Prinsessa vår kom 10 uker før termin

[Hilde :)]

Lørdag 13 desember kom lille gulle vårt til verden med haste keisersnitt.

 

Da jeg stod opp kjente jeg at jeg hadde litt vondt.. tenkte det var kynnere, og at det gjorde litt vondt pga lille bølla lå med rumpa ned, og at det da ble trangt når kynnerene klemmet til..

Rusler rundt å gjør litt små ting, og koker grøt, vi ventet besøk av foreldrene mine som hadde hentet de to elste guttene mine.

Har litt vondt hver gang kynerene kommer..

Sier til min kjære at jeg begynner nesten å lure på om det er rier.

Han spør om vi skal ta en tur til sykehuset å sjekke.

Ja jeg tror vi skal det når mamma og de er kommet.

 

Det roer seg når jeg slapper av så jeg setter meg ned inni mellom.

Gjør ikke noen tunge ting bare rusler rundt.. Takene kommer mest da når jeg beveger meg,

Mamma og de kommer ca 11.15.

Sitter på kjøkkenstolen da.. med et tak

Pappa lurer på om jeg er dårlig..

Jeg lurer på om det er rier på gang hvisker jeg bare..

Nei men det er jo alt for tidlig..

m-m det er det..

 

Legger meg litt på sofaen.. ligger bare et par min der.

Går bort til mamma som står å kikker på de nye gardinene i den andre stua, prater litt om de, så får jeg et tak til.. bøyer meg litt over lekegrinda for denne ville ikke gi seg med ei gang..

Flyyer meg så over til pc pulten og henger der.

Jeg tror du må få ho til legen roper mamma til min kjære.

Ja jeg tror også det sier han og kommer inn i stua.

Da har jeg så vonst, og så med nedpress at jeg legger meg rett ut på gulvet og griner. det er så vondt, det presser så sinnsykt.

Ring 113 roper mamma da.

Da er kl 11.20. så dette skjer helt plutselig.

Reiene herjer vilt, kommer HELE tida uten pauser, og dette nedpresset gjør så vondt at jeg bare har lyst å følge presse trangen.. det er så vondt å holde igjen..

Ikke press sier mamma gang på gang.. nei jeg gjør ikke det .. men klarer snart ikke la vær lengre.. ho kommer nå!

Ligger å tenker at det er ALT for tidlig for henne å komme.. ho er jo så lita

hvordan skal vi få hjulpet henne med å puste osv??? Ho kan ikke komme hjemme!!

 

Ronny prater hele tida med de på 113..

Sykebilen er på vei, og de plukker opp Jordmor på veien.

Jeg lå bare å kjente på dette nedpresset og trodde aldri i verden at sykebilen rakk å komme før lille gull var født.

Knep sammen bena pustet og grein og gjorde det jeg kunne for å ikke følge pressetrangen.. konset meg bare om å holde henne inne lengst mulig.

Kl 11.50 kommer sykebilen.

Jm tar og sjekker meg med ei gang.

Sier at ungen står helt ute!

Ja det vet jeg sier jeg for det presser så sykt.

Så går vannet mens ho driver å sjekker meg.

Det tror jeg er noe av det beste jeg har kjent. det var bare så utrolig deilig å få bort det enorme trykket

De var forstersekken som stod helt nede i skjeden på meg og som ga det utrolige nedpresset.

Når vannet kom ut ga alle smerter seg og riene stoppet opp.

gud så deilig.

 

Jm prater mye med barnelegen på tlf om de skal møte oss på veie eller ikke.. syns det tok si tid før de fant ut hva de skulle, og det syns mamma også for på slutten sier ho dere tror ikke dere skal få ho på båra og komme dere avsted??

Joda det var nok på tide.

Vi kjørte avgårde ca 12.15.

Alt går bra.. har tak i magen hele tiden men ikke noe som gjør vondt..

Kommer noen skikkelige rier i ny og ne, og når vi nærmer oss kr.sand sier jm til ho som kjører at nå må du kjøre på for nå begynner det å haste. riene tok seg godt opp da.

 

Kommer inn på fødestue kl 13.

Da de tar bort dyna ser jeg det er blod på den og sier ifra.

Slik skal det ikke være sier jeg!

Jm løfter litt på håndkleet jeg hadde mellom bena, siden vannet rant, og det var FULLT av blod! Og klumper.. sikkert koagulert blod eller hvordan det nå staves..

Min kjære står lengre borte og ha sa blodet rant ut som en foss..

Jeg så bare han kikket i taket og rundt seg da, ble litt dålig stakkar.

Jm kikker på blodet, legger håndkleet fint på plass og en ser klart på henne at dette likte ho ikke å se...

Jeg tenkte med ei gang at det er sikkert noe med morkaka..

 

De får inn lege/gyn og ul aparat med ei gang..

Han kikker litt.. hvisker litt og sier de må få inn Christian (en annen gyn)

Jeg sier han får prate så jeg skjønner det for jeg skal vite hva som skjer..

Han sier det ser ut til at morkaka har flyttet litt på seg.

Har den lagt seg foran spør jeg (foran ungen/ åpningen)

Ja sier han..

da blir det keisersnitt da sier jeg

Ja sier han

 

Christian kommer inn, kikker, prater litt.. sier det ser ut til at morkaka har løsnet litt så de lurer på om de skal ta ks.

Kikker litt til og sier Jo, vi trykker på knappen og tar ks på deg!

Da var det full fart opp på operasjonsstua.

Ronny løp etter, klarte nesten ikke holde følge så fort løp de.

Hører bare Nå har ikke du lov å være med lengre.

Kikker bakover, ser Ronny står der alene, vinker og sier Hadet Hilde.

Jeg rakk ikke vinke tilbake før jkeg var inne på operasjonsstua.

Tårene trillet.

Jeg skjønte det var alvor siden de løp så fort, hadde håpet jeg kunne få en klem og si hadet til ronny.. men nei

rett på operasjonsbordet. alt går fort. alle sier dette går fort men vi skal passe på deg.. Bare pass på jenta mi sier jeg..

så er jeg borte.

Fra de trykket på knappen til ho var ute tok det bare 9 min.

Vi kom på sykehuset kl 13.

kl 13.24 er lille tulla født.

Ho veide 1425 gr, var 39 cm lang ca (lang jente) og 29 cm rundt hodet.

Masse svart hår og mørke øyenbryn. Så søt lita jente atte

 

Da legene åpnet opp magen så de bare masse blod.

Og masse koagulert blod.

Morkaka hadde løsnet. så hadde vi kommet inn 5 min senere hadde ikke lille jenta mi levd. Og det er ikke sikkert jeg heller hadde vært her.

Alle legene min kjære pratet med etterpå sa at vi hadde hatt englevakt. Det var bare millimeter om å gjøre før vi hadde mistet henne.. og litt til så hadde jeg også vært borte.

Hadde visst et blodtrykk på 50.... mistet mye blod, så jeg fikk 2 poser blod etter jeg våknet opp + 2 poser til 2 dager etter.

Lille tulla hadde også mistet litt blod så ho fikk også blod da + 2 dager etter.

 

Det ble en kritisk, tøff og uventet opplevelse for oss.

Men alt har jo gått så bra som det kunne.

Var jo litt tøft i begynnelsen da vi fikk høre hvor nærme alt var fra å gå skikkelig galt. tenk hadde det drøyd et par min til før vi hadde kommet oss avsted hjemme... da er det ikke sikkert jeg hadde hatt denne lille vakkre prinsessa min her..

 

Men nå går det bra. Har fått tenkt over alt. Fått fordøyd det.

Og når alt har gått så bra som det har er det ikke vannskelig å komme over sjokket.. og bare se på det positive.

 

Lille tulla vår er ei sterk lita jente.

Ho har ikke trengt oksygen eller noe. Ligger bare med cpap for å få litt hjelp med å puste. Men puster godt alene nå, og har mange pauser fra cpapen

Er blitt 8 dager gammel alt.

Og har nå begynt å legge på seg

Fødsels vekt var 1425.

Laveste ho var nede i var 1270 gr. helt normal vektnedgang,

Nå har ho snart tatt igjen fødselsvekta si. Skal veies igjen i dag.

Da de veide henne på julaften veide ho 1390. Så det blir spennende å se i dag

Første oppturen vår så det var kjempe moro. Ventet på den dagen der ho begynte å legge på seg

 

Ho har nå sluttet med cpapen, puster helt på egen hånd.. flinke jenta mi det

Deilig å slippe alle de ledningene.. nå er det bare 3 ledninger igjen på henne... til å begynne med var det en hel hau..

 

Så alt ser ut til å gå den rette veien

Legene forbereder meg på at ho kan få noen infeksjoner de neste ukene.. og det vet jeg, så jeg er forberedt på at en dag kan det skje noe som ikke er koselig. Men så lenge alt går bra med henne nå lever jeg på det Vi håper ho slipper unna alt som er vondt..

Alle legene skryter over hvor tøff og sterk ho er. Og flink.

*Stolt over lille gullet sitt* <3

 

Nå skal jeg snart opp å holde henne igjen.

Pleier å holde henne 2 ganger om dagen, noen timer om ganga.

 

Ho har også begynt å vise stor intr for puppen..

Gaper med ei gang ho blir lagt til

Er for liten til å suge til seg noe, men ho suger et par ganger, og slikker i seg dråpene jeg klemmer ut til henne

 

Spurte min kjære i dag om han hadde tenkt på no navn til henne.. Nei han hadde ikke det.. Om jeg hadde..

Jo.. jeg har jo tenkt litt på Gulli.

Nevnte det et par ganger for han da jeg var gravid.

Oppkalling etter bestemora hans, Gullborg.

Gulli Lucia sier jeg...

Gulli Lucia?? sier han og flirer litt..

Jaa.... ho er jo ei lita Lucia jente..

Jo ho er jo det sier han..

Og Gulli etter Gullborg sier jeg..

Også er ho et lite gull

Jo hørtes sikkert greit ut det sier han..

