Lillegutt havnet på flaskekjøret og nektet å ta puppen, men jeg klarte likevel å redde ammingen :D

[Cognac]

Gutten min måtte få bare nutramigen i noen dager, og noen dager med 50/50 mme/amming, for å prøve å få slutt på skrikingen (og det hjalp). Men med så mange flaskemåltider, der han slapp å jobbe for føden og det så og si bare rant inn i munnen hans, så foretrakk han jo selvfølgelig det fremfor å måtte drive på å melke ut morsmelken min. Så da ble det etterhvert puppenekt. Det begynte med at han nektet å ta pupp om dagen, bortsatt fra når jeg ammet liggende. Jeg styrte veldig på med å få han til å ta puppen sittende. Gav han litt på flaske, så tok jeg den plutselig vekk og jeg klarte å lure han rett på puppen. Det funket noen ganger, men så skjønte han det trikset etterhvert også. Det var utrolig stress med det flaskestyret, ha med termos og pulver, vasking og koking av flasker, og ikke minst pumpingen oppi alt dette også. Da han også begynte å nekte å ta puppen om natten, ble jeg helt fortvilet, jeg ville ikke miste ammingen. Jeg orket ikke tanken på alt flaskestyret, det er jo så praktisk med amming og så kosen. Det er jo koselig med flaskemating også, men det er likevel ikke det samme. Jeg var på nippet med å gi opp ammingen, og heller prøve å pumpe meg i to måneder til til han ble seks måneder så han skulle få litt morsmelk litt lenger, folk rundt meg sa også at jeg skulle gi opp for jeg slet jo meg helt ut, at jeg ikke måtte tenke på det som et nederlag, jeg hadde jo tross alt klart å holde ut i fire måneder, og det er jo mange som ikke får til ammingen av mange ulike grunner. Men det var liksom ikke meg, jeg hadde planer om å amme mye lenger, jeg ble også litt sjalu når jeg så at andre som ammet...

Da han ikke ville ha pupp om natten heller bestemte jeg meg: Jeg skal gjøre en skikkelig innsats for å prøve å redde ammingen, går det ikke, så har jeg iallefall gjort det beste jeg kunne. Jeg sørget for å ikke ha noen planer de neste dagene, bare være hjemme og ha gutten å tenke på. Jeg kuttet helt med flasken. Jeg tilbø han brystet liggende, av og til tok han av og til ikke. Jeg gav mme på kopp eller med sprøyte, det ble mye søl og mye vræling, jeg pumpet meg hver annen/tredje time, tok nesespray, drakk ammete og munkholm, det begynte å gå litt bedre, han tok oftere brystet, men fortsatt bare liggende, det virket som han etterhvert skjønte at det ikke var noe annet alternativ enn å ta puppen når han ble sulten. Tre dager med mye skriking, var den liggende ammingen reddet, og etter 14 dager kunne jeg amme hvor som helst igjen, til og med på stellerommet på kjøpesenteret( så jeg kunne komme meg ut litt).

Utrolig slitsomt disse dagene, men så absolutt verdt det, nå elsker han puppene mine Nå fullammer jeg så og si, gir bare litt smaksprøve med grøt om kvelden. Så melkeproduksjonen min har tatt seg opp også, pumpet meg flere ganger om dagen i begynnelsen, men nå pumper jeg meg bare en gang om kvelden så jeg har litt mm til grøten.

 

Jeg er faktisk veldig stolt over å ha klart å redde ammingen, iallefall siden jeg var så nære på å gi opp. Jeg er veldig glad for at jeg gjorde et siste forsøk.

[Mrs.HvorErNøkleneMine?]

Sorry men orket ikke lese gjennom.. Kan du skrive det med avsnitt så er det litt lettere å lese nå på nattestid?

[Gjest]

Så bra! Men jeg har et spørsmål, kanskje du vet svaret? Jeg forstår at man gir man fra kopp for ikke å ødelegge sugeteknikken (holdt selv på med det i to uker - blæææ), men maten kommer jo kjempefort, så jeg skjønner ikke at det skal være å foretrekke hvis man mener maten kommer for lett med flaske ...

[Cognac]

Oi, ser nå at det ble litt langt og tett, ikke så lett å lese nei. Fikk visst litt skrivekløe i natt...

 

Kanskje dette blir litt bedre...

 

Gutten min måtte få bare nutramigen i noen dager, og noen dager med 50/50 mme/amming, for å prøve å få slutt på skrikingen (og det hjalp). Men med så mange flaskemåltider, der han slapp å jobbe for føden og det så og si bare rant inn i munnen hans, så foretrakk han jo selvfølgelig det fremfor å måtte drive på å melke ut morsmelken min. Så da ble det etterhvert puppenekt.

