svigerforeldre som sjokkerte i julen

[b77h]

må bare skrive litt her, for å få andres synspunkter på dette. Er helt satt ut etter at mine svigerforeldre på 2.juledags frokosten dro en spøk rundt abort, som de gjentok og gjentok og som bare ble mer en drøyt! Mannen min og jeg har prøvd i flere år å få barn, og i høst ble vi for første gang gravide m icsi-forsøk. stor glede, helt til jeg mistet i 6 uke. jeg var sykemeldt i en uke, og vi var ufattelig lei oss.

Dette er minst like sårt for mannen min, som for meg. Og jeg trodde også foreldrene hans forsto det, ettersom vi har fortalt de om prøving, forsøk, graviditet og aborten.

 

så ved en ellers hyggelig frokost, forteller svigerfaren min om noe han fortalte svigermor da hun var gravid - historien var så drøy at det var rett før hun aborterte, haha....den tonen gikk det i. først trodde jeg at hun hadde holdt på å abortere, men forsto etter hvert at dette bare var en "spøk", en måte å bekskrive hvor drøyt det var og hvor overrasket hun ble over det han fortalte den gangen for 40 år siden....

Alle kan forsnakke seg og si noe dumt, men de fleste "henter seg inn", eller det ringer en bjelle....

men min svigerfar bare fortsatte å gjenta det m abort, og le av det. og det utroligste var jo at min svigermor dro historien videre og lo av det, men sa at hun jo var så sterk så hun kunne nok ikke abortert!!! det ufattelige er at hun presterte å gjenta det samme 3 ganger!!!! at hun var alt for sterk til å abortere.

jeg var helt satt ut. så begynte mannen min å si noe om at de jo kunne vise hensyn til oss... jeg reiste meg og stormet ut, og sa at "dere er bare helt utrolige"!

jeg gikk ned i kjelleren og pakket tingene mine, mens jeg hørte diskusjonen oppe gikk høylytt. de hadde visst umiddelbart beklaget det, men samtidig var det tydelig at min svigerfar ikke så at han hadde gjort noe galt, og det endte med en krangel mellom de. og i stedet for at han kunne vært mann og kommet ned til meg og unnskyldt eller for å trøste, så kjørte min sigerfar på golfbanen! sint og sur og følte seg urettferdig behandlet fordi at vi reagerte på dette.

Da jeg kom opp i stuen beklaget min svigermor, men samtidig sa hun også at hun jo også hadde hatt det så vanskelig siste året (helseproblemer, hvor jeg om mannen min har vært veldig til stede for henne) og at min mann hadde jo også sagt stygge ting til de før i tiden. så begynte hun å gråte, og jeg følte plutselig at det liksom var vi som var de "dumme" og som satt og trøstet henne!!!

 

nei, det ble bare en så syk opplevelse. og jeg syns aller mest synd på min mann som har foreldre som viser så lite forståelse for den situasjonen vi er i. det er ca en mnd siden jeg aborterte, også sitter de og tuller og ler om abort - og etterpå, når vi gir uttrykk for at vi ble såret, så går de i forsvar.....

 

jeg forstår ingenting. men vet bare at jeg vil ha minst mulig å gjøre med de i tiden fremover...og rundt neste forsøk....

 

[Søskenhåp adopterer]

Idiotisk idiotisk ting å si, og spesiellt at det er dere da som liksom skal trøste etterpå - da får hun dratt sympatien over på seg. Og så din svigerfar som er så tåpelig å bare dra - men det er typisk mannfolk i den generasjonen, de gjør jo ALDRI noe galt de og kan aldri innrømme feil. Det er noe med stoltheten der som skal beholdes. Faren min var akkurat samme typen desverre så jeg kjenner det igjen. i steden for å beklage og snakke ut så blir det altså en krangel og det er lite voksent. Hadde en lignende episode ei jul med min svigerinne som sier til meg "nei du er i alle fall ikke klar for å bli mor" fordi jeg ikke ville ha en baby på fanget. Ble en krangel ut av det også men hun beklaga i alle fall etterpå.

[♥♥Vilsågjerne♥♥]

Fysj så råttent !

Skjønner godt dere ble opprørte,

og selv ville jeg nok fått problemer med å omgåes dem etterpå.

 

[Pysekatten med 2 i magen:)]

Hva er galt med svigerforeldre??? Noen ganger begynner man å lure på hva de har mellom ørene. Dårlig av dine og sitte og vitse om abort når dere nettopp har vært gjennom en vanskelig tid. Men helt ærlig så tror jeg ikke de tenker noen ganger.

