare helt utrolige"!

jeg gikk ned i kjelleren og pakket tingene mine, mens jeg hørte diskusjonen oppe gikk høylytt. de hadde visst umiddelbart beklaget det, men samtidig var det tydelig at min svigerfar ikke så at han hadde gjort noe galt, og det endte med en krangel mellom de. og i stedet for at han kunne vært mann og kommet ned til meg og unnskyldt eller for å trøste, så kjørte min sigerfar på golfbanen! sint og sur og følte seg urettferdig behandlet fordi at vi reagerte på dette.

Da jeg kom opp i stuen beklaget min svigermor, men samtidig sa hun også at hun jo også hadde hatt det så vanskelig siste året (helseproblemer, hvor jeg om mannen min har vært veldig til stede for henne) og at min mann hadde jo også sagt stygge ting til de før i tiden. så begynte hun å gråte, og jeg følte plutselig at det liksom var vi som var de "dumme" og som satt og trøstet henne!!!

 

nei, det ble bare en så syk opplevelse. og jeg syns aller mest synd på min mann som har foreldre som viser så lite forståelse for den situasjonen vi er i. det er ca en mnd siden jeg aborterte, også sitter de og tuller og ler om abort, uten at de kobler hva vi nettopp har vrt gjennom - og etterpå, når vi gir uttrykk for at vi ble såret, så går de i forsvar.....

ja, de er over 70 år, men det syns jeg ikke er noen unnskyldning! jeg har besteforeldre som er over 90 år, og som er mye mer hensynsfulle og forståelsesfulle...

 

jeg forstår ingenting. men vet bare at jeg vil ha minst mulig å gjøre med de i tiden fremover...og rundt neste forsøk....

[Anonym bruker]

Ville bare si at jeg ikke skjønner at det går an å vri på ting slik at de selv ble offer, ikke dere! De var utrolig ufølsomme mot dere, de skjønner nok ikke hvor vondt dere har hatt det. God klem til deg.

[NickyB]

Hei på deg,

 

jeg skjønner veldig veldig godt at du følte deg såret og forvirret etter det som skjedde hos svigerforeldrene dine. Det finnes ikke noe unnskyldning for å oppføre seg på den måten og du/ mannen din har definitivt ikke noe skyld i det som skjedde! Føler veldig med deg, det er vondt når familiemedlemmer ikke viser hensyn når man har vært gjennom en sånn vond opplevelse som en spontanabort er. Tror ikke de som ikke har opplevd det selv vet hvordan det er. Jeg har også prøvd å få forståelse fra min familie og min svigerfamilie (hverken min mor eller svigermor har opplevd en spontanabort) men jeg har bare blitt skuffa. En gang jeg konfronterte svigermor med at jeg ikke hadde fått noe oppmerksomhet rundt spontanaborten ble hun kjempesint og sa "nei det skal jeg ikke anklages for...har du ikke fått oppmerksomhet fra din familie...det er jo de som først og fremst har ansvar for å støtte deg i sånne tider..."!!!

 

Prøv heller å finne støtte hos de som du vet forstår hvordan du har det og vit at du aldri kommer til å bli slik som svigerforeldrene dine pga den livserfaringen du får gjennom den vonde opplevelsen du går gjennom nå :-) Ønsker deg masse lykke til med nytt forsøk og tiden framover.

 

Klem fra meg

[b77h]

takk for fine svar. Har fått det hele litt på avstand nå. og ikke snakket mer m svigerforeldrene mine.

nei, jeg tror heller ikke de har evnen til å sette seg inn i hvor tøft jeg og mannen min har hatt det. Da ville de hatt det litt lenger fremme i bevistheten, sånn at de ikke kunne si ting som det som ble sagt.

 

din svigermor, nickyb, høres ut som den gamle, følelseskalde typen. ikke at det har noe med alder å gjøre da. Men generasjoner før oss har kanskje lettere for å stenge igjen for følelser. Og når de ikke har opplevd det selv, men kanskje faktisk veldig lett blitt gravide, så er det vel så fjernt for de.

 

Jeg har heldigvis støtte i venninner, som både har og ikke har opplevd aborter. Og mannen min er den beste jeg kunne fått :-) og vi ble enige om at selv om "alle andre" er rare, så har vi hverandre. Det er det viktigste.