Er det virkelig sånn at søvn avler søvn?

[Lotta med novembergutt]

Hvilke erfaringer har dere på dette?

 

Gutten min på 7 uker har en mild kolikk og har sovet generelt lite i ukene har har levd. Nå har vi imidlertid gått til behandling hos kiropraktor noen ganger, og han begynner å sove mer og mer på dagen. I dag har han slått alle rekorder, og sovet MASSE. Utrolig deilig egentlig, selv om jeg nesten har dårlig samvittighet for at jeg får vært så lite sammen med han. Når han så og si kun gråter når han er våken så er det ikke rart jeg gleder meg over at han sovner ...

 

Men altså; nå sovnet han kl 17, også våknet han for mat kl 19, men sovnet igjen med en gang han var ferdig. Sover fortsatt ...

 

Jeg er så i tvil om jeg bør vekke ham slik at han ikke snur døgnet - eller om dette bare er sunt og gjør at han sover ekstra godt i natt ...

 

Finnes jo ikke noe fasitsvar på dette, men greit å høre hvordan dere andre gjør det

[Hermione_77]

Godt spørsmål.

Min sønn er 4,5 (3 måneder hvis man korrigerer for de 6 ukene han ble født for tidlig) måned og ofte sover han 3-4 timer sånn på ettermiddagen. Jeg pleier da å vekke ham igjen senest 1815, slik at han rekker å være våken litt før vi legger ham i 1930 tiden. Min mor mener at vi ikke bør vekke ham siden han tydeligvis trenger søvnen, men jeg er livredd for at han da på en måte bare starter natten tidligere og dermed også vil starte dagen tidligere. Så jeg fortsetter med å vekke ham, og så lenge dette fungerer for oss ser jeg ingen grunn til å endre på dette.

[Lotta med novembergutt]

Ja, er vel ikke godt å si ...

 

Jeg synes det er så frustrerende å ikke ha rutiner kjenner jeg. foreløpig sover han i sengen sammen med oss og legger seg samtidig med oss, dvs. ca 23:00.

Tror nesten jeg bare må bestemme meg for en dag der jeg starter legging kl 19 og i _egen seng_

 

Men når begynner dette å bli på tide egentlig?

[Hermione_77]

Jeg har hørt det sagt at de rutinene som ikke finnes når barnet blir 4 måneder blir vanskelig å innføre. Men har flere venninner som sier at dette slettes ikke stemte på deres barn. Hvis barnet bare er en måned gammel, tror jeg ikke det er noe å stresse med i alle fall. Gutten vår ville slettes ikke ligge alene i sengen sin de 2 første månedene (ville bare sove oppå oss, noe som ikke er særlig behagelig i lengden), men det gikk over av seg selv.

[vims81 m/♀08 ♥♂11♥]

Til oss har helsesøster flere ganger sagt at søvn avler søvn og at de ikke skal vekkes når de sover på dagtid, selv om de sover mange timer i strekk. Synes selv at dette fungerer fint her hvertfall, synes at hun er mer sutrete og sover dårligere på natten når hun har sovet lite på dagen så jeg lar henne bare sove. Hun sover alt fra 30min om gangen til 2-3 timer alt ettersom. Hun er nå blitt 7 uker gammel og vi har begynt å innføre litt leggerutiner med bading/kveldsstell i 21 tiden og deretter mat så legging. Da våkner hun igjen etter 30-45min, får mat på ny og deretter legging. Hun våkner ofte frem til vi legger oss i 23:30 tiden, etter det sover hun stortsett en økt på 3-4 timer før hun igjen våkner for mat. Ikke alle dager går det like greit, men det går stadig bedre hvertfall

[De tre gull]

Søvn avler søvn hjemme hos meg i allefall. Slik har det vært med alle tre. Jo bedre de sover på dagen(lange lurer) , jo roligere på kvelden og jo bedre søvn om natten..

[Mrs.HvorErNøkleneMine?]

