mamma sier jeg har gjort noe galt med gutten min.... hvordan fortelle henne på en pen måte? (obs, litt langt)

[elsker☆deg☆gutten☆min]

altså, min mor er ganske sær.

hun snakker aldri positivt om noen til noen.

 

det har seg slik at naboen hennes har en sønn på 1,5 år, han har en mor som sitter i rullestol og har dermed blitt vant med å sitte i fang å få kos.

slik er ikke min sønn, han skal opp å gå, ta på ting osv. (han er 8 mnd)

til meg forteller hun bare negative ting om denne andre gutten, han ligger aldri på magen, ruller ikke, flat i bakhauet, kryper ikke, sover aldri ute i frisk luft, går ikke selv osv.

 

så over til min sønn.

han er som alle andre barn, og utvikler seg fint.

men hver gang vi er hos min mor eller hun er til oss, så gråter han og vil ikke være i nærheten av henne.

roer seg straks han kommer til meg.

hun har nemlig bestemt seg for at hos mormor skal han sitte i fanget å kose i mange timer (for det gjør jo nabogutten-hele tiden)

men sønnen min orker ikke ett sekund å sitte i ro, å nå har han knekt krypekoden også, så mye morsomere å krype rundt synes han.

men da er nabogutten plutselig flink til alt, da skryter hun han opp i skyene, og alt er såååå frydenfult, mens min sønn er en dust.

 

nå sier mamman min at jeg har måttet gjort noe alvorlig galt med sønnen min, han er en bortskjemt grinunge, og hun forteller gjerne det til hele familien og kolleger/venner osv. (jeg føler meg super dum)

 

jeg synes det er sårende å høre alt dette gang på gang. hun sier mye mere en det jeg gidder å skrive her.

jeg har prøvd å forsvare meg og sønnen min, men hun bare fortsetter å rakke ned på meg, og alt jeg sier er bare "tøv"

hun tror jeg har sittet inne med han i 8 mnd, så han er ikke vant med folk rundt seg, dette stemmer ikke, vi har ikke gjort noe annet enn å farte rundt på besøk å cafe osv.

han oppfører seg slik KUN til henne, ingen andre,

men det forstår ikke hun.

ofte hun spør "hva har du gjort med han?" "stakkar han er jo helt ødelagt jo"

 

hvordan fortelle henne at det er ingenting som feiler gutten min på en pen måte?

det er henne det er noe "galt" med.

jeg vil ikke såre mormora selv om hun til stadig sårer meg!!!

[Hermione_77]

Vis henne det du har skrevet her!!

[elsker☆deg☆gutten☆min]

nei nei nei er du gal damen.... da får jeg ihvertfall høre det.

hehe

[*En rosa og en blå*]

Uff, ikke greit nei. Det virker ikke som om noe vil gå inn på henne, uansett hva du sier. Du har jo prøvd å fortelle henne at han kun oppfører seg slik hos henne, men hun vil jo ikke høre på deg.

 

Vet du, jeg tror jeg ville prøvd å bare heve meg over det, og bare ikke bry meg. Er nok ikke lett, men du vet at du har gjort ting riktig, og du kjenner gutten din best, så får bare mormor tro hva hun vil!

[jentelykke + guttelykke]

Hei du

 

Huff, det er ikke noe morsomt med sårende kommentarer fra sin egen mor. Jeg tror det beste er å prøve å heve seg over det, som en annen også sier. Moren din har nok litt problemer ettersom hun aldri har noe godt å si om noen., Tyder litt på dårlig selvtillit. Hun blir nok litt såra over at gutten din gråter så mye hos henne, og må legge skylden på deg. Når gutten din blir større, så blir det nok lettere å omgås mormor, for da kan de leke og prate!!

 

Har også fått noen sårende kommentarer fra min mor-jeg ble virkelig overrasket. " stakkars deg.må du ligge på gulvet du da?" "Huff, mamma er så streng med deg", "har ikke mamma tatt med mat til deg, stakkars..." (selv om hun spiste rett før vi kom) osv osv. Tror de vil delta så innmari i barnebarna - noen ganger blir det bare for mye! Jeg har sagt i fra, og da ble hun overrasket og sier at det ikke er vondt ment, og det vet jeg egentlig også at det ikke er.

 

Hvis du syns det er for plagsomt, hadde jeg holdt avstand en stund!!

Klem

[FrøkenJ]

Vet hvordan du har det,men ikke så stor grad.Min lille prinsesse er bare 6 uker og min mor har vært her to ganger allerede (hun bor 50 mil unna). Hun tar helt over så den stakkars pappaen blir helt borte. Jeg tror at hun prøver å holde seg,men det kommer hele tiden små stikk om hvordan jeg behandler og tar meg av jenta mi...Syns det er utrolig sårende og vondt,og det er nok spesielt når det er sin egen mor. (skal sies at min svigermor,som er jordmor,skryter og syns jeg er kjempeflink). Dette gjør det bare enda værre.

