OBS! Negativt innlegg: Livet er urettferdig :-(

[MK73]

Jeg legger inn dette innlegget både her og på Ass befr.

 

Dere husker kanskje at jeg endelig ble gravid etter 4,5 år og 5 forsøk, til og med med tvillinger? Da jeg var omtrent 10 uker på vei fikk vi vite at den ene tvillingen hadde sluttet å utvikle seg da jeg var ca 8+5 på vei. Det var trist - for vi hadde hatt tre uker på oss til å venne oss til tanken og gledet oss til tvillingene. Men vi valgte å fokusere på den vi hadde igjen, som var et fint og livskraftig foster. Vi syntes fortsatt vi var utrolig heldige.

 

Ukene begynte å gå. Sist uke så vi krabaten på UL to ganger, aktiv og sprek. Sist helg skrev vi julekort der noen fikk nyheten, og vi gledet oss til å fortelle alle om graviditeten i juleferien, og til å kose oss masse med hverandre og magen.

 

Søndag fikk jeg for fjerde gang blødninger. Denne gang med smerter. Det ble verre mandag. Jeg lå i senga hele dagen og hadde endel vondt, fikk også vondt i hodet og fryserier og svettetokter. Tirsdag morgen ringte jeg til gynekologen, fikk telefonavtale til ettermiddagen. Da jeg ringte ham hadde jeg 39.5 i feber. Han sendte meg til Legevakten. De sjekket det de kunne og sendte meg videre til Ullevål. Da fikk vi se et stort og fint, vitalt foster. Jeg sa at noe måtte være galt, men det eneste de fant var en infeksjon (feberen etc) som ikke var sånn at den trengte behandling enda men måtte følges opp av fastlege.

 

Onsdag var jeg like dårlig, men hadde noe mindre smerter pga at jeg hadde begynt å ta paracet etter at alt så OK ut og for å få ned feberen - som gikk helt ned i 39 på full dose... Om kvelden ble smertene verre. Jeg gikk på do. Ut kom den lille gutten vår. Vi måtte klippe navlestrengen, og hjertet hans banket enda. Et perfekt formet lite menneske. Han levde i mer enn 5 minutter etter at han kom ut.

 

Det kom ikke noe mer. Torsdag morgen var jeg hos fastlegen som registrerte skyhøyt infeksjonsnivå og sendte meg direkte til Riksen. Der ble jeg lagt inn med bøttevis av antibiotika og fikk utskraping. Fikk komme hjem fredag ettermiddag.

 

For tre uker siden hadde vi tvillinger. Nå har jeg en kropp som tror den er gravid samtidig som jeg vet den ikke er det, og vi har mange ubesvarte spørsmål, og mye smerte vi må komme oss gjennom. For ikke å snakke om hvor tom jeg er. Vet ikke hva jeg skulle ha gjort uten den gode samboeren min. Nå må vi sørge nok og så komme oss på bena igjen.

 

Så vi sees en gang i januar.

Klem fra meg til alle dere.

[MK73]

Det jeg mente var at jeg takker for meg her, dukker opp på ass befr i januar en gang og håper jeg kommer sterkere tilbake hit senere i 2009.

[lita78ღ]

Å gud for en forferdelig historie, MK73...Har vel egentlig ikke ord, men føler likvel at jeg må respondere på denne. Så forferdelig å måtte oppleve dette! Du og din kjære har min dypeste medfølelse.

Stor klem til deg, så håper jeg vi ses HER inne på nyåret.

[Nøtt]

Å NEI!! Fy søren, sitter her med tårer i øynene jeg.. For en fryktelig opplevelse. Føler veldig med deg, kjære deg!!!

[Pysekatten med 2 i magen:)]

Uff MK73, dette var skikkelig vondt og trist og lese. Sitter og gråter og er lei meg på deres vegne. Dette var et skikkelig ondt triks fra naturens side. Dere som har strevd så lenge for dette også ender det på denne måten. Helt grusomt. Har nesten ikke ord. Dette skulle ingen gå gjennom. Kan ikke tenke meg hvor vondt dere har det nå. Synes du er kjempetøff som er igang igjen i januar, men hadde vel gjort det samme selv.

 

Uff, dette var bare så trist å lese. Dere må ta godt vare på hverandre i tiden som kommer. Vet det er vanskelig, men prøv å kose dere litt i jula. Gjør koselige ting sammen. Kommer til å følge med deg på nyåret og om ikke lenge så håper jeg vi sees her inne igjen. Mine tanker og bønner går til dere. Håper dere får noen dager fri sammen nå i jula.