 

Har selv en svigermor som ikke er helt i form. Har alltid hjulpet henne med handling og rengjøring og hun har ventet på barnebarn i flere år. De visste hva vi gikk gjennom for vi fortalte alt. På andre runde satt spiren og alt har gått bra. Men etter jeg pisset blått kryss på testen har hun blitt så rar. Må stadig minne om at det kan gå galt enda. Er 20 uker i morra. Viser lite entusiasme når jeg viser hva vi har handlet inn. Vogn, seng, kommode osv. Har pusset opp barnerommet i helt lyse farger og fikk nesten ingen reaksjon på det. Hun krangler og må diskutere alt mulig rart med meg. Virker nesten som jeg har gjort noe galt. Er veldig kjipt for vi har alltid hatt et godt forhold. Det går heller ikke an å si noe til ho for da blir alt galt. Jeg stiller meg mange spørsmål ang dette for jeg skjønner ingenting. Jeg er jo så lykkelig men hun forsurer alt føler jeg. Derfor gjør jeg som du tenker. Jeg unngår ho og er minst mulig alene eller sammen med dem. Synes jo det er kjipt, men nå må jeg tenke på meg selv. Har forstått det på ho at ho skjønner heller ikke at alt maset hennes rundt forsøk og graviditet bare stresser meg så neste gang har jeg ikke lyst å si noe til dem.

 

Håper dine svigers ber om unnskyldning når de kanskje får tenkt seg litt om. Ikke noe greit når det blir sånn. De mener det jo ikke galt de er bare fryktelig tankeløse av og til.

 

Lykke til med dem:-)))))))

[b77h]

takk for svar :-)

nå har jeg fått det hele litt på avstand, og det er fint. Men har ikke hørt et ord eller en sms fra mine svigerforeldre. Sånn sett helt greit for meg at vi legger saken "død", men det vil helt klart påvirke mine forventninger til de i fremtiden. eller mangel på forventninger. Får bare regne med minst mulig og heller bli positivt overrasket...

 

Ja, svigerforeldre er ikke det enkleste. Men for meg er de tross alt "bare" det - jeg syns det er enda verre for min mann å skulle oppleve ens egne foreldre så tankeløse. Som han sa til de; han hadde regnet med at de hadde hatt vår opplevelse m aborten og barnløshet litt lenger fremme i bevistheten. Men det hadde de altså ikke, og de har vel nok med seg selv.

Vi vet jo at det ikke var vondt ment det de sa, men samtidig så viser den tankeløsheten også hvor lite bevisst de er på vår situasjon.

 

Og min svigerfar er den gamle, stae typen ja, som aldri gjør eller sier noe galt (selv om mistenkelig mange mener nettopp at han gjør det...). Han er alt for stolt til å kunne be om unnskyldning.

 

til pysekatten; sikkert lurt å holde litt avstand, hvis det ikke er mulig å forklare henne at du trenger ro. Og at alt snakket hennes om det bare gjør deg mer nervøs. Kanskje hun ikke helt takler den forandringen som holder på å skje i livet deres, og at hennes rolle kanskje blir litt annerledes...ikke godt å vite. lykke til til deg også ;-)

[♥ lillemin ♥]

Tankeløst! Det er jo en psykisk påkjenning alt det som ligger til grunn fra før, og ved å dra opp temaet på den måten må man da vel kunne forstå at man sårer og at man reagerer!?! Huff....det er ekstra irriterendes når det er svigers også, man blir liksom litt klemt mellom barken og veden!

 

Hadde en fæl opplevelse her om dagen jeg også... Jul er ikke min favoritt høytid. Jeg har dessverre "mistet" hele familien min i en feid for 8 år siden, eneste jeg har igjen er foreldrene mine. Så jeg er stort sett deppa hele jula...

Under en middag her for noen dager siden, sammen med mannen min, svigers og tanten og onkelen hans, får vi spørsmål om hva vi har tenkt i forhold til ferie framover. Mannen min svarer at vi får bare vente å se hva vi finner ut av fremover. Dette er fordi vi skal til første icsi behandling nå snart, og vi har ikke planlagt noe ferier før man ser hvordan det går. Og dette med icsi har vi ikke fortalt til alle, bare de aller aller nærmeste. (Vi har ikke helt klart å fordøye det at vi trenger assistert befruktning enda..). Så sier plutselig svigermor: ja, dere har vel ikke fortalt om det dere skal igjennom da?

