Da er vi igang!

[Gjest]

Begynte på Synarela i går, til tross for krøll i papirene på sykehuset... De hadde regna ut feil, så skulle ha begynt allerede den 5.des! Men jeg har pcos, så slimhinnene mine va tynne nok til at jeg kunne starte nå likevel. Overlegen er veldig grei å finne alternative løsninger, det skal sies. Å det var ikke hun som hadde gjort feil, det var ei av jordmødrene...

 

Men nok om det. Hvis alt går greit (krysser fingre og tær og der som er), så vil det bli uttak i uke 3.

 

Men jeg gruer meg allerede veldig til uttak, er ikke nå gla i sykehus i utgangspunktet... Jeg får helt sammenbrudd! Begynner å grine når jeg har vært inne til AIH og lignende, får helt nervesammenbrudd. Jeg vet jo ikke hva jeg går til nå, er vårt første IVF-forsøk.

 

Så hvis noen vil dele sine erfaringer med meg, så blir jeg veldig gla! Positive og negative. Gjorde det veldig vondt, så bare si det. Jeg vil bare høre litt hvordan det har vært for andre.

 

Ordet 'skrekkblandet fryd' har fått ny mening for meg...

[ES76]

Hei - Jeg har som deg også vært til AIH (2 ganger) og vi har vårt 2. IVF forsøk i uke 4.

 

Gruet meg veldig (jeg liker heller ikke sykehus;) trodde det skulle bli skikkelig ille og vondt, for ikke å snakke om hormonene - trodde det skulle bli umulig å leve "normalt". Men bekymringene var unødvendige - jeg syntes faktisk det var værre med AIH enn IVF...på uttak får du jo ordentlig smertestillende og alle passer godt på deg;) Det var ubehagelig, men gikk raskt og uten smerter for min del - men dette er jo selvfølgelig individuelt...

 

Ble ganske trøtt og uopplagt under hele prosessen, men prøvde å trene jevnt og leve som vanlig. Mellom uttak og innsett og noen dager etter det tok jeg det veldig med ro - det var deilig å bli sykemeldt da.

 

Nå gikk det jo ikke veien første forsøk, men leser jo om dem som prøver flere ganger og som til slutt lykkes- så vi holder motet oppe!

 

Du må ha lykke til - selve sykehusgreia trenger du ikke grue deg til - da er jo det hele snart over, og jeg syntes det var mye mindre ille enn jeg hadde fryktet:)

[Gjest]

De forberedte meg på at jeg kunne bli et aldri så lite hormontroll disse ukene, så det blir jo spennende å se hvordan jula blir... Menmen. Omgivelsene og samboern min får bare holde ut.

 

Ja det går nok bra til slutt, skal du se:)

De sa på sykehuset at man hadde 30% sjangs for å lykkes på første forsøk og 56 % sjangs på andre forsøk, så da er dette kanskje gangen for dere!

 

Lykek til, dere også!