 

Jeg kan ikke si så mye som kan trøste, men sender over den største juleklemmen jeg har på lager til dere begge:-)))

[Lissi♥♥♥♥]

Dette var en ufattelig, dypt tragisk historie MK73...

 

Det som skulle bli en stor glede for dere, endte i den dypeste sorg, og på en måte som er ingen forunt å oppleve.

 

Kan ikke fatte at ikke sykehuset gav dere mer oppmerksomhet og behandling, tenk om barnet kunne vært reddet hvis du fikk nødvendig tilsyn og behandling?

 

Nei, dette var grusomt, dere har min dypeste medfølelse.

 

Klem fra Lisemor som har også har mistet, men likevel har fått mange små.

[Raspberry]

Kjære MK73.

Dette er det tristeste innlegget jeg har lest her inne noen gang! Umulig å la være gråte over dette.

At du klarer å se fram over mot nye forsøk i januar står det respekt av. Du må være ei sterk og flott dame! Ønsker deg lykke til i 2009.

Stor klem

[sol m to prinser:-)]

Uff, så forferdelig trist... Finnes ikke ord. Sitter her og gråter på dine vegne. Dette skulle ingen fått oppleve. Dere får ta godt vare på hverandre, og komme dere gjennom jula så godt dere kan. Har selv opplevd å miste før jul for 4 år siden (21. des). Vi kom oss gjennom jula på et vis, men det var ikke lett.

 

Ønsker dere masse lykke til med nytt forsøk i januar, du er jammen tøff. Mange klemmer fra meg.

[Gitte ♥tvillingmamma♥]

For et mareritt.

Stakkars, stakkars dere. Dere har min aller dypeste medfølelse. Ingen skulle behøve å oppleve det dere nå har opplevd.

 

Ønsker dere all verdens lykke i 2009.

 

Klem

[74skytte]

NEEEI! Så urettferdig! Ikke nok med at man skal slite så mye for å få det til, men når det endelig går, så skal man gjennom dette også. Det finnes ikke ord i en sånn situasjon. Kan desverre bare sende deg en klem over nett. Ta vare på hverandre i denne tunge stunden.

 

Klem

[MK73]

Kjære alle dere fantastiske damene her inne!

 

Tusen takk for alle gode, varme og støttende ord. De har hjulpet meg mer enn dere kan tenke dere. Jeg har lest hvert innlegg flere ganger, og det gjør vondt, men også usigelig godt å lese ordene deres. Dere viser en utrolig forståelse og omsorg, og det for en person dere kun "kjenner" fra et nettforum. Det sier mye om hver og en av dere. Det at dere kan dele andres glede og sorg på en slik måte samtidig som dere går gjennom deres egne prøvelser og påkjenninger sier virkelig mye om hva som bor i dere. ..og det er jeg utrolig takknemlig for.

 

Vi har for det meste hatt travle dager siden jeg spontanaborterte, og det er først de siste par dagene at jeg har hatt tid til å tenke. Kroppen er i ferd med å tilpasse seg, og nå må hodet få tid til å ta den igjen.

 

Når klinikken åpner igjen får jeg svar på når jeg kan starte opp med neste forsøk, og så får bearbeidingen bare skje i parallell med at livet går videre. På neste forsøk SKAL jeg bli gravid igjen. Alternativet makter jeg ikke å vurdere nå - så derfor tar jeg et positivt utgangspunkt, og jeg vet jo nå at jeg KAN bli gravid :-) Den luksusen hadde jeg ikke før.

 

Så ja - jeg kommer inn til dere igjen så snart jeg bare kan :-)

Dere får holde fortet enn så lenge.

[*-*]

Nei nei, dette var forferdelig trist lesning. Da jeg så overskriften din MK måtte jeg vente litt med å lese, skjønte at det var dårlig nytt. Så utrolig trist og så urettferdig at det går sånn. Etter så mange år og så mange forsøk. Det var jo nå det skulle gå bra. Jeg var så sikker på at det gikk bra nå.

Det er lov å være veldig trist en stund nå før man bretter opp armene igjen, det får være grenser for hvor sterk man skal være.

Jeg skriver mer til deg senere. Uff, stakkars dere.

 

Mange klemmer fra meg