Interessant artikkel om donorer i Danmark

[Tjorven1]

 

http://www.berlingske.dk/article/20071005/danmark/110051259/

[forsiktig-optimist med baby:)]

Hmm.. Gjør at jeg er veldig glad for å ha valgt anonym donor.. Har fulgt debatten her inne ang anonym/åpen donor og har forsåvidt sett gode argumenter for begge valg. Men nå er jeg enda sikrere på at mitt valg var riktig - for meg altså. Lykke til til alle som står overfor det samme valget.

[Mirasol]

Spørsmålet rundt åpen eller anonym donor er et vanskelig valg å ta på vegne av et ufødt barn. Man vet ikke hvordan dette barnet i fremtiden vil takle enten det ene eller det andre. Foreldrene som tar disse valgene på vegne av sine ufødte barn gjør det ut i fra sine egne forutsetninger og hvordan de selv kanskje ville følt i en liknende situasjon, derfor blir også argumentene og forutsetningene for valget like forskjellige som vi mennesker er. Det viktigste synes jeg er at man kan stå for det valget man har tatt når barnet begynner å komme med spørsmålene. Kanskje får du et veldig søkende og nysgjerrig barn som virkelig kunne tenke seg å møte sitt opphav, eller man får et barn som faller til ro med at dette aldri blir en mulighet. Dette vet man ikke på forhånd, derfor må man gå i seg selv når man skal ta et slikt valg og stå for dette 100 % på et senere tidspunkt. Det som er rett for en familie er ikke nødvendigvis det rette for en annen.

Når det gjelder den artikkelen det vises til så er 18-20 år veldig lang tid og mye kan ha skjedd i donorens liv. Men velger man en åpen donor så er faktisk muligheten til stede der at barnet ditt kanskje får en god kontakt med donoren og ønsker å opprettholde en videre kontakt, men dette vil da være barnets valg (ordet barn blir ikke helt riktig her for det er jo da snakk om et menneske som er på vei inn i de voksnes rekker). Uansett valg man tar på vegne av dette ufødte barnet så er jeg helt sikker på at alle her inne har tenkt lenge og nøye gjennom sine valg og kommet frem til det man selv føler er riktig og som man kan stå for senere.

[:::) Frøken Velferdsrett]

om man velger åpen donor, kan man da siden velge at barnet ikke får vite noe om donoren? altså, er det forelder/foreldrene som gir informasjonen til barnet når barnet blir 18? eller er det klinikken som sender ut infornasjonen direkte til 18ringen?

[Mai29]

Hei

Ja, hmmm. En artikkel til ettertanke om et utrolig vanskelig tema. Har i grunnen lurt litt på hvilke motiver man kan ha for å bli sæd donor.

[Mirasol]

Det blir ikke sendt ut noe informasjon fra klinikken til barnet ved fylte 18 år, dette må 18 åringen selv ta tak i med opplysninger fra foreldrene. Så svaret på spm ditt blir vel, nei, du må ikke fortelle at du har valgt åpen donor.

[Tjorven1]

Dytt

Tarzan det er ikke denne linken jeg leter etter, men dette kan jo være greit å lese- uansett.

 

Uansett hva du velger, vil du vel aldri vite om du har valgt det rette.

Jeg kan se veldig mye bra med både åpen og lukket, og negativt med begge. Selv valgte jeg lukket. Men jeg vet "alt" om han, i og med at Stork klinikk bruker donorer som man lett kan finne i ett register, har jeg alt bort sett fra navn og adresse på han. Men denne infoen er kun tilgjengelig etter at man er gravid.

 

På Stork for du fire kriterier på valg av donor, og du rangsjerer de med hva som er viktig for deg. Jeg hadde øynefarge som det viktigste, så høyde, så kroppsbygning og så hårfarge.

 

Uansett, lykke til med det fryktelig vansklige valget...

[MAXlykke *gutt utenfor magen*]

Jeg skjønner godt begge valgene.. Vi har valgt å ha åpen donor... Vi vet ingenting om donoren, men barnet kan selv ta kontakt med rikshospitalet for ytterlig informasjon om donor ved fyllte 18 år... Vi har valgt å være helt åpen om dette til familie og til barnet når det er født.. Alle barn reagerer forskjellig, å man veit aldri hva som er best.. Men jeg TROR at hvis man er åpen om det og er flinke til å prate om det med barnet, vil det med tiden forstå.. å derfor minske sjansen for at de absolutt vil finne ut sitt biologiske opphav.. Det samme som ved adopsjon... Men det er bare mitt synspunkt.. Ett veldig ømt tema, å jeg er sikker på at de fleste velger ut ifra hva de mener de passer til... ingen er like... verken barn eller voksne... så er nesten umulig å finne ut hva som er det beste, men vi er fornøyde med vårt valg... Masse lykke til alle sammen..

[Anonym bruker]

Hei,

 

Jeg funderte lenge på om jeg skulle velge åpen elller lukket donor, og fant ut at det var mer av egoistiske motiver at jeg ville velge lukket. Jeg valgte derfor åpen donor slik at barnet ikke kan klandre meg senere i livet for å ha fratatt han/henne den muligheten. Tror også at siden norsk lov pålegger bruk at åpen donor, så kunne det blitt brukt mot seg senere fra barnet om jeg da hadde valgt noe annet. Men, folk må selvsagt få gjøre det de selv føler for. Men, jeg er selvsagt skeptisk etter forskjellige historier her inne og diverse artikler om andre motiver, så derfor valgte jeg extended profile for å få litt mer informasjon om vedkommende. Mellom annet så hørte jeg et intervju med vedkommende der han klart og tydelig sa at det var økonomiske motiver som var grunnen til at han valgte å være åpen. Han studerte og trengte de ekstra pengene. Han håpet vel innerst inne at de ikke kom til å ta kontakt, men ville selvsagt gå med på et personlig møte siden han hadde forpliktet seg til det. Ellers var han i et fast forhold med en dame, ville ha egne barn og hadde planer om å bosette seg i utlandet med tanke på karrieren. Så, det finnes faktisk personer som er åpne donorer, studenter i 20- årene som velger å være åpne uten bakenforliggende motiver.

[Anonym bruker]

Ble bare fristet til å påpeke et lite paradoks i den danske artikkelen, som åpenbarer seg allerede i tittelen: 'Ny type sæddonor gør det for sin egen skyld'. Jeg må si at uttalelsene fra den danske legen virker litt snodige, for han kan vel ikke med hånden på hjertet påstå at anonyme donorer er så mye mindre egoistiske enn de som velger å stå åpent fram? Både de som donerer sæd åpent og anonymt gjør det selvsagt for sin egen del, det være seg for penger, for å ’spre sine gener’ eller av andre grunner. Til og med de som donerer ut fra sin idealistiske overbevisning gjør det jo strengt tatt for sin egen del – for å døyve sin egen samvittighet eller for å føle seg bedre gjennom å hjelpe andre. Faktisk kan vi vel egentlig strekke det så langt som til å si at alt vi mennesker gjør i bunn og grunn er egoistisk motivert, når det kommer til stykket. Dermed kan vi nok trygt slå fast at alle donorer antageligvis er like egoistiske som alle oss andre, og at konklusjonen i artikkelen dermed bygger på ugyldige premisser. Sæddonasjon blir ikke noe mer eller mindre betenkelig fordi om enkelte donorer innrømmer at de ønsker avkom på denne måten når de selv ikke er i stand til å skaffe seg det på annet vis.