Livet er urettferdig :-(

[håpet omden lille...]

Uff, det var et trist innlegg og noe så ufortjent.( Livet går videre selv om det er smertefult, ta deg tid til å sørge over det du har mistet, og ikke mist håpet!!!! En dag blir det din tur og om Gud vil riktig så blir det snart, fordi DU fortjener det. Mange gode klemmer og vær sterk og prøv å tenke positivt.

[Becoming]

Kjære MK73!

Dette var utrolig leit å lese. Jeg har gledet meg slik over at dere lyktes å bli gravid etter så mange forsøk, og det var veldig trist å høre at det ikke gikk bra. Vi er mange her inne som sørger med dere! Håper virkelig at dere skal lykkes en dag!

[Lykkelig mor til tre]

Hei..

 

Jeg leste innlegget ditt for noen dager siden. Ble forferdelig kvalm av det.. det var så grusomt å lese om det dere desverre måtte oppleve. Klarte ikke å skrive noe svar til deg. Ser dere har fått mange svar, og de er nok like forferdet over dette som det jeg er.

 

Urettferdig ja.. ja det var mildt sagt. Jeg håper dere kommer dere gjennom denne sorgen.

 

Sender dere mange store klemmer og varme tanker....

[MK73]

Kjære alle dere fantastiske damene her inne!

 

Tusen takk for alle gode, varme og støttende ord. De har hjulpet meg mer enn dere kan tenke dere. Jeg har lest hvert innlegg flere ganger, og det gjør vondt, men også usigelig godt å lese ordene deres. Dere viser en utrolig forståelse og omsorg, og det for en person dere kun "kjenner" fra et nettforum. Det sier mye om hver og en av dere. Det at dere kan dele andres glede og sorg på en slik måte samtidig som dere går gjennom deres egne prøvelse og påkjenninger sier virkelig mye om hva som bor i dere. ..og det er jeg utrolig takknemlig for.

 

Noen av dere lurte på hvor langt jeg var på vei. Da den første tvillingen døde var jeg 8+5. Da jeg mistet det siste fosteret var jeg akkurat 12 fullgåtte uker, dvs jeg spontanaborterte den samme dagen som jeg skulle ha gått over i andre trimester.

 

Vi har for det meste hatt travle dager siden det, og det er først de siste par dagene at jeg har hatt tid til å tenke. Kroppen er i ferd med å tilpasse seg, og nå må hodet få tid til å ta den igjen.

 

Når klinikken åpner igjen får jeg svar på når jeg kan starte opp med neste forsøk, og så får bearbeidingen bare skje i parallell med at livet går videre. På neste forsøk SKAL jeg bli gravid igjen. Alternativet makter jeg ikke å vurdere nå - så derfor tar jeg et positivt utgangspunkt, og jeg vet jo nå at jeg KAN bli gravid :-) Den luksusen hadde jeg ikke før.

 

Så håper jeg at 2009 blir året da det blir rekordmange graviditeter blant oss her inne - og at vi flytter over til gravide slitere hele gjengen!

[♥♥Vilsågjerne♥♥]

Kjære MK73.

Hva har ikke dere vært gjennom i den siste tiden...

Så urettferdig , og så vanvittig vondt...

Jeg håper dere klarer å se fremover , noe ditt siste innlegg heldigvis tyder på. Måtte dere lykkes ved neste forsøk ! Nå vet dere at dere kan bli gravide )

Ta vel vare på hverandre,og lykke til videre.

Klem fra

[Mikkemafian]

Huff.. Det var utrolig vondt å lese historien din!! Det er umulig å la være å gråte på dine vegne nå.. Tenk å miste tvillinger på den måten. Nei det er ikke mulig å få sagt de tankene som flyr gjennom hodet mitt nå!! Måtte det nye året bli fylt av gode opplevelser. Man glemmer ikke de barna som ikke ble, men håper dere får oppleve nye vidunder!!

[Snooopi]

Kjære deg, -det er helt for jævlig urettferdig! Jeg har ikke ord...

 

Mange varme tanker og klemmer fra

[MK73]

Tusen takk, Snoopi! De tankene og klemmene varmer mer enn dere kan tenke dere :-)

 

Hvordan går det med deg?

[Snooopi]

Hei igjen, her er det stille. På forrige forsøk fikk jeg ut 11 egg - INGEN ble befruktet. Jeg ble anbefalet å holde en pause. Jeg har jo gått på hormoner i 3 år nå, så det er kanskje godt? Syklusen min er helt på tryne også. Håper vi kan starte opp igjen i februar. Ellers planlegger vi bryllup:-) Vi gifter oss i mai. Selvfølgelig drømmer jeg om en liten spire i magen til den tid... Jeg gir meg ihvertfall ikke!

 

Jeg har tenkt på deg i hele dag - jeg så ditt innlegg først i går... Har ikke vært her på en stund. I julen fortalte søstern min din historie - hun visste ikke hvor den kom fra - jeg synes den var helt forferdelig og trodde ikke helt på henne, men så feil kan jeg ta... Hva sier legen? Hvordan kan dette skje?

 

Mange klemmer

 

 

[Kanskje i år?]

Håper det nye året bringer med seg bedre stunder for dere nå. Så forferdelig trist alt dette må være for dere. Vanskelig å komme med trøstende ord - det eneste man kan si er at man føler med dere og ønske dere lykke til. Å finne styrken tilbake er vanskelig, men det synes som om dere finner trøst hos hverandre og at dere klarer å se fremover. Viktig å sørge og gi seg selv lov til å være trist når livet er så urettferdig.....Vet hvor vondt det er å miste, men jeg kan ikke forestille meg hvordan det er å miste på denne måten.

 

Ønsker deg og dere masse lykke til videre.