Jeg prøver å heve meg over det og tro på at jeg vet best og kjenner henne best, Gleder meg faktisk til julen er over og jeg og pappen igjen kan ta vare på jenta vår uten at mor blander seg i alt.

Stå på videre "elskerdegguttenmin" og hev deg over det og stol på seg selv (ser ut som hun greier det bedre enn meg :-) )

 

 

 

 

[*bubbs*]

Det virker jo som om moren din ikke er helt "med" når det gjelder sosial omgangsform. Jeg tror jeg mest hadde satset på å ta på "tykkhuden" før besøk der og så virkelig jobbet med å overhøre kommentarene hennes.

 

Min farmor er samme typen, og hver gang hun sier noe sårende så lukker jeg ørene og husker på at hun egentlig er veldig glad i meg. Hun er bare VELDIG dårlig til å omgås andre mennesker.

 

Hva med å si at det er vanlig at små gutter er så viltre og om hennes barn var roligere så var hun heldig? Bare vis at du er selvsikker, så gidder hun snart ikke nevne det mer tpper jeg.

[PAVEEL]

jeg har kommet til å klikke i vinkel rett og slett!! man sier da bare ikke sånn til sitt eget barn og barnebarn. tenkt når han begynner å forstå? hvordan vil han reagere da? at bestemor ikke synes han er bra nok.

jeg ville tatt mot til meg, tatt fram morsinstinktet mitt og satt henne på plass, hvis det er så ille å ha et barnebarn som er normalt aktiv og elsker å utforske verden så kan hun bare sitte der alene uten han.

 

makan....voksne menneke, holde på sånn til barnebarnet.

[Huldretussa ' en av hver sort']

Tror jeg ville ha fortalt henne at det er sårende at hun rakker ned på deg hele tiden. Og om hun har tenkt på hvordan du blir oppfattet av andre når hun bare kan si negative ting om deg til andre. Ikke sikkert hun tenker på det, men hun er jo med på å sette deg i dårlig lys hos andre. Er jo vanskelig å holde seg unna sin egen mamma, så jeg ville nok ha forskøkt å ta en prat med henne. Om hun blir sinna eller fornærmet, ja da vet hun jo hva hun utsetter deg for til stadighet...

 

Jeg hadde iallefall brent av om mamma hadde sagt at at jeg har "ødelagt" gutten min. Du sier jo at du har prøvd å forklare ting på en pen måte før, og at hun avfeier det med at det er "tøv". Så vil kanskje tro det er på tide å bli litt mer streng å si klart fra.

[aug-mamma ble novembermamma!]

Tror mange mammaer er slik når de blir mormor..Min mor sier slike ting som "jentelykke" beskriver. med førstemann var det utrolig irriterende og sårt , en er så usikker på alt fra før av, så det hjelper ikke akkurat at disse mødrene skal holde på slik i tillegg..Nå er jeg andregangs og mye mer sikker på meg selv!! Nå synes jeg faktisk at disse kommentarene til tider er litt sjarmerende, det er jo så patetisk at det bare blir gøy synes jeg nå:-)Stakkars gutten, du får ikke brukt stemmen din mye du..(jeg ammer når han vil ha og ikke konsekvent hver 3 time slik de gjorde for 30 år siden)"stakkars gutten, drar mamma deg med overalt hele tiden" er kommentarer som går igjen..Svigermor er mye mer forsiktig, men det kommer jo litt kommentarer derfra også, men de er mer konstruktive.

 

Nei jenter, hev dere over dette tullet, det er bare et image, de mener ikke så mye med det tror jeg, men vi blir 10 år i øynene deres igjen og de må "hjelpe" sine små forsvarsløse døtre som nå har fått barn selv:-)

[Frøken Freken]

Tipper at de fleste hun forteller dette til kjenner henne godt nok til å ta det med en klype salt. Jeg tenker at du kan heve deg over det eller gi en tydelig tilbakemelding om hvordan du opplever dette. Det høres litt ut som om du har behov for å få sagt fra. Kanskje du kan invitere henne med til neste kontroll hos helsesøster? Ring gjerne ned på forhånd og si at mor vil være med fordi hun er bekymret for småen, og så kan både mor og du spørre helsesøster om det dere eventuelt lurer på. Tipper helsesøster vil gi deg og sønnen din de beste skussmål.

I etterkant kan du jo også si at du blir lei deg når hun snakker negativt om deg som mor og om sønnen din, for et slikt budskap er lite anklagende og kan nesten ikke tas ille opp. Lykke til. Ikke greit med "gode hjelpere".