Barnehage start

[tuppa81]

UUUEHH. Snuppa 11 mnd begynner i barnehagen 6 januar. Gruer meg veldig!! Kan noen dele noen erfaringer med meg? Hvordan taklet deres barn det og hvor gamle var de?

[Anonym bruker]

Jeg tror, helt ærlig, at dette med barnehagestart er verre for mødre enn for barna. Barna finner noen interesante leker, er opptatt med å sove, spise osv hele dagen, og plutselig er mamma tilbake. Mens mamma sitter på jobb eller hjemme og er så bekymret.

 

Mitt barn begynner også den dagen, men er da nesten 2 år. Gruer meg sinnsykt jeg også, men som barnehageassistent kan jeg si at alle barn får det fint i barnehagen, og hvis det er noe, får mor vite det

[tuppa81]

Frøkna her er vel litt bortskjemt. er vant til å bli bært og dullet med Sovner ikke alene ute i vognen må trilles før hun sovner. Er veldig imot å la de små sitte alene og gråte. Vil at hun skal få mye kos

[RødRev]

Jeg er i samme situasjon som deg.. dytter litt jeg!

[Anonym bruker]

Selv om barna er vandt til mye mer oppmerksomhet hjemme (noe som er naturlig siden vi har færre barn å gi oppmerksomhet) skiller de fort mellom barnehage og hjemme!

 

I barnehagen går det i ett hele tiden, og når de skal sove er de så trøtte at det er sjelden noe protest, så det med sovingen går sikkert helt fint!

 

Kjenner ei som nekta å spise hjemme omtrent, var mye styr for å få i henne maten, når hun begynte i barnehagen satt hun fint ved bordet og spiste maten uten protest!

 

Som sagt over her er det nok mye værre for foreldene enn barna, er jo forferdelig å reise fra et gråtende barn når man vet man må på jobb, men min erfaring er at så fort jeg er borte går det over, og leken kan starte!

 

 

 

[Diana,LucasogLeo]

Må nok si meg enige i at det er nok verre for mødrene en det er for ungen. Min 1 åring begynner i barnehagen den 5.januar og jeg gruer meg kjempe masse. Jeg har heller ikke fått meg noe jobb enda, så det blir enda verre for meg føler jeg.

 

Men eg vet inni meg at ungen min trenger å komme i kontakt med andre unger, bli litt mer sosial og skaffe seg nye venner=) Også vet jeg jo at de i barnehagen tar godt var på ungene, så jeg gleder meg på hans vegne=)

[aragon]

Gutten min begynte i barnehagen i okt. Da var han 10,5mnd gammel. Han trengte lang tid på tilvenningen og det tok ca 6uker før vi kjente igjen beskrivelsen av hvordan han var ift hva vi var vant med hjemme. Han sutret hele tiden og skulle bare sitte på fanget i barnehagen. Det gjorde han aldri hjemme! Hadde litt vondt av han, men det viste seg at han bare var utrygg og litt redd. Etter de 6 første ukene begynte han å "tine" opp og nå storkoser han seg. Tror både mor og barn har godt av litt tid fra hverandre. Dessuten gir barnehagen mulighet for en annen sosialisering og læringsprosess enn man får hjemme.