Gå til innhold

Nå har jeg vel snart folkeregisteret på døra, så jeg får lufte tankene her!


Anbefalte innlegg

Saken er den at jeg sliter med navnet til datteren vår. Det var pappaen som ønsket at hun skulle hete det, og da han spurte igjen rett etter fødselen var jeg så lykkelig for at det hele hadde gått bra at jeg gikk med på det. Dagene gikk og jeg merket at jeg begynte å angre på valget. Tenkte kanskje at det ville gå seg til etterhvert som hormonene kom i balanse igjen, men nå sitter jeg her 7 mnd etter fødselen og synes at situasjonene er helt forferdelig. Vi har døpt henne, men jeg har fremdeles ikke fylt ut papirene til folkeregisteret. Har fått påminnelse fra dem, så om jeg ikke returnerer snart så kommer de vel for å hente den..

Det er kun pappaen som vet at jeg sliter med navnet, så det blir vel et sjokk om vi bytter nå. Navnet er Embla, og det jeg ikke liker med det er at "hver" gang jeg sier det til noen så blir det en reaksjon. Enten så har de aldri hørt det før, og jeg må si det 1000 ganger, eller så tror de at det er Emma, eller så forbindere de det med bedøvelseskremen Emla, eller lottomaskina eller en hund eller hest. Jeg tåler det, men jeg har ikke lyst til at jenta mi skal få mange reaksjoner på navnet sitt når hun blir større og skjønner at navnet hennes ikke er så vanlig. En ting jeg synes er veldig sårt er at oldemora ikke liker navnet i det hele tatt (hun er en meget bestemt gammel dame), og jenta vår har ikke fått dåpsgave av henne.

 

Jeg har tenkt på flere alternativer, så kanskje dere kan si hva dere tror er det lureste:

 

1. Bytte fra Embla til Emma, siden det er noenlunde likt.

2. Legge til et mellomnavn slik som for eksempel Martine, Kristine, Sofie eller Marie, og at vi begynner å kalle henne for mellomnavnet...Problemet har er at disse navnene ikke er "mine favoritter"

3. Bytte til en av mine favoritter som er: Malin, Maren, Guro, Silje, Synne, Hege eller June.

 

 

Fortsetter under...

Ååååh, Embla var min absolutte favoritt da vi fikk barn for fem år siden, men mannen min syntes ikke noe om det. Har hørt om flere som heter det nå det siste året, og både Ask, Embla og andre norrøne navn tror jeg blir mer og mer populære nå som folk er blitt litt lei av navn som Emma og Maren (synes det også er kjempefine navn jeg da).

 

De fleste av mine venner i Oslo synes Embla er et flott navn, og ingen av dem forveksler navnet med Emma. Tror navnet vil bli mer populært også ellers i Norge (også her i trauste Østfold etterhvert), og synes derfor ikke dere bør bytte navn på henne.

 

Lykke til med avgjørelsen!

herreminhatt!!! det hadde vært greit hvis det var for at DU ikke likte navnet,og det alene! men at du vill bytte navn fordi du er redd for reaksjoner synes jeg er latterlig,sorry men; gro deg en ryggrad!

Uvanlige navn er karakterbyggende!(det er min mening da) kjenner mange ungdommer/barn/voksne med uvanlig navn og alle er flotte mennesker som ikke har noen "men" av ikke å ha bli kallt "Lise" og "Gunnar" som små..

Embla er et flott navn,så lenge dere begge liker det,så drit vel i hva andre sier!

hilsen ei som er dritlei konservative bedrevitere!

 

Ja, det går seg til etterhvert, det er jeg helt sikker på. De siste 10 åra er det omtrent 30 småjenter hvert år som har fått navnet Embla, så dere er ikke alene, helt nøyaktig er det 394 med navnet pr.1.1 2008 i Norge. Nei, kos deg med barnet og si navnet med glede, så merker hun det også og blir glad i navnet.

hilsen bestefar

Ser nå at det jeg skrev kan tolkes i den retningen du gjør. Personlig så liker jeg ikke navnet så godt. Da mannen min og jeg diskuterete det under graviditeten var jeg hele tiden i tvil for det var ett eller annet som jeg ikke likte med det. Jeg synes at det er veldig lite feminint, og jeg synes ikke at jenta vår passer til det. Vanskelig å forklare egentlig, men det er noe med magefølelsen som ikke stemmer helt.