 

Og da sa det pang for meg! Hvorfor skal hun ta opp det temaet hun veeeet at vi sliter med? Og dermed ble det spørsmål rundt dette, og motvillig måtte jeg forklare hele greia! 3,5 år tilbake i tid, hvor vi fant ut at vi ikke klarte å produsere noe, ble dratt opp av intet. Og dermed var alle følelsene satt i sving - kombinert med at jeg ikke var nok deppa fra før liksom...

Satte i gang med et vræl da vi kom hjem til oss selv - da var det jammen godt med et glass vin....

 

Godt nytt år - med eller uten svigerforeldre som blander seg inn!

[Ludviginne - mamma!!]

At det går ann! Dessverre har jeg lignende svigerforeldre selv, dvs svigermor er den som bare åpner munnen og hører hva som kommer ut, uten å tenke seg om på forhand... Mens jeg gikk gravid, så kom hun flere ganger med små kommentarer som ikke var særlig gjennomtenkte. Vi måtte til "byen"for å få prøverør, og da en kamerat av svogeren min skulle til "byen" for å få ultralyd, trodde vi kanskje også at de skulle til "byen" for å lage unger. Det er da svigermor ler og sier: "Ha, ha, ha, hvem er det som trenger å reise til byen for å lage unger da!". Heldigvis klarte jeg ganske så rolig å svare: "Vi trenger det". Skal si det ble stille i stua! Vi har vært åpne om vår vei frem til stjerna vår, men svigermor er ikke helt med! Men hun har aldri beklaget verken den eller andre kommentarer. Nei, svigers er ikke bestandig lette å ha med å gjøre.

Lykke til videre, håper det ordner seg for dere snart igjen!

[Lille jente]

Jeg er vel også en av de "heldige" som har slike svigerforeldre.

Da vi fortalte at vi var i gang med prøverør etter å ha forsøkt å få barn i over 2 år, presterte de å si: Ja vi håper no på at dere får en jente, men blir jo glad for begge deler.

Jeg ble så sint at jeg holdt på å fly i flint.

Noe så ufølsomt å si, det spiller da f... ingen rolle om det blir gutt eller jente.

 

Svigerforeldre kan være utrolig. Håper du klarer å la vær å tenke på de, og heller konsentrere deg og mannen din og at dere skal bli gravid.

 

Lykke til.

[b77h]

Takk Ludviginne, Marvar og Lille jente!

 

Selv om det er trist å høre det finnes så mange lite hensynsfulle svigerforeldre, så er det greit å høre andres historier også.

Og man må jo nesten le av alle disse svigerforeldrene våre! At de kan prestere å si så mye dumt er jo nesten imponerende.

Ja, å kommentere at de ønsker det blir en jente er helt ute! De burde bare være glade hvis dere er så heldige å bli gravide. Og de burde ikke si sånt unødvendig tøv...de burde støtte, ikke komme med sine uvesentlige ønsker.

Og hun svigermorgen som "tilfeldigvis røper" hva dere skal i gang med... det er jo så frekt og lite hensynsfullt. Utrolig trist at hun ikke kan sette seg inn i at det er en følsom sak for dere, og at det er noe dere må få lov å styre selv angående hvem dere forteller det til. Det er jo ikke noe man slenger ut til hvem som helst om. og situasjonen skal liksom være rett for det.

Det virker som at disse svigerforeldrene våre ikke har evnen til å sette seg inn i en situasjon de selv ikke har vært i. For de har det nok vært enkelt å bli gravide og få barn. Og de mangler innlevelsen og empatien til å forstå hvordan det er å slite med dette i mange år.

Men vi får bare overse de, glemme de dumme kommentarene - og sette de kraftig på plass når det blir for ille.

[Snooopi]

Huff! Dette er sørgelig, og veldig trist!

 

Jeg har selv mistet 3 ganger, har ennå ingen barn:-( Julen feiret vi sammen med min familie og min søsters lille på 4 mnd. Mine foreldre gjentok seg selv hundre ganger med at vi måtte få oss en sånn! Til sist hevet min mann stemmen og sa at vi bestilte ikke annet de siste 5 ÅR! Så ble det stille på den fronten.

 

Jeg tror at dine svigers kun tenker på deres abort og at dere sliter, så det eneste som kværner rundt i hodet deres er "abort-abort-abort" også kommer de på sånne idiotiske ting å si... Jeg er sikker på at de er kjempelei seg for den situasjon du og din mann er i- det håper jeg ihvertfall, de har jo selv oplevd det å få barn! -men det er ingen undskyldning for deres oppførsel...

 

Det er tøft dette, men hold ut! Det skal jo lykkes!

 

Mange klemmer,