Sliter virkelig i med dårlig samvittighet i forhold til å gi mme og ikke fullamme.. Trenger litt råd! Litt langt..

[*TuttiFrutti*]

Har en jente som straks blir 4 måneder. Har fullammet frem til hun var 3 mnd. Innrømmer ærlig at det var ett vanvittig sjokk å bli mamma. Visste at det ville bli mye jobb og gråt, men at det skulle være SÅ mye ante jeg ikke. Gråt og gråt (både hun og jeg egentlig) de første månedene. Lurte på om det var kolikk og vi var hos både akupunktør og kiropraktor uten å merke stor bedring. Syntes jeg begynte å få mindre melk rundt 2 mnd alderen, særlig på kvelden. Leste at det var helt vanlig og i desperasjon og håp om at kveldene og nettene skulle bli bedre, ga vi 100ml med Nan som hun slukte. Ammet ofte (gikk aldri mer enn maks 2,5 timer) drakk ammete, masse vann, spiste godt, prøvde å trappe ned aktiviteten som ikke er fullt så lett med en som bare sover når vi triller.. Prøvde også å pumpe meg innimellom måltidene, men det var ikke lett da hun enten nettopp hadde spist, eller ville ha mat. Fikk aldri ut mer enn 60ml fra begge bryst.

Da vi var på 3 md kontroll lå hun litt under gjennomsnittet i vekt og lengde, men ellers fin utvikling. Nevnte for helsesøster at hun slukte flasken med 100ml på kvelden og var veldig urolig ellers på dagen. Helsesøster var enig i at hun måtte være sulten og foreslo at jeg ga litt på dagen også slik at hun kanskje sov bedre. Hun mente at jeg bare ville bli enda mere stresset av å pumpe for å prøve å øke produksjonen..

Anyway, melkemengden har sunket drastisk siden da synes jeg og etter å IGJEN ha forsøkt å øke synes jeg likevel at det bare bli mindre og mindre. Flasken har det derimot blitt mer og mer av. Og som dattere min har blomstret! Et helt annet barn. Om det bare er fordi hun er blitt eldre, eller nå får mat er det ikke godt å si. Synes det er helt forferdelig å tenke på at hun kanskje "bare" var skrubb sulten de første 3 mndene i sitt liv, altså ikke kolikk, bare sult..

I starten da jeg ga flaske var jeg nøye med å amme først. Etterhvert ble det mindre og mindre amming. Nå ammer jeg kanskje 3 ganger om dagen (det tar jo 3 minutter på hvert bryst). Hun suger bra og teknikken er det ingen problemer med - rett og slett kun mengden. Altså altfor lite melk. Mannen min, moren min og venninnen min har alle rådet med til å slutte å amme helt og gå over til flaske for ikke å slite meg helt ut. Så lenge jeg fortsatt har litt melk vil jeg alltid lure på om jeg virkelig, virkelig har gjort alt i min makt for å øke produksjonen. Har så dårlig samvittighet for at det faktisk er litt deilig de gangene jeg IKKE ammer - da er hun mett og fornøyd og vi har de herligste samtalene etter flasken i motsetning til gråt ved puppen fordi det ikke kommer mer.

 

Er det noen som har opplevd lignende situasjon? Og hva gjorde dere?

[Odetta]

Hei!

Vil først si til deg at du ikke skal ha dårlig samvittighet,du har gitt mm til babyen den første viktige tiden. Vær stolt av deg selv for det,mange skulle sikkert ønske de hadde holdt ut så lenge som deg. Jeg har vært i akkurat samme situasjon,jeg sluttet å amme da det hadde vært en belastning for meg og babyen i 3mnd. Etter at vi gikk over på flaske har alle hatt det bedre da både jeg og baby er tilfreds:)

Vær stolt over det du har klart og det er ikke om babyen får mm eller mme som avgjør om du er en god mor.

 

[De tre gull]

Ikke ha dårlig samvittighet.. Gi henne mme og amm henne om du orker det stresset som du har. Jeg hadde samme problem med førstemann. Jeg ammet og ga mme i nøyaktig 2 uker så giddet jeg ikke ammingen mer. Da var hun 4.5 mnd. Etter det ble det bare med mme. Hadde litt dårlig samvittighet i begynnelsen men det gikk fort over når jeg så hvor fornøyd lille jenten ble. Og hvor fornøyd jeg ble uten alt det stresset med ammingen av henne. Nå er hun 11 år og en super flott jente..

 

Og selv om ikke ammingen fungerte første gang så har det gjort det med andre og nå forhåpentligvis med tredje( hun er bare 2,5 mnd).Andremann ble fullammet til han var 7 mnd men fortsatte helt til han var 14 mnd.

Sånn er det. Forskjellig i fra barn til barn.

 

Ikke ha dårlig samvittighet du. Du er ingen dårlig mor. Gjør dere heller begge fornøyd.