Annonse

Jeg er nok den her inne som skjønner aller best hva du gjennomgår.Som sagt så skiftet vi navn på jenta vår når hun var nesten 15mnd. Vi beholdt det opprinnelige navnet hun er døpt som mellomnavn ( blir ALDRI brukt) Fikk jo sølvskjeer og greier med det navnet på:-)

 

Jeg trodde jeg skulle få en gutt. Jeg har to gutter fra før og følte vel bare veldig sterkt at jeg aldri kom til å få jenta jeg så sårt ønsket innerst inne.

Det var et MEGA sjokk at det blei ei jente. Vi lo og gråt og var helt på styr. Navnet var klart på gutten og blå klær var med i bagen til sykehuset...Tenkte ikke så mye på at vi ikke hadde jentenavn da. Så begynte prosessen med å finne navn. Vi var uenige. Jeg var så lykkelig over å ha fått jenta at jeg sa ja til mannens forslag. Så kom følelsen snikende om at jeg innerst inne ikke likte navnet. Det endte med at vi forkastet alle navn en uke før dåpen og bare tok et helt sinnsykt kjedelig navn da vi ALDRI ble enige og det for meg var ingenting som føltes riktig for henne.

 

Tenkte som følger : bare tiden går så vil det føles naturlig etterhvert. Dessverre ( eller heldigvis tenker jeg idag) så ble det aldri det. Dette var min mann klar over. Når hun var rett over året begynte jeg å hinte om at det var xxxxx som var riktig for henne. Tok til slutt sats og spurte min mann om jeg kunne bytte og han sa " vær så god- du kommer aldri til å få fred med det navnet vi har" Det verste var å fortelle det til slekta. Overraskende var reaksjonen KUN positiv. Alle reagerte med nikk og var enige om at det nye navnet var bedre og passet skøyeransiktet mye bedre. Venner reagerte ikke så flott ( noen gjorde,andre var ekle) Jeg bestemte meg for å DRITE idet og bare la folk snakke. Pleier bare å svare folk med at vi nå har en artig historie å fortelle i konfirmasjonstalen...og at det er greit å gi folk litt underholdning i hverdagen:-)

 

Guttene våre fikk beskjed om at jenta fikk et navn til og at de selv kunne velge hva de ville bruke.De ville selvfølgelig bruke det gamle navnet.Hvor lenge tok det før det aldri ble brukt av de lenger? Ca.en uke.

Vil også legge til at jenta ikke begynte i barnehage før hun var 18 mnd og det var greit å gjøre dette før hun begynte der.

 

Når det gjelder deg Lille sjarmtroll: Jeg byttet fra et standard 10 på topp navn til et ikke så vanlig navn. For meg ble 10 på topp navnet identitetsløst og upersonlig ( 4 andre med samme navn i barnehagen).

Etter navnebyttet sier jeg navnet med stolthet i stemmen iforholdt til før. Det ER liksom henne og ingen andre i nærleiken heter det samme.

 

Jeg ville vært takknemlig for et navn ikke aller bærer. Det virker som om du er redd for at hun eller de rundt henne skal komme med reaksjoner. DRIT I DEM. Jeg tror du er litt påvirka av tåka en er i etter at en får barn og at du ikke klarer å se med stolthet på at barnet ditt bærer navnet til det første mennesket på jorden i følge norrøn mytologi.Du er sikkert litt sårbar nå og har behov for aksept og ønske om at jente de skal være som alle andre. Hun kommer til å elske navnet sitt når hun blir eldre.

 

Dersom du fortsatt ikke klarer å svelge navnet så kan du jo vurdere et navn til ( selv om Embla helt klart er flottest alene) Du kan jo tenke på å sette Ane foran ???? Bare et forslag....

 

Snakk med mannen din. Jeg er så glad at jeg turte og jeg synes ikke det er flaut å fortelle det en gang. Men jeg gikk motsatt vei av deg i forhold til å skifte navn. Følelsen var så sterk hos meg at jeg ikke klarte å tenke på noe annet og jeg visste at den ikke kom til å forsvinne.For meg ble det viktigst å ta mage følelsen på alvor og gjøre noe med det før det ble for sent ( 7mnd er IKKE for sent)

Huff, tror jeg skrev mye tull nå,men prøvde bare å hjelpe.

Huff da. Det var ikke pent sagt til en som har døpt sin nydelige og kjære datter det navnet. Sammenligne det med et hestenavn??? En skulle kanskje ikke snakke så høyt med tanke på navnene du har valgt til dine tre..? Smaken er som baken.....

Kjære lille sjarmtroll!