 

Det begynte med at han nektet å ta pupp om dagen, bortsatt fra når jeg ammet liggende. Jeg styrte veldig på med å få han til å ta puppen sittende. Gav han litt på flaske, så tok jeg den plutselig vekk og jeg klarte å lure han rett på puppen. Det funket noen ganger, men så skjønte han det trikset etterhvert også.

 

Det var utrolig stress med det flaskestyret, ha med termos og pulver, vasking og koking av flasker, og ikke minst pumpingen oppi alt dette også.

Da han også begynte å nekte å ta puppen om natten, ble jeg helt fortvilet, jeg ville ikke miste ammingen. Jeg orket ikke tanken på alt flaskestyret, det er jo så praktisk med amming og så kosen. Det er jo koselig med flaskemating også, men det er likevel ikke det samme.

 

 

Jeg var på nippet med å gi opp ammingen, og heller prøve å pumpe meg i to måneder til til han ble seks måneder så han skulle få litt morsmelk litt lenger, folk rundt meg sa også at jeg skulle gi opp for jeg slet jo meg helt ut, at jeg ikke måtte tenke på det som et nederlag, jeg hadde jo tross alt klart å holde ut i fire måneder, og det er jo mange som ikke får til ammingen av mange ulike grunner. Men det var liksom ikke meg, jeg hadde planer om å amme mye lenger, jeg ble også litt misunnelig når jeg så at andre som ammet...

 

 

Da han ikke ville ha pupp om natten heller bestemte jeg meg: Jeg skal gjøre en skikkelig innsats for å prøve å redde ammingen, går det ikke, så har jeg iallefall gjort det beste jeg kunne.

Jeg sørget for å ikke ha noen planer de neste dagene, bare være hjemme og ha gutten å tenke på. Jeg kuttet helt med flasken. Jeg tilbø han brystet liggende, av og til tok han av og til ikke. Jeg gav mme på kopp eller med sprøyte, det ble mye søl og mye vræling, jeg pumpet meg hver annen/tredje time, tok nesespray, drakk ammete og munkholm, det begynte å gå litt bedre, han tok oftere brystet, men fortsatt bare liggende, det virket som han etterhvert skjønte at det ikke var noe annet alternativ enn å ta puppen når han ble sulten.

 

 

Tre dager med mye skriking, var den liggende ammingen reddet, og etter 14 dager kunne jeg amme hvor som helst igjen, til og med på stellerommet på kjøpesenteret( så jeg kunne komme meg ut litt).

 

 

Utrolig slitsomt disse dagene, men så absolutt verdt det, nå elsker han puppene mine Nå fullammer jeg så og si, gir bare litt smaksprøve med grøt om kvelden. Så melkeproduksjonen min har tatt seg opp også, pumpet meg flere ganger om dagen i begynnelsen, men nå pumper jeg meg bare en gang om kvelden så jeg har litt mm til grøten.

 

Jeg er faktisk veldig stolt over å ha klart å redde ammingen, iallefall siden jeg var så nære på å gi opp. Jeg er veldig glad for at jeg gjorde et siste forsøk.

 

 

 

Og det med koppmatingen, gutten min synes ikke det er noe gøy å få maten med kopp, det er jo ingen kos i det, med det er det jo med en flaske og i tillegg kommer det masse melk. Sånn tror jeg det er for gutten min iallefall.

Nå kan jeg forresten gi enkelte flaskemåltider om kvelden/natten uten at han har havnet på kjøret igjen.Men jeg tør ikke gi flaske mer enn max et par ganger i uken.

[Lotta med novembergutt]

Så utrolig bra at det ordnet seg

 

Selv havnet vi på flaskekjøret fra første dag, siden jeg ikke fikk melk og han sugde til jeg begynte å blø! Så vi pumpet det vi kunne, tok nesespray, gav mme og stresset veldig de første 4 leveukene hans. Men jeg gav heller aldri opp, og fant ut at dette skulle jeg klare. Jeg orket ikke tanken på å være avhengig av flaske (selv om det helt klart har sine fordeler det også), og det ordnet seg smått om sen, og i dag har jeg fullammet i 2 hele uker.

 

Er utrolig stolt og glad Synes fortsatt det er litt "skummelt" med tanke på at jeg ikke vet hvor mye han drikker. Med flaske hadde jeg jo full oversikt. Og det er kanskje enda mer slitsomt med amming, for nå skal han ha mat hver annen time - før gikk det jo fire timer mellom hver gang.

 

Men jeg håper på, og satser på, at dette er noe som går seg til

[*bubbs*]

Så bra! Det må være så deilig å føle man har greid å amme til tross for dårlige odds.

[Tonen]

Du har vært kjempeflink! Utrolig bra at du gjorde en så god innsats for å redde ammingen. Ros til deg!!

[Yo&La+spire]

Synes du har vert kjempeflink som gjorde en innsats! Sikkert veldig slitsomt når det stod på, men det viser at man kan få det til om man ikke gir seg! Og så har du og gutten din jo så mye igjen for det nå