Så da ser det ut til at ho kan bli hetende Gulli Lucia

 

Lilletulla må sansynligvis bli her på sykehuset alt fra 7-10 uker.

Så vi har ei lang tid foran oss.

Jeg ble utskrevt fra sykehuset på torsdag.

Har fått en liten leilighet rett ved sykehuset på et familiesenter/habiliteringssenter der nyfødten har noen rom de kan bruke til oss premature barn.

Er tøft å være så mye borte fra de hjemme.

Lengter hjem..

Men skal prøve å finne ei rutine på det med å være litt her og litt hjemme..

Kevin er jo bare 9 mnd så jeg mister så mye av han.. Og Leona vokser jo også.. de trenger begge mammaen sin, og mammaen trenger de.. + mannen sin..

Men vi finner nok ut av det ja

 

Det var litt om hvordan ståa har vært den siste tida her hos oss.

Alt går heldigvis så bra som det kan, så får vi håpe det fortsetter den veien der...

[sommer1]

Snufs snufs, tørker snått og tårer!

Så utrolig bra at alt gikk fint, en sterk historie!

 

Lykke lykke til videre med lille jenta di;))

 

Har selv 10 uker igjen til min lille jente skal komme.

 

[KR0705]

masse lykke til. fikk selv en liten gutt 6 desemer. 11 uker før tida, han veide 990gram og var 37 cm lang. Så vet veldig godt hvordan du har det. blir mange uker på sykehuset for oss.

 

men babyene våre blir nok store en gang de også

 

mannen min mener at det er ikke vår baby som er liten, det er de andre som er for store

[lchristin-nydelig tulle]

tårene renner her... for en historie. flaks i uflaks kalles vel det. ønsker dere alt godt framover. er snart bare 6 uker igjen her så vi gleder oss veldig

[Hilde :)]

Hei hei jenter

Ikke mye tid, eller tilgang på nett i disse dager så det blir lite med oppdateringer.

 

Men alt går bare bra!

Kunne ikke gått bedre *bank i bordet,... alltid redd det skal skje noe*

 

På torsdags kveld flyttet Gulli ut av kuvøsa, og over i seng

Ho klarer å holde varmen fint selv, og puster jo som en drøm alene. Har litt fall i metning og av og til litt pulsfall, men dette ordner ho fort opp i selv før noen rekker å reagere Ikke farlig sier de, bare ho mor som ikke liker å se tallene på skjermen gå ned og opp.. hehe.

Ho legger fin fint på seg.. på siste veging i går veide ho 1685. Sikkert over 1700 nå, skal veies igjen i morra.

Jeg fikk også bære henne rundt for første gang på torsdag

Ho var inntullet i rosa babyteppe, akkurat som en "normal" baby, og det var bare så utrolig deilig å kunne holde henne og bære henne slik

 

Og i går stelte jeg henne ute på stellematta for første gang. bare stelt henne inni kuvøsa tidligere.

Og jeg kledde på henne for første gang... som å kle på ei lita dukke.. bare ho er levende.. hehe..

 

Også ga vi henne melk på flaske for første gang i går. siden ho er så intr i å suge hos meg fant vi ut vi kunne prøve selv om ho er lita enda. og ho drakk som en helt.. .lille matvraket mitt har næringsvett ja.. hehe

Jeg har ikke nok melk så ho må flaskes opp på tillegg. er bare en liten koseskvett jeg har.. men alt er bedre enn ingenting

 

Så nå får ho en liten skvett på flaska til hvert måltid, så mye ho selv vil drikke, det bestemmer ho, vi skal ikke presse ho til noen ting, så får ho resten på sonden.

 

Så her er alt bare helt supert.

Det gjorde så godt med disse nyhetene og fremstegene disse dagene at jeg bare svever.. hehe.. godt med slike oppturer

Men alt har gått så over all forventning og greit, at jeg er nesten redd det er for godt til å være sant.. venter liksom bare på at det skal skje noe, at dte blir en nedtur.. men om det blir det er det ikke noe å gå ned i kjelleren for.. ho er jo lita og det er mye som kan skje.

men alle er optimistiske over denne lille jenta vår. de er så overrasket over hvor flink og tøff ho er

 

Er hjemme en liten tur nå, reiste hjem i dag og blir til i morra.

Bølla mi på 5 år er prikkeline.. full av vannkopper.. men det er på bedringens vei. og lillegutt på 10 mnd nå er litt småforkjølt men også på bedringens vei.

de savner mammaen sin fælt, så jeg skal prøve å være litt mer hjemme.. litt lettere å reise fra sykehuset når alt er stabilt og går så greit, og jeg har klart å bli litt tryggere på alt.. men det er alikevel tøft å dra fra lille gullet... også er det alltid tøfft å dra fra de her hjemme når jeg skal tilbake til sykehuset..'ikke bare når man helst skulle kunne delt seg i to og vært begge plasser på ei gang.. sukk

men en får bare prøve å gjøre det beste ut av det

Så får vi håpe vi får lille gullet hjem om ikke så alt for lang tid

 

Det var litt oppdatering om hvordan alt går her

 

Kommer mer senere