Først av alt; jeg synes Embla er et veldig fint navn, og her i Oslo er det ikke helt uvanlig heller. Har møtt et par småjenter siste året som heter Embla:-)

Men; det hjelper jo ikke så mye så lenge ikke du greier å bli komfortabel med navnet. Skjønner også godt at det er vanskelig når reaksjonen fra omgivelsene er såpass negative.

Hun er bare sju mnd, det er ikke for sent å bytte. Personlig tror jeg at jeg hadde lagt til et mellomnavn, og i stedet begynt å bruke det.

Lykke til:-)

Tusen takk for svar. Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver. Her og var det slik at vi forventet oss en gutt, så guttenavnet var vi enige om. Jentenavn hadde vi bare såvidt snakket om, og siden mannen min hadde ett som han gjerne ønsket, og begynte å mase om det 2 min. etter at hun var komt ut, så godtok jeg det. Huff, nok om det...vi har kranglet om den situasjonen i flere måneder nå, så vi må snart komme over det.

 

Det er kanskje noe i det du sier at jeg vil at hun skal være som "alle andre". Jeg er jo så fryktelig glad i den jenta, så jeg vil jo ikke at navnet som vi har valgt på henne skal bli et problem for henne, eller at hun blir misfornøyd med det. Og så er det litt rart å tenke på at jenta mi heter et navn som jeg aldri har før har vært inne på tanken at jeg skulle kalle ett barn. Jeg føler meg liksom litt "snytt" av pappaen om jeg kan si det sånn. Slik som det er nå så føler jeg ikke stolthet når jeg sier navnet hennes, det er heller nesten som om jeg skjemmes litt...Huff, føler meg veldig egoistisk nå.

Annonse

Lily: Så blodig fornærma du er over de som ikke bruker navnene til ungene dine, men kallenavn, så kunne man kanskje forvente at du uttalte deg litt mer gjennomtenkt om andre foreldres valg?

Sa berre meininga mi, men for all del, seier ikkje at Embla er stygt! Berre ikke noe eg ville valgt, og ho spør jo OSS kva det er ho skal gjere/bør gjere... Spørr ein, får ein tåle ærlege svar!

Kallar du klassiske namn som Oscar og Elisabeth for hestenamn! Du er latterleg! Dronningar og forfattare gjennom heile historia har båret desse namna.

 

Og ho seier jo sjølv at ho meiner det er eit hestenamn!

Hei!

 

Skal ikke skryte på meg noen erfaringer, men likevel er det jo utrolig synd at du ikke blir fortrolig med navnet til din lille datter :-/ Hun skal jo følge deg resten av livet, så muligens er det mye bedre å bytte navn på henne nå, i stedet for å gå og irritere seg over det resten av ditt liv. Det var kanskje å sette det litt på spissen, men jeg mener at barnets navn skal være godt likt av både mor og far, og ingen bør få trumfe igjennom.

 

Litt uheldig at du (forståelig nok!) "godtok" navnet på fødestuen, men likevel synes jeg ikke det bør være grunn nok til at hun må hete det. Jeg het noe på fødestuen de tre første dagene, men moren min fant et finere navn til meg da jeg var 5 dgr.

 

Det er absolutt ikke for sent å bytte. Folk vil garantert forstå, og Embla vil fort bli glemt. Jeg synes Embla er et herlig navn, men jeg er ikke overbegeistret for norrøne navn i utganspunktet, så ikke noe jeg personlig ville valgt.

 

Emma synes jeg er veldig vakkert, på tross av stor popularitet. Det er dere som kjenner jenta deres best, og det er kun dere som vet om hun er en Emma eller en Embla.

 

Men Embla er absolutt et flott navn om dere velger å beholde det. Jeg er ikke så glad i 80-tallsnavn som Silje, Hege etc. Malin og Synne er pene navn, June har jeg aldri hatt noe til overs for.. Men det viktigste er jo at dere liker navnet!

 

Oppdater oss når dere har funnet en løsning :-)

Jeg har bodd i Engalnd i flere år, opg derfor vant til at dobbeltnavn ikke har den "norske" rytmen med at minst ett av navnene ha tre stavelser , eventuelt siste navn alltid flere enn det første. Derfor synes jeg et navn som Maren Embla eller Synne Embla fungerer godt, i allefall på papiret med etternavn! Embla Liv Haugen fks - kjempeflott!

Jeg tror du blir fornøyd med en slik ordning i allefall - så kan du puste lettet ut, og datteren din kan bruke det navnet hun vil etterhvert - det samme kan den frekke oldemora;-)

 

Jeg er sikker på at datteren din blir glad i Embla - navnet og synes ikke du bør fjerne det.

