Dere med barn som nærmer seg året!

[Labambie]

Hvordan synes dere tiden har vært? Og har dere forandret på mye av ting dere trodde fullt og helt før?

 

Jenta mi er 11 mnd, og har blitt ei bestemt frøken som absolutt vet hva hun vil. Hun har begynt i barnehage, noe som var grusomt i starten (for mamma'n altså) men nå går det kjempefint.

 

Før var jeg jo rimelig sikker på at ting kom til å bli enten sånn eller slik, men alt det er jo ut av vinduet nå. Jeg storkoser meg som mamma, og det første året har gått kjempefort!

 

Ting som ikke ble som antatt:

 

-Ammingen. Kom vi aldri i gang med...

-Barnevakt. Som vi enda ikke har hatt og fremdeles ikke har behov for

-Sikring i bil. Fortsatt KUN bakovervendt som gjelder

-Innføring av fast føde. Et mareritt som vedvarer enda.

-Venner.. Mange "venner" er blitt borte

-Mammafølelsen. Hadde aldri trodd den skulle slå meg SÅ hardt!

-Permisjonen. Begynte ikke nyte den skikkelig før den var nesten over

-Utviklingen. Dæven så fort alt går!!

 

Jeg ELSKER å være mamma og får ikke nok av snuppa mi! :-)

[Gjest]

Signerer mye av det du skriver. Min er "bare" 10 mnd, men ett år nærmer seg med stormskritt.

 

Ammingen kom aldri her heller, det var jo en strek i regningen.

Har hatt barnevakt noen få ganger, men har ikke helt behovet. Hadde aldri trodd jeg skulle bli sååååå knyttet til barnet at jeg aldri ville være uten ham. Lo litt av folk som aldri hadde barnevakt før jeg fikk barn selv, synes det var merkelig..hehe.. nå sitter jeg her selv..

Fast føde har gått helt fint her da, selv om brød ikke helt fungerer, blir mye grøt fortsatt, og klumper i maten er heller ikke så veldig populært. Men det kommer vel.

Elsker å være hjemme med gutten min, skal være hjemme 6 mnd ekstra, er veldig glad for det, synes det ville vært grusomt å begynne å jobbe om noen å måneder.

Samme med utviklingen, var jo baby i bare 3 mnd, så har det gått kjempefort med alt sammen.

Hadde aldri trodd det skulle være så gøy, ville trodd det var mer slitsomt. Er jo det til tider, men det er det jammen i meg verdt.

Hadde veldig mye tanker om det å være mamma før jeg ble det, og det er helt vanvittig annerledes enn jeg hadde forestilt meg. Elsker å være mamma og nyter hver time med gutten min.

 

[RødRev]

Hei! Min er drøyt 11 mnd, begynner i barnehage i begynnelsen av februar. Å, jeg har kost meg sånn Føler meg veldig heldig som har verdens beste gutt, hehe..

 

Egentlig har det vært mye lettere enn jeg trodde faktisk! Poden har vært veldig lett å ha med å gjøre, stort sett.. Men hver periode har sin sjarm og sine utfordringer! Nå for tiden er han høyt og lavt, og jeg løper som en galning etter han for å redde vaser og lysestaker. Og han selv ikke minst..

 

Det som overrasker meg mest er hvor UTROLIG fort tiden har gått!!! Helt i begynnelsen var jeg også overrasket over at han hatet å bli stelt og badet.. det hadde jeg trodd han skulle elske. Men etter hvert forstod jeg at dette kun var nyfødt-nykker, for det gikk ikke lang tid før han nøt å bli stelt.

 

Ellers er jeg akkurat like hyper og bekymret som jeg fryktet, hehe..men det begynner heldigvis å komme seg nå.

 

Har nå avviklet en forbausende enkel og grei amme-periode. Måtte imidlertid slutte tre uker tidligere enn tenkt, fordi småen begynte å bite noe vanvittig. Men sånn er det. Veldig fornøyd ellers.

[Har to herlige gutter!]

Samme her

 

-Elsker å observere og høre på utten 10 mnd!

-Liker å være sammen med han og ler utrolig masse sammen

-Har enda ikke hatt gutten borte til overnatting...trodde kanskje det..,men det kommer snart.

-Mannen kunne vært mer der i starten men samtidig ikke.

Året gikk kjempe fort og fra 6 mnd har bare alr flydd!!!

 

 

Har lyst på en ny baby

[-carina-]

Jeg har jo en litt større gutt også, så jeg ble ikke så overrasket denne gangen her. Men permisjonen gikk jammen meg enda fortere denne gangen, og det enda jeg var forberedt på at tiden skulle fly... :o/