Bytte av klinikk og veien videre..

[Ugla er mamma!]

Vi har vært gjennom tre forsøk på Stork med åpen donor, uten at det har lyktes oss å bli gravid.

Vi har vel nå bestemt oss for at vi skal bytte klinikk til Nordica,

 

Desverre blir det jo da ikke lenger med åpen donor, noe jeg i seg selv synes er litt vanskelig å forholde seg til. Vi hadde diskutert frem og tilbake ganske lenge om dette med donor, og funnet ut at med bakgrunn i vår personlighet (vi er begge søkende, nysgjerrige etc) føltes det vanskelig å ikke skulle ha åpen donor. Men det er jo også et spørsmål om hvor lenge man har økonomisk kapasitet til å fortsette. Jeg har lest nesten alle diskusjoner rundt dette med åpen/anonym donor. Men jeg lurer vel mest på hvordan dere som først har valgt åpen, men pga div annet har vært nødt til å benytte anonym, har tenkt vedrørende dette?

 

Det andre jeg lurer litt på er, hva nå liksom?

Vi har vært til HSG på Riksen, men er det noe annet vi bør gjøre for å undersøke tingenes tilstand før vi fortsetter?

Vi tenker også å bestille time hos fastlege i januar for evt å begynne prosessen for ins i Norge. Vi vet godt at dette nok er langt unna en realitet, men da har vi ihvertfall startet, dersom det viser seg at forsøk i Danmark strekker ut i tid.

 

 

[Gitte ♥tvillingmamma♥]

Kjenner meg veldig godt igjen i problemstillingen deres, har vært igjennom akkurat den samme prosessen selv. Jeg var også fast bestemt på åpen donor, mente at jeg IKKE hadde rett til å frata barnet valget om det ønsket å få vite hvem som var dets biologiske opphav. Tenkte også at det ville være godt for barnet å vite at det hadde muligheten til å få vite..når det ble gammelt nok.

 

Jeg hadde også 3 forsøk på Stork, ble gravid første gang, men mistet i MA i uke 10. Det var knalltøft, og alt jeg ville var å bli gravid igjen. Så etter to forsøk som var negative, kjente jeg på meg at dette orker jeg ikke, jeg må gjøre noe for å øke sjansene mine. Det er jo helt naturlig at det kan ta opptil et år å bli gravid selv for folk som ikke feiler noe (slik som meg). Gynekologen min her i Norge (som er IVF-spesialist) anbefalte meg IVF om jeg ville ha raskere resultater, hvis ikke så måtte jeg bare smøre meg med tålmodighet og la det ta den tiden det ville ta med inseminasjoner.

 

Ble faktisk bare noen dagers grubling før jeg bestemte meg for IVF. Jeg tenkte som så at jeg ikke kommer til å orke å dra opp og ned til Dk i det "uendelige", syns det er en stor påkjenning med all den planleggingen, ventingen, håpet, skuffelsen...Innså vel at for meg var det det rette å satse på IVF (selv om det heller ikke er noen garanti for suksess), ellers tror jeg ikke det hadde blitt noe barn i det hele tatt. Så nå må jeg bare stå for det valget jeg har tatt, men jeg synes det er sårt at mine barn aldri skal få vite hvor de kommer fra på "donorsiden". Nå har jeg fremdeles ingen garantier for at dette svangerskapet går bra, men akkurat nå synes jeg at jeg har vært heldig som venter to stk. Da er de i biologisk familie, er "helsøsken" og de kommer til å gjennomgå akkurat det samme og kan dermed søke støtte og forståelse hos hverandre. Jeg har også en fantastisk familie og slekt som stiller opp :-)

 

Nå vet jeg ikke hva dere tenker med å bytte klinikk ? Fortsette med inseminasjoner? Eller IVF ? Hvis dere tenker hromonhjelp og inseminasjoner så kan dere jo gjøre det på stork også, i samarbeid med gyn her hjemme, slik at dere kan ha åpen donor.

I Finland kan en vel også få åpen donor ved IVF.

 

Uansett, dere må igrunnen bare finne ut av hva som er det riktige for dere, og ta et valg som dere kan leve med.

I skrivende stund kan jeg si at jeg IKKE angrer på valget mitt, jeg har jo tross alt skapt LIV !! Og vi skal nok klare oss :-) Kanskje får ungene en pappa etterhvert også.......

 

Vet ikke om dette var så veldig oppklarende, men det var i hvert fall noen tanker....

Lykke til videre i prosessen !!

[Ugla er mamma!]

Hei Gitte!

 

Setter stor pris på at du vil dele dine tanker med oss.

 

Når det gjelder om vi fortsetter med ins så tror jeg kanskjevi tenker å gjøre det en stund til.Er faktisk litt usikker. Er samtidig redd forå "kaste bort" masse tid og energi på prosjekter som kanskje uansett er dømt til å misslykkes.

 

Jeg har selvsagt satt pris på at det rundt ins hos Stork, men vi er vel kommet dit at vi nå prioriterer litt annerledes.

 

Vi er heldigvis to sammen om dette, så vi har en skulder å hvile ved. Men det er godt å også kunne reflektere sammen med andre, så takk for det.

 

Og lykke til med dine to spirer.

[snuffe]

Akkurat der er vi også. Riktignok med bare to forsøk i Danmark, men også en gynekolog som anbefaler IVF fordi jeg har en diagnose som godt kan finne på å nedsette fertiliteten - og som dessuten gjør at det haster noe å bli gravid.

 

Vi har bestemt oss for å forsøke lavstimulasjons-IVF hos Nordica med anonym donor nå i januar, samtidig som vi sender søknad om assistert befruktning til sykehuset i Haugesund (de mener de vil kunne ta inn lesbiske par allerede fra februar/mars av). Både fordi det haster, og fordi jeg reagerer såpass lite bra på hormonelle inputs fra legestanden at en lavstimulasjons-IVF frister langt mer enn standardpakken.

 

Vi strever også litt med å innfinne oss med anonym donor, samtidig som jeg jo ser både positive og negative sider ved begge donortypene. Konklusjonen blir likevel at vi vil heller ha barn med anonym donor enn ingen barn i det hele tatt, og det valget skal vi kunne stå for overfor et fremtidig barn. Rett og slett at det var så ønsket at vi ikke turde å vente på at det skulle bli lovlig i Norge (dessuten ville jo ikke det blitt akkurat dette barnet - siden det er unnfanget med den anonyme donoren...).

 

Får vi det til, vil vi antagelig deponere sæd hos Nordica til søskenforsøk også - så er muligheten til stede for biologiske helsøsken i hvert fall. Selv om det er litt dobbeltmoralsk å si at "vi valgte at biologien ikke er det som utgjør en familie" og så likevel vektlegge nettopp det når det kommer til søsken.