Søvn avler søvn her også. Om hun ikke sover godt på dagen, eller om jeg må vekke henne dersom vi skal et ærend så sover hun dårlig om natten og er vanskelig å legge. Blir fort overtrøtt og sutrete. Hun er nå to mnd..

 

Så jeg vekker henne aldri når hun sover, selv om det resulterer i at jeg må stå tidligere opp med henne om morgningen. Det er viktigere for meg at hun sover godt når hun sover enn at jeg får ligge i sengen til 10 morgenen etter..

[Mamma83 ♥♀08♂10♥]

Det er det samme her også. Nå er snuppe snart åtte måneder, og etter et par uker med lite søvn har hun nå kommet tilbake til sitt gamle mønster. Hun sover godt tre ganger om dagen, ca en til to timer og så sover hun mellom tolv og fjorten timer på natta, får pupp på morgenen og sovner igjen. Når hun sover godt om dagen er hun lettere å få til å sove på kvelden også.

Vi begynte ikke bevisst med noe særlig rutiner, det har bare kommet av seg selv.

[FrøkenJ]

Min lille snuppe ligger også i sengen med oss og slår seg ikke til ro før hun kan sovne med puppen.

Tror jeg også må begynne en dag på rutiner,men hun er bare litt over 6 uker,og har hørt og lest at en baby ikke følger rutiner før de er iallefall 3 4 mnd...så jeg følger det rådet å koser meg så håper jeg at det ikke blir for vanskelig å innføre rutiner og soving i egen seng...

Noen som har noe råd ang hvordan man skal begynne med innføring av leggetid og å få henne til å ligge i sin egen seng?

[Lotta med novembergutt]

Ja, litt konkrete råd skulle jeg gjerne tatt i mot selv

 

Ser for meg at jeg begynner så smått med tidligere og tidligere leggetid. Kanskje fremskynde det med 15 min av gangen. Også får jeg sitte og stryke han på hodet og holde smokken inne til han sovner (i egen seng). Får heller sette av noen timer hver kveld til dette - og kaste alle forhåpninger om at det skal gå raskt for seg

[Hermione_77]

Vi framskyndet med cirka 15 minutter om gangen og det funket kjempefint. Han var riktignok ikke så veldig fornøyd med å bli lagt i egen seng, og kunne gråte/hyle endel. En stund funket det å la ham få suge på fingeren vår til han omtrent sovnet eller eventuelt holde smokken inne til han sovnet (Han klarer ikke suge på smokken mer enn i 10 sekunder før han spytter den ut). Plutselig funket ikke det lenger, og han hylte som besatt uansett hva vi gjorde, helt til vi tok ham opp av sengen. Da var smilet på plass med en gang. Det endte som regel med at han sovnet i armene våre, og å ble lagt i sengen. Etter at han hadde fått mat på natten, var det ingen problem. Da la jeg ham bare opp i sengen igjen, og etter en stund sovnet han uten noen form for skriking.

 

En kveld bestemte jeg meg for å holde meg hard, og ikke ta ham opp selv om han hylte. Tidligere hadde jeg aldri latt ham ligge alene når han hylte, men denne kvelden bestemte jeg meg for at jeg skulle gå på rommet ved siden av for å legge sammen litt klær. Jeg rakk å legge sammen 2 bodyer før det ble stilt. Jeg løp inn på soverommet, overbevist om at gutten hadde sluttet å puste, men han sov i sin søteste søvn. Da forandret vi på strategien og begynte med å gå ut av rommet selv om han gråt, og heller gå innom igjen etter en liten stund. Det funket som bare det. Nå er det ikke lenger den infernalske hylingen, men bare litt smågråting som gjerne gir seg når vi går inn på rommet igjen og synger litt eller prater litt rolig, for så å gå ut av rommet igjen. Han sovner nå mye fortere enn tidligere, da vi stort sett hang over sengen til han hadde sovnët. Så får vi bare håpe på at dette kommer til å fungere framover også. Har blitt sånn at jeg kaller ting rutine his det har skjedd mer enn 2 dager på rad. Ting er stadig i endring, og det som virker en periode, fungerer plutselig overhode ikke uken etter.