Nei og nei, orker ikke dette en gang til....

[Gjest]

I kveld begynte jeg sånn smått å blø:-(

er 6+2 nå og hadde virkelig troen på at det skulle gå....

Hadde en SA før jeg fikk gutten min og blødningene minner om den gangen så tror nok jeg må tilbake igjen hit:-( Kjempetrist vi som gledet oss sånn over å skulle få to tette....Var så spent på ultralyden om ei uke for å se om det var en eller to der inne....

 

Er kjempelei meg nå, får ikke sove...har i tillegg en syk gutt hjemme som trenger mammaen sin og jeg er bare så knust:-( jeg har i tillegg vondt i magen noe som ikke er et godt tegn,,,

 

Huff orker bare ikke dette igjen, ville så gjerne ha denne lille spiren og gledet meg til at magen skulle vokse og kjenne spark igjen...Nå er det nok påan igjen med nye forsøk

 

Heldigvis har jeg vårt lille mirakel som sover søtt i senga si nå, har bare lyst å ta han over i mi seng og kose med han i hele natt.

 

Åssen skal vi takle dette igjen? Nye forsøk, medisiner og jeg som blir så dårlig av....

 

Nei orker ikke dette igjen, håper bare av hele mitt hjerte at det fremdeles er noe der inne i magen min....men det er ikke store håpet jeg har...

 

Huff måtte bare lufte litt tanker...er så trist...

[b77h]

hei

vondt å høre. jeg mistet i slutten av nov, og var nesten seks uker på vei. vår første graviditet etter første icsi. det var en kjempestor nedtur og føltes så sårt og vondt lenge. kanskje spesielt fordi dette er så etterlengtet for oss som går gjennom prøverør. og det er er så lang vei frem til neste mulighet. det føles urettferdig at man ikke bare kan ha sex og en deilig kveld med kjæresten, men må gjennom uker m hormoner som snur alt på hodet i kroppen, sprøyter og bivirkninger. så må en del av oss reise langt for å få hentet ut egg. ikke vet man en gang om det er egg som kan brukes, eller om de i neste omgang blir befruktet og kan settes inn igjen...

nei, det er kjempetøft og jeg forstår så godt hvordan du har det. jeg fikk sykemelding en uke, etter legens anbefaling, og det var godt å bare være hjemme og ta tiden til bruk. etter noen uker følte jeg meg igjen klar til å gå igang igjen - utrolig nok. håper det kan være en trøst. at når man får det litt på avstand så kommer også motet tilbake til å gå på en ny runde.

og selv om du blør så trenger det jo heller ikke å være en sa, har lest om mange her inne som blør i svangerskapet. håper du ikke mister. lykke til.

[Gjest]

Hjertet banket på den lille spiren vår:-))) Nå blir jeg antagelig mamma i august allikevel:-))))))Lykkelig nå!!!

[b77h]

så godt å høre :-) veldig kjekt.

og jeg har hørt om mange sånne tilfeller hvor folk blør gjennom hele svangerskapet. bra det går bra, men synd det skal gjøre det så nervepirrende! lykke til m den lille :-)