Er DU takknemmlig?

[Anonym bruker]

Ja hvor flink er DU som mamma/ pappa eller en annen voksenperson å vise takknemmlighet ovenfor barnehageansattes jobben der barnet ditt går?

 

 

Vi ansatte liker å få skryt, og ros og ikke minst takknemmlighet ovenfor joben vi gjør hver eneste dag for din familie!

 

Kanskje DU skal bli flinkere til dette MAMMA og PAPPA?

[Anonym bruker]

Jeg jobber i barnehage og er takknemlig ovenfor foreldrene som lar meg bli kjent med barna deres og få lov å være sammen med dem hver dag. Er du?

[Maud]

Jeg tror faktisk at alle liker å få skryt for den jobben de gjør og jeg tror at de aller fleste av oss godt kan gi mer ros. Roser du bussjåføren for at han kommer frem i tide? Tannlegen for at han fikser tennene dine? Butikkdama for at hun tar betalt for maten din? Læreren til barna fordi hun lærer elevene noe? Sjefen din fordi hun krever noe av deg? Foreldrene som gjør alt "riktig"?

 

Jeg roser barnehagen på foreldresamtaler og innimellom når jeg er ekstra fornøyd. Jeg roser også de jeg er leder for når de gjør en god jobb og barna og mannen når jeg synes det er riktig. Jeg vil imidlertid helst få vurdere selv når jeg skal gi ros og noen av de voksne i barnehagen har jeg ikke så lyst til å rose. De gjør en grei jobb og ikke mer enn det og da holder det at de får betalt. Synes jeg...

[Gjest -<<-]

Jeg mistenker at du ikke hadde fått så mye ros av meg.

[Eplejuice Fødeklar]

Når jeg jobbet i bhg, forventet jeg ikke skryt eller ros av foreldrene.

Det er sjefen og kollegarer jeg syns har denne oppgaven.

 

 

Det er koselig hvis foreldrene skulle fortelle at de er fornøyd, for all del.

Men de betaler for at barna skal gå i bhg. Å skylder ikke meg en takk for at jeg gjør jobben min.

At jeg er glad i barna dems, å yter mitt beste på jobb, er det minste de kan forlange. De overlater jo det viktigeste i hele verden til oss.

Å så skal de måtte vise takknemelighet, for at vi gjør den jobbe, vi er ansatt for å gjøre?

 

Er du flink til å fortelle dine kollegarer når de har gjort en god jobb?

 

Takker du foreldrene fordi de smører matpakke, har med bleier, ekstratøy, henter og leverer barnet til rett tid? Eller forventer du at de skal gjøre det? Akurat som foreldrene forventer at vi skal ta oss av barna dems.

 

 

[mooch]

JA! Det er jeg. Ikke hver dag, men i løpet av de to årene gutten min har gått i barnehagen så har jeg, i tillegg til ved hver foreldresamtale, gitt mye skryt til de som jobber der. Tar meg tid til å prate med dem og tilbyr meg å kjøre dem som er igjen til t-banen hvis jeg er den siste som henter ved avdelingen. (nei, jeg kommer ikke løpende inn 2 min før stengetid, men liker å bruke litt tid når jeg henter siden gutten min gjerne er midt i lek). Jeg har fortalt ped.leder ved avdelingen at jeg er utrolig fornøyd og at det de gjør betyr alt for oss. At jeg heller bytter jobb selv enn barnehage (ok, jeg er gravid og hormonell og derfor ekstra lettrørt, så det ble sagt med tårer i øynene).

 

Jeg ordner også gaver til jul og sommer fra gutten min til de ansatte i hans avdeling.

 

Og til de som synes at det er unødvendig siden vi tross alt betaler for dette: tenk så mye hyggeligere det er å jobbe når innsatsen man gjør blir sett og satt pris på.

 

Jobben de gjør hver dag og deres forhold til min sønn gjør dem til noen av de viktigste personene i våre liv nå, og det synes jeg det er helt naturlig å si takk for.

[Gjest ronja røverdatter]

Det er alltid hyggelig å få ros, for alle -.uansett hva vi jobber med.

 

Men ingen kan forvente eller forlange ros eller påstå at noen som bruker den tjenesten vi er betalt for å gjøre SKAL rose. Jeg vil rose fordi jeg føler for det der og da, ikke fordi DU forventer/forlanger at jeg skal gjøre det. For da gjør jeg det i alle fall ikke.

 

Av og til føler jeg at barnehageansatte føler seg ekstra viktig fordi de får lov til å passe barna våre. Kanskje barnehageansatte da heller skulle være ekstra takknemlige fordi de får lov til det?

