Mikkemafian Skrevet 25. desember 2008 #1 Skrevet 25. desember 2008 Det hjelper jo ikke å klare det på egenhånd når det nekter å bli værende der inne. Det var ikke sånn denne julen skulle bli!!! Den lille skatten i magen rakk å bli 6 uker, og jeg hadde time til tidlig ultralyd 5. januar. Den får jeg jo ikke bruk for nå..
tirilsen Skrevet 25. desember 2008 #2 Skrevet 25. desember 2008 Så forferdelig!!! Føler virkelig med dere!!! Krysser bare fingre og tær at 2009 kan bli et fruktbart og fint år for dere )
Ønskebaby Skrevet 25. desember 2008 #3 Skrevet 25. desember 2008 Huff, det var triste nyheter....håper det ordner seg igjen med spire i magen om ikke lenge.... Tør jeg spørre hvordan det utartet seg? Merket du noe i forkant? Grunnen til at jeg spør er at jeg har mistet mine symptomer etter tre dager og føler meg ikke gravid lengre og tror jo jeg skal miste når som helst.....ingen god følelse...har ikke kjent hverken kvalme, stikninger i livmorområdet eller "hoven" mage siden mandag denne uken.
smilekopp, 2 barnsmor <3 Skrevet 25. desember 2008 #4 Skrevet 25. desember 2008 uffameg kor grusomt!! det er min største skrekk dette òg.. .huff... får håpe det går bra med deko og at det ikkje er lenge igjen til det klaffer for deko! klem
Gjest Skrevet 25. desember 2008 #5 Skrevet 25. desember 2008 Livet er urettferdig, jeg opplevde en sa i november, det var fryktelig trist. jeg gråt og var lei, men besemte meg for å se fremover.Det klarte jeg etter en stund. Ser fremover på fryseforsøk i januar. Lykke til, dere klarte det jo selv, da kommer det jo til å skje igjen, lykke til klem fra meg.
Lykkelig mor til tre Skrevet 25. desember 2008 #6 Skrevet 25. desember 2008 Huff, dette var triste nyheter. Helt forferdelig. Det er jo den store frykten når alt endelig er i boks. Veldig lei for at dere måtte oppleve dette. Og på julaften da? Sender dere en stor klem og masse varme tanker....
Søskenhåp adopterer Skrevet 27. desember 2008 #7 Skrevet 27. desember 2008 Denne jula er det 1 år siden min tristeste jul noen sinne, da jeg hadde en utskrapning 2 dager før julaften. Vet åssen du har det. Men, en kommer seg videre. Tror det er lurt å være litt avventende til 12 uker har gått for dette skjer mange.
satser & vesla Skrevet 27. desember 2008 #8 Skrevet 27. desember 2008 Så trist å høre. Jeg har mistet selv og vet hvordan det er, men å miste på julaften er virkelig leit. Trøsteklem
Kring Skrevet 27. desember 2008 #9 Skrevet 27. desember 2008 Huff det var leit. Føler med deg hvordan du har det nå. Selv mista jeg da fosteret var 6 uker. Skulle inn til Ullevåll på ultralyd. Da var det gått 6 1/2 uke siden innsett. Gleda meg veldig til å se fosteret. Vi så det, men dessverre så var det ikke noe hjerte som slo. Var på utskraping 2 dager etter på. Dette var det 3. forsøket vårt. Det jeg trøster meg med, er at jeg har fått et svar på at jeg kan bli gravid, og det gir oss en god motivasjon til å ta det 4. forsøket som vi håper er lykkeforsøket vårt. Håper så inderlig at dere lykkes neste gang. Ikke gi opp håpet!
Mikkemafian Skrevet 29. desember 2008 Forfatter #10 Skrevet 29. desember 2008 Takk for trøst. Det hjelper å kunne "snakke"med noen. Det var jo ingen som visste noe, så det var tøft å holde masken i julen orket ikke å fortelle noe, for jeg ville ikke ødelege julen for alle de andre. Trist å høre om alle dere andre som også har opplevd det samme!! Men vi får jo bare håpe og tro at det går bedre neste gang, for det SKAL bli en neste gang!!
Mikkemafian Skrevet 29. desember 2008 Forfatter #11 Skrevet 29. desember 2008 Hei ønskebaby.. Jeg merket ingenting i forkant. Kom bare litt utflod med brunt i, så jeg trøstet meg med at så lenge det ikke blør friskt... Men det var ikke lenge før det begynte også. Men det var aldri smertefullt. Hadde lite symptomer, men de jeg hadde bevarte jeg i etterkant også. Krysser fingrene for deg!!
MK73 Skrevet 30. desember 2008 #12 Skrevet 30. desember 2008 Uff, Trilletralle, det var ikke sånn det skulle gå! Jeg føler med deg, og håper at dere etterhvert klarer å se fremover igjen. Det er jo positivt at dere ble gravide, og til og med klarte det på egenhånd. Skjønner hva du mener med å holde masken. Vi var 12 uker på vei, men hadde kun fortalt nærmeste familie og et par personer på jobb. Så nå er det litt vanskelig å vite om jeg skal fortelle hva som har skjedd (f.eks til teamet mitt på jobben, som lurer veldig på hvorfor jeg forsvant fra jobb en uke før jul og er sykmeldt en uke ut i januar - og som vil reagere på hvis jeg ikke er helt meg selv når jeg kommer tilbake) eller la være. Håper dere har fått litt glede ut av julen likevel. Varme tanker og en god klem fra meg til dere begge.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå