Lykke og redsel

[Gjest]

Min livssituasjon er i grunnen veldig god, jeg har to fantastiske barn, dvs ungdommer og en jobb jeg liker samt en rekke gode venner. Samlivsbrudd 1 år siden. Jeg er 42 år og er "mirakuløst" nok blitt gravid med min fantastisk fine kjæreste som jeg ikke bor sammen med (enda - det tar sin tid og det er nok riktig) fordi han er midt i et samlivsbrudd og må nå fokusere mest på sine to barn en periode. Jeg ble lykkelig da jeg hadde pos gravitest, dette er trolig vår eneste sjanse til å få et felles barn. Kjæresten min gleder seg og synes dette er fantastisk, vi har kjent hverandre siden ungdomstiden, men vi har først tatt valget om hverandre nå fullt og helt. Det er en lang historie....

Men så kom redselen over meg, jo mer jeg leste jo mer følte jeg at alt traff meg - nakkefold, duotest, risiko, kromosomfeil, spontanabort, fostervannsprøve osv. Jeg har vært utrolig kvalm og vanvittig trøtt, dette har begynt å gi seg. Og jeg har jo vært helt alene praktisk talt. Så min lykke og glede er preget av redsel. Har tatt duotest og skal til ultralyd rett på nyåret, ønsker også fostervannsprøve.

Jeg gruer meg til reaksjoner fra familie, hans familie, min ex og min arbeidsgiver (jeg har en stilling ikke andre kan gå inn i) og jeg lurer veldig på om jeg blir overøst med negative reaksjoner og spørsmål jeg ikke har svar på (barnefar?, når flytte sammen osv- vi lurer litt på om vi skal flytte på oss slik at våre barn skal slippe å flytte på seg annenhver uke). Jeg har tenkt på å ikke fortelle om dette før jeg har tatt forstervannsprøve og fått resultatet, men det er tungt å gå alene med dette så lenge. Er det noen med liknende erfaringer som vil fortelle om reaksjoner fra omgivelsene?

[Anonym bruker]

Dette er jeg helt sikker på at du greier :-) Flott å høre at du har funnet lykken med en du har kjent fra ungdomstiden.

De siste jeg syntes du skal tenke på er hvordan alle andre kommer til å reagere. Det er en naturlig reaksjon men det kommer til å gå fint. Med tanke på arbeidsgiveren forstår jeg følelsen med at ingen andre kan gå inn i stllingen din, men dette tro det eller ei, er det det som alltid løser seg - tro det eller ei.

Selv har jeg verdens lille fineste gutt med down syndrom og en ansvarsfull jobb jeg trodde aldri jeg kunne overlate til noen annen, men begge deler går veldig fint. Fikk utrolig mange positivereaksjoner når jeg har valgt å være åpen.

Bruk tiden til å kose deg i svangerskapet og bekymre deg mindre. Dette går bra !

 

Klem fra evig optimist

[Anonym bruker]

Vet hvordan du har det med alle tankene tro meg. I nesten samme situasjon ja. Valgte ta en priv UL jeg da,der han så på nakkefold osv,alt så bra ut og jeg kunne puste ut,så takker jeg nei til vidre undersøkelser,og håper alt går bra.....Tror det er viktig være positiv oppi alle tanker---

 

Bra tegn du er sliten kvalm osv,høres sunt ut dette=)))

 

 

klem

[Ayala]

Hei Tingeling, vi er i nesten samme situasjon ser jeg. Jeg er 41, har 3 barn fra før og er blitt gravid med min nye kjæreste. Vi har heller ikke flytta sammen enda, og det kommer nok planlegges litt før det skjer.

 

Som deg gruer jeg meg til reaksjoner fra familie, venner og arbeidsgiver. Jeg har enda ikke vært hos legen, men ser også mørkt på alle tester og alt jeg skal gjennom. Men jeg har bestemt meg for å ta en dag om gangen, så får vi se hvordan det går. Vi har ikke fortalt det til noen enda, så jula har vært ganske rar med kvalme, trøtthet og en hemmelighet jeg ikke kan fortelle...

 

Gleder meg til å følge deg gjennom svangerskapet, flott med noen som er i samme båt på en måte :-)

[Gjest]

Hei Ayala,

 

jeg skal til ultralyd og få svar på duotest tidlig i januar. gruer og gleder meg. Føler meg veldig alene i dette. Har snakket med en veldig god venninne, det er befriende og veldig bra, anbefaler akkurat det, noen du stoler på. Selv har jeg gjort meg noen tanker om hva 2009 vil bringe og jeg vil prøve å skape så mye glede som mulig, selv om jeg vet det blir mange utfordringer og potensielle vanskelige situasjoner. Det er jo helt fantastisk å skulle få et nytt barn, det er en glede av dimensjoner, og jeg tror jeg kommer til å slippe gleden løs hvis (når) jeg får gode svar på prøvene.

Ønsker deg gode dager, min kvalme har akkurat sluppet taket og jeg har litt mer overskudd. Håper du har masse tid medkjæresten din, det er viktig, blir passet litt på. Jeg har ikke det og det er nesten det vanskeligste for meg nå.

[Ayala]

Hei Tingeling,

 

Foreløpig er det ganske uvirkelig for meg - jeg tror du har helt rett i at det er lurt å dele med en god venninne eller noen andre som står deg nær. I jula har det liksom bare vært barn og familie, men nå etter nyttår skal jeg både bestille legetime og snakke med noen om svangerskapet.

 

Jeg har heller ikke sluppet gleden helt løs, det føles rett og slett litt fjernt akkurat nå. Kjæresten har vært hos sine gamle foreldre i jula, så vi har heller ikke egentlig fått snakket ordentlig om dette.

 

Men det er jo et mirakel å bli gravid med den en er glad i, ingen tvil om det :-)

 

Ayala

[Gjest]

Hei Ayala,

 

det skjedde noe på nyttårsaften, jeg kjente for første gang en slags ro og glede over svangerskapet og tenkte at dette blir et nydelig år. Ultralyd om noen få dager og svar på duotest. Nå er det et nytt år, og jeg ønsker for deg at du får en rask legetime og en god prat med en god venn(inne) og tid med kjæresten din. Jeg ønsker deg, og dere andre et nydelig 2009.

[Ayala]

Hei Tingeling, takk for gode ønsker. Så flott at du har funnet deg til rette i svangerskapet, deilig å kjenne på gleden over barnet i magen :-)Jeg begynner også å finne litt mer roen, og ser med glede på 2009. På søndag kommer kjæresten hjem etter å ha vært borte i to uker, gleder meg veldig til å se ham igjen! Så ringer jeg legen på mandag, regner med at jeg får komme inn ganske raskt.

 

Håper 2009 blir et fantasisk år for deg Tingeling, og for alle oss andre her også. Gleder meg til å følge dere videre!