 

 

[Trulte76]

Jeg skjønner ikke hvorfor dere skal ha dårlig samvittighet fordi dere ikke ammer eller bare delammer. Sett flere sånne innlegg.

 

HI, du har jo ammet de 3 viktigste mnd. Sies iallefall det er de viktigste mnd man ammer. Og mme er mere enn bra nok for barnet ditt. Nå både ammer du og gir mme, så du trenger absolutt ikke ha noe dårlig samvittighet. Om du så hadde kuttet ut ammingen din, så har hun fått en god start med mm fra deg de første mnd:)

 

Nå er hun snart 4 mnd også, Så gjør det du føler er best for deg og ditt barn. Barnet kan jo bli stresset av mor stresser med ammingen også. Kos dere med flaska og evt amme innimellom

[Mrs Georgine]

Har opplevd det samme som deg. Jeg synest det er viktigere å tenke på at nå er både barnet og mammaen fornøyde. Vi koser oss masse nå. det hadde vi ikke gjort hvis jeg fortsatt hadde amma med det lille jeg hadde. Og jeg er selvfølgelig stolt og glad for at jeg ammet i hele 3 mnd, og delammet i 3 uker.

[Hermione_77]

Hei

Jeg har en gutt på 4,5 måned og fra første stund var jeg utrolig bekymret for at jeg ikke skulle ha nok melk. Tror jeg lot meg litt stresse av at det til tider er litt mye mas om denne morsmelken. Jeg gråt da jeg måtte begynne å gi tillegg på kvelden. Følte det egentlig som et nederlag, men nå synes jeg det er helt greit. Måtte bare innfinne meg med det faktum at den lille engelen min ikke fikk riktig nok fra meg. Så nå går alt så meget bedre!!

 

Tror du at du klarer å godta at du ikke har nok melk, men at du klarer å opprettholde det som er nå? Om du klarer å amme et par ganger om dagen er jo det kjempe fint. Amm først for eksempel om morgenen og kvelden. Da får jenta di både morsmelk og kos, men ha flaska klar til det er tomt, slik at hun også kan spise seg mett. Da trenger det ikke nødvendigvis bli stress.

 

Ellers finnes det en 7 dagers kur (som egentlig er mot kvalme tror jeg) som øker melkeproduksjonen hos de fleste kvinner (tror den heter afipran eller noe lignende, og fås på resept). Det skal da riktignok sies at jeg ikke syntes den hadde noen virkning.

 

Det viktigste er uansett at både du og vesla har det bra, og om dere har det best med kun mme, så er det det som er det riktige å gjøre!!!!

 

[LilleVackreAnna]

Hei!

Fikk lyst til å svare deg, for jeg kjente meg mye igjen, bare at du har vært mye mer utholden enn meg!!

Vi hadde skikkelig amme-trøbbel i starten, så jeg pumpa og styra før baby fikk sugeteknikken i orden. Jeg hadde masse melk til å begynne med, og med pumpinga økte det. Men jeg stressa forferdelig med dette, var redd jeg skulle ha for lite osv. Og etter 14 dager begynte vi med mme på kvelden og etter hvert natta.

 

Syns det var litt nederlag på en måte, men jeg var også uendelig letta over at gutten vår var kjempesnill og rolig bare han fikk spise seg mett. Han begynte tidlig å sove hele natta (6-8 timer), og er en strålende blid gutt som så og si ikke gråter -bare når han venter på maten sin!

Nå er han 10 uker, og jeg ammer morra og kveld, ellers får han mme. Har pumpa et par ganger når jeg har vært borte osv, og det er bare 60-70 ml til sammen, men leser jo alle steder at baby suger ut nesten det dobbelte av hva man klarer å pumpe. Uansett er dette ikke mye, så hovedsaklig lever han på mme, og han er ikke 3 mnd engang, som jenta di.

 

Men jeg har uansett kommet fram til at jeg ville IKKE gjort dette annerledes om jeg skulle starta på nytt. Jeg ble stressa av amming, og en nedstemt og trist mamma kan umulig være så bra for baby. Har faktisk ikke dårlig samvittighet for at gutten vokser opp på mme, han får det bitte-lille jeg har, noe mer kan jeg ikke få til! Han er iallefall den snilleste babyen vi kunne fått, vokser som bare det, og vi storkoser oss. Slik hadde vi det ikke i starten da hovedfokus var på amming.

 

Så jeg sier bare, snille deg, IKKE ha dårlig samvittighet!! Det er lov å være letta over å trappe ned amming, det VIKTIGSTE er at jenta di blir mett og fornøyd. Hvis vi får flere barn, noe jeg håper, kommer jeg ikke til å nøle med å gi mme i tillegg, for å være sikker på at det blir nok mat. Det er også mange fordeler ved å gi flaske, pappan får gi mat også, mamman kan ta seg en tur ut av huset uten å stresse livet av seg med å være tilbake, og besteforeldrene kan få være barnevakt noen timer.

 

Håper du slår deg til ro med mme, og koser deg masse med jenta di framover!!!