 

DU som barnehageansatt er ikke viktigere enn de fleste andre yrkesgrupper jeg møter i hverdagen min. Riktignok passer du barna mine, men faktisk ville det være lettere for meg å ta meg av barne mine selv enn å gjøre mange andre jobber andre gjør for meg. Om DU som barnehageansatt streiker i noen uker, så klarer jeg fint det, selv om det blir litt tungvindt. Men om søplekjørerene streiker like lenge, blir min verden svært ubehagelig å leve i.

 

Så nei, jeg ser ingen grunn til å takke DEG mer enn jeg takker andre rundt meg. Men takke gjør jeg rett som det er - fordi jeg har lyst, ikke fordi DU sier at jeg må.

[Anonym bruker]

Er ped-leder og må si at jeg ikke forventer takk. Jeg har lønn for jobben min, både i penger og i klemmer og smil fra glade barn, kunne godt tjent litt mer penger da;-)

 

Det jeg forventer er ærlige tilbakemeldinger. Ikke for å få skryt og føle meg bra, men for å gjøre en god jobb.

[RompeRock]

Jeg synes det er merkelig å skulle takke... Ordet "takk" blir for meg i denne sammenhengen veldig ovenfra og ned, hvor jeg som mamma, i overført betydning, klapper ansatt på hodet og sier "tusen takk" for noe som tross alt er jobben til vedkommende.

 

Men: Jeg sier svært ofte til de tre ansatte i lilles avdeling, at pappan og jeg ser at lille har det så fint der, og at det er vi så glade for Og at vi alle tre er så trygge på barnehagen, og hvor fint vi synes barna har det der. Slik ros er jeg for Og jeg vet at de ansatte der er klar over mine svært positive følelser for barnehagen og den jobben de ansatte gjør.

 

 

[Frøken Anonym]

Jeg jobber i barnehage, og som alle andre yrkesgrupper setter jeg pris på en ærlige tilbakemeldinger. Men jeg forventer ikke noe ros, selv det er utrolig hyggelig å få det. Jeg jobber heldigvis i en barnehage der foreldrene selv uttaler at de er fornøyde, både anonymt i undersøkelser, og i foreldresamtaler eller hente-leveresituasjoner. Jeg har vært i en annen jobb i ca tre måneder i høst, men kom snart tilbake til "min" barnehage igjen. Mange foreldre fortalte hvor hyggelig og bra de syntes det var at jeg kom tilbake (selvsagt er det jo positivt for foreldrene at barna får tilbake personer de er kjent med og stoler på) og mange sa at de syntes jeg var flink m.m. Senest i går kom det en farmor som sa at hun syntes det var SÅÅÅ fint at jeg var tilbake, hun ble virkelig glad sa hun. Etter en vanskelig leveringssituasjon, der et barn slår seg vrang, og jeg må overta et gråtende barn, for å prøve å roe det, kommer det ofte en stille "takk skal du ha, jeg går nå" fra mamma på vei ut døren. Når jeg forteller om en situasjon fra barnehagedagen, og forteller hvordan vi håndterte det så godt som vi kunne, sier foreldrene "ja, det er veldig bra, dere er så flinke med henne"

SÅNT VARMER!

Jeg forventer ikke å bli takket og rost "i hue og rævva" hele dagen, men det varmer at foreldre setter pris på den vi er for barnet deres, og anerkjenner at vi faktisk er viktige voksenpersoner for barnet deres.

Vi har et lavstatusyrke der en blir nærmest sett ned på, og mange foreldre har også dessverre en holdning som viser at vi ikke egentlig er gode nok.

Jeg koser, trøster, tørker rumper, leker, ler, smiler, tuller og tøyser, hever stemmen, irettesetter, roser, og gir masse omsorg hver dag til disse små som jeg har kjent siden de var bare ett år, og selv om et hvilketsomhelst kvinnemenneske kunne overtatt jobben min når som helst, og foreldrene ikke hadde merket det, så er det godt når noen anerkjenner at jeg faktisk er et viktig menneske akkurat i dag for akkurat dette spesielle fine skjønne barnet som jeg har som jobb å passe på hver dag. Jeg har verdens beste jobb, og barna er utrolig flinke til å vise at de er glade i meg og setter pris på det jeg gjør. Og jeg er utrolig glad i dem også, for meg er det ikke "bare en jobb".

[Anonym bruker]

Hadde en førskolelærer til barnet vårt som vi alltid måtte trekke opp.

Fytt i grisen så lei jeg ble av å skryte og heie på henne, for at hun skulle gjøre en helt vanlig jobb.

 

Blir helt kvalm når jeg ser den usikkre dama!