 

Hahahah! Jeg ler. Mente ikke at barna dine hadde hestenavn! Du misforstår. Jeg mente Embla ikke var et hestenavn.Synmes ikke du har fæle navn på barna dine, men ville aldri vurdert de selv. Det var det jeg mente og ville bare ha frem at smaken er forskjellig, men at en kan være litt diplomatiske når man uttaler seg om noe som er et sårt tema.

Jeg har hatt akkurat på samme måte som du. Hadde snakket litt om navnet før fødselen,men det var ikke mitt førstevalg. Så etter fødselen,glad som jeg var for at alt var over,gikk jeg med på å kalle datteren min mannens førsteønske. Nå er hun 2 år, og jeg er virkelig ikke komfortabel med navnet. Jeg synes det er utrolig kjedelig,synes ikke hun passer det navnet heller.

 

Jeg har ikke tenkt på å bytte navn,trodde det ble litt for dumt. Jeg har heller ikke sagt noe om tankene mine til gubben.Han hadde aldri gårr med på å byttet. Jeg har fått et slags negativ følelse til navnet hennes også.(Vanskelig å forklare)

 

Hvis du liker navnet Emma,kan du jo bytte til det,eller et av favorittnavnene dine,hvis pappaen liker dem.

Siden mellomnavnene du har skrevet ikke er dine favoritter,ikke legg til mellomnavn.

 

Lykke til uansett hva du gjør :)

 

 

jeg skjønner deg så veldig godt. hadde det samme problemet selv.

hadde forsåvidt bestemt navnet til gutten vår før han var født....

men guud så lite lyst jeg hadde på d navnet da gutten ble født.

samtidig som jeg ikke hadde hjertet til å trompe gjennom et annet navn, sidn samboern min ville ha det navnet som var bestemt...

 

d ble så ille at d stakk i meg hver gang noen sa navnet til gutten min....

jeg ble helt på gråten mange ganger.....pluss at jeg sjeldn fikk noen komentarer på at navnet var fint.

 

tilslutt, etter 6 mnd og 2 purringer fra folkeregisteret, måtte jeg bare bryte sammen til samboern å virkelig fortelle hvordan det lå an..

 

det endte opp med at han fikk et mellomnavn som jeg likte godt, og han fortsatte å het d navnet han fikk fra børjan....men jeg hadde egentlig lyst å bytte hele navnet hans, men var nok litt for redd for hva andre skulle si...

 

så etter et år ble jeg fortrolig med navnet:)

 

det er jo ikke en slik følelse man skal ha når man gir ungen et navn.....

 

hvis du forandrer til emma, hvis du liker det, synes jeg ikke er galt i hele tatt...eller gi jenta et mellomnavn, der dere bruker kun mellomnanet og lar bare embla bli på papiret:)

 

lykke til...har vært gjennom akkurat d samme selv..

 

Hva med å ha kallenavnet Emma på henne, men på papiret så heter hun fremdeles Embla? Du nevner jo at det er mange som "tror" du sier Emma og ikke Embla. Ellers er det mange voksne som barn som har kallenavn eller kosenavn. Etterhvert så kan jenta di velge selv hva hun vil hete eller kalles. (Kanskje hun vil være som mange andre, og kalles for Emma, eller kanskje hun vil være av den mer anonyme typen og velger Embla?) Uansett hva andre sier, så er det ikke uvanlig med å "slenge" på et kosenavn. Kjært barn har mange navn sies det jo :-)

 

Muligens du også kunne drøfte dette med din bestemte og sta bestemor (har ei slik selv i familien:) Jeg digger henne og hadde min mormor gjort noe slik, så hadde jeg også blitt veldig lei meg! Jeg ville fortalt henne alt og sagt at du var usikker og nå såret pga dette med navnet.

 

Håper dette kan være til hjelp. Sender deg noen varme tanker!

Bare bytt navn du - kan ikke se noen problemer med det. Føler mange i dag er litt for raske med å velge navn. Barnet får jo ofte navn før det er født - det synes jeg er så rart... Selv vil jeg trenge å se barnet og bli litt kjent først, selv om vi selvsagt kommer til å ha noen navn på lista i forkant, men navnet blir neppe bestemt før etter en liten stund. Uansett, når barnet er bare 7 mnd., så har det ikke noe forhold til navnet sitt, så like greit å bytte til noe dere er mer konfortable med, først som sist.

 

Hva med Ebba forresten, minner om Embla, og mer spennende enn Emma. Ellers synes jeg Guro er fint :-)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...