[2hærligegutter]

hvis du VIL fortsatt amme, så ville jeg ammet først og gitt mme etterpå. Da minsker ikke melken i den grad som om du kun ammer 3 ganger pr dag.

Men så er det viktigst at du og babyen har det fint og at dere koser dere sammen, det er ikke noen nederlag om ikke du velger å amme mer, du har jo gjort et kjempe forsøk syntes jeg ihvertfall.

Kos deg med jenta di du, enten med mm eller mme eller begge deler. Gjør det som passer for dere, det er det viktgste

[Frøken Freken]

TuttiFrutti - du har vært KJEMPEFLINK!!!! Hvis jenta di har det bra og du har det bra med mme, hva er problemet da? Minner deg på at jo mindre du ammer jo mer konsentrert er antistoffene i melka di, så du kan godt fortsette å amme det lille du har en gang eller to til dagen. Selv gjorde jeg ikke det. Ble etterhvert deppa av å ha enn ved puppen, følte meg mislykka. Og enda stikker det i meg i blant, og jeg tenker at jeg ikke prøvde lenge nok, hardt nok - og at hun kommer til å bli kjeeeempeallergisk og syk annenhver dag. Jeg er visst nevrotisk anlagt. Men stort sett er jeg strålende fornøyd med at jeg ble mor i 2008 og at vi har et godt alternativ når puppen ikke er nok!

[*TuttiFrutti*]

Her var det mange gode ord og støtte å få jenter! Så tusen takk for det. Fornuften min sier at jeg ikke burde ha dårlig samvittighet - og hadde jeg bodd i et annet land hvor det ikke er like mye fokus på amming, så hadde jeg kanskje ikke tenkt like mye på det. Vi er heldige som har gode alternativer og det er jeg glad for. Er godt fornøyd med å ha ammet i 3 måneder, og noen ganger synes jeg dette er helt greit og nå går vi over til mme. Men så kommer jeg over noe enten på nettet eller på helsestasjonen eller i bøker hvor det står om dette med allergi, sykdom m.m. som "flaskebarn" (misliker det ordet) er mer utsatt for enn brystbarn.. Og da begynner det å kverne igjen opp i hodet.. Skal også sies at jeg er vant til å få til det jeg jobber for - men dette er den ene tingen som jeg virkelig ikke får til. Det er heller ikke bare opp til meg. Har jo en bestemt frøken som synes nå at flasken er best. Og ja, det er ganske sårt. Men som mange av dere skriver - det er jo ikke det som utgjør om jeg er en bra eller dårlig mor, og heller ikke det som skal definere forholdet jeg har med min datter. Føler meg som en god mor på alle andre områder og er så fornøyd med forholdet vi har nå - for vi storkoser oss sammen og det blir bedre og bedre for hver dag som går. Vil jo bare det aller beste for henne! Ja, jeg føler MEG mislykket fordi ammingen ikke gikk slik JEG ønsket det - men jeg vet jo at hun ikke føler det sånn. For henne er nok jeg fortsatt den som hun føler seg tryggest hos og som er god å være inntil og best å være sammen med!

 

Skal forsøke å amme det lille jeg har, men hun har allerede nektet å ta puppen flere ganger - rett før jeg skrev første innlegget måtte jeg pumpe meg og gi henne mm på flaske.. Bittert, men jeg kan jo forstå det når hun må jobbe så hardt for lite føde! Så det går vel veien mot bare flasken om ikke altfor lenge.

 

OK, da føler jeg at jeg har fått tømt meg bra og dette er noe jeg skjønner at jeg må jobbe med - for min datter har det bra og stortrives! Og hvordan hun har det, er til tross for alt det jeg måtte føle, det aller aller viktigste.

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

hei hei! Kjenner meg litt igjen i din fortvilte ammesituasjon, jeg har nettopp selv gått over til flaske og lagt amminga på hylla.. Var en kombinasjon av puppeskrekk hos mini samt synkende produksjon pga ammeskjold.. Ble derfor mye skriking ved puppen og tårene trillet hos baade mor og barn. Prøvde å pumpe for å øke prod.,men merka liten forskjell. Til slutt ga jeg opp hele prosjektet, fikk så vondt av å se snuppa streve og skrike sånn ved puppen, i tillegg til at hun sjelden virka skikkelig mett og at jeg ble utslitt av alt stresset m pumping osv.. En tur til hs for veiing avgjorde saken; bare 200 g opp på 2 uker.. Så nå er jeg fulltids flaskemamma, og både mini og jeg har d myye bedre nå. Har fått en helt ny baby føles d som, myye roligere og mer harmonisk, sovner fint på dagtid av seg selv og smiler og prater masse ved flaska- herlig! Mini er forresten bare 10 uker, men sier som en annen her inne; d er viktigere å mamme enn å amme! En utslitt og stressa mamma er ikke bra verken for deg el barnet, så kos dere m flasken er mitt råd, d gjør ihvertfall vi!