Hvordan takler dere negative kommentarer om barnet?

[Anonym bruker]

Har ei jente på 18 mnd som er VELDIG aktiv, viljesterk og oppmerksomhetsglad. Hun tar stor plass i familiesammenhenger og andre sosiale settinger. Vi prøver å være strenge og konsekvente og alt sånt, men hun er rett og slett en bestemt liten frøken. Men i tillegg er hun også veldig utadvendt, sosial og morsom, så dette har to sider.

 

Poenget er at vi av og til, og særlig fra svigerfamilien min, får kommentarer som at "jøje meg, så aktiv hun er", "jeg skjønner at dere har det slitsomt", "hun er ganske annerledes enn x...", "nå må hun roe seg litt ned" osv... Og også ting som går på oppdragelsen vår.

 

Jeg blir så sur! Fordi jeg føler det er urettferdig å klandre oss for dette, vi gjør så godt vi kan. Og fordi jeg ser at hun er slitsom, men hun er jammen kul også! Mye morsommere enn mange andre barn jeg ser. Men mest fordi jeg synes det er så dårlig gjort å sammenligne henne med andre. Hun er seg selv. Og så blir hun liksom gjort unormal, og det er hun ikke, det ser jeg i barnehagen osv.

 

Så jeg gruer meg faktisk litt til jul. Da skal vi være hos svigers i mange dager sammen med hele familien, det blir lite aktiviteter (de sitter i sofaen hele dagen) og jeg ser for meg at det kan bli mange kommentarer...

 

Andre som av og til føler på dette?

[MathildeC]

Huff, jeg vet ikke hvordan jeg ville taklet det. Vi har en rolig jente som ofte får positive kommentarer, men i noen sammenhenger har jeg følt kritikk mot barnet ("for rolig", "gikk på et sent tidspunkt", "jenta mi er så aktiv" = din er for lite aktiv o.l) og jeg blir rett og slett lei meg. Vet jo det er tåpelig for som regel er det ikke vondt ment. Selv jeg, som har et barn selv, klarer noen ganger å lire ut av meg noen kommentarer i løpet av en samtale og så tenker jeg "ops, det kan tolkes negativt".

Uansett, det jeg har innsett etter at vi fikk barn, er at utrolig mye av lynnet til et barn er genetisk bestemt. Man kan gjøre så godt man kan med oppdragelsen, men barn er forskjellige som voksne og man skal være forsiktig med hva man sier. Men tror som sagt at folk ofte sier ting uten å tenke seg om, uten å ville være ondskapsfulle.

Vi skal også til svigers i julen, og de sier ofte ting jeg blir såret av.. men i det siste har jeg sluttet å ta meg så nær av det de sier. Må jo bare le også.

[Anonym bruker]

Jeg får også ofte høre at jenta mi er aktiv, bestemt, sint, og at vi må bli slitne siden hun aldri sitter stille.

 

Jeg har aldri tenkt på dette som negative kommentarer, de konstaterer jo bare det som er fakta og som vi alle ser, akkurat som når de kommenterer at hun er såååå blid, snill og glad.

 

Mine foreldre og svigerforeldre er opptatt av barnebarnet sitt og derfor kommenterer de det, men de kommenterer det med et smil (veit ikke om det er sånn for deg?)

 

Jeg tenker at dette er normal oppførsel for et barn i den alderen, og det mener de som kommenterer det også, er bare en måte å vise at de ser henne på.

 

Hadde de sagt at hun er jammen vrang og slem ville jeg nok reagert!

 

Det med at de sier at vi må jammen bli slitne er jo bare for å vise at de bryr seg om oss!

 

Rart at man kan tenke så forskjellig om de samme kommentarene, men det kommer nok an på de som kommenterer også :-)

 

[wirre;o)]

jeg har en venninne som har en liten turboprinsesse. Jeg kan si til henne at du må da bli dødsliten!

Men det bare godt ment. Er jo glad i turbo'n.

Det er sånn hun er. Det er mye av henne, men det er bare godt i henne!

MEN jeg vet at min venninne ofte føler det som deg.

[Anonym bruker]

Jeg har en veldig aktiv sønn, som sjelden sitter stille og som vil utforske alt selv hele tiden. Klatre opp på ting, åpne skuffer og bokser, han vil ha alt de voksne har og sier klart ifra hvis han ikke får delta like mye som oss voksne. Men, han er kjempe sosial, har et strålende humør og god humor! Jeg får også stadig kommentarer fra særlig min mor og noen andre i familien at han er så aktiv og slitsom og "herregud nå må han roe seg ned..... ". En venninne av min mor presterte til og med å si at vi kan gi ham litt adhd-medisin for å roe ham ned. Hun tullet selvfølgelig, men allikevel var det en sårende kommentar. Jeg er ikke flink til å respondere på sånne urettferdige kjipe kommentarer. Jeg burde bli flinkere, for å forsvare min egen sønn. Jeg blir lei meg, og det burde jeg si fra om. Syns du/dere også burde det. Man kan jo si at barn er like forskjellige fra voksne. Noen har litt mer energi enn andre, og noen har mye mer energi. Det viktigste er jo humøret, syns jeg. Man skal respektere barna for dem de er. Og prøve å oppdra dem til å bli den beste versjonen av seg selv, og ikke den versjonen andre forventer at de skal være.

[Helene <3 Sarah&Anniken]

 

Hos oss har det vært andre veien. Jenta gikk når hun var nesten 16mnd, og "alle" har gått rundt og snakket om at hun er sein. Hun er også stor for alderen. Hun ligger øverst i tabellen for høyde ifht alder, men midt på treet med vekt ifht lengde. Svigers har ved ufattelig mange anledninger både antydet og sagt direkte at jeg burde passe på hvor mye mat hun spiser, og begrense matinntaket (dette er helt fra spedbarnsalder av).. Klart at slikt sårer der og da!

 

Heldigvis vet jeg at FAKTUM er at 16mnd er helt gjennomsnittlig alder å begynne å gå, og at min datter aldri har vært i nærheten av overvektig. I alle tilfeller hadde jeg ikke nektet en baby å spise seg mett heller. Mulig det er bare meg, men slike latterlige kommentarer lar jeg ikke påvirke hverdagen min nevneverdig.

[Patetica fåkksi]

Vi bor som kjent i Spania, og her er barn mindre enn norske barn.

 

Jeg får høre heeelee tida at jenta vår er enorm, gigantisk, FEIT (!!), svær og det som er. Vi var på 15 mnd.kontroll for en uke siden og da var hun 81 cm. og veide 11 kg, noe som er ganske så akkurat gjennomsnittet for en norsk jente på 15 mnd. Hun har alltid passa perfekt inn i norske klær for sin alder, mens her bruker hun nå 2 år (spansk størrelse).

 

Jeg veit jo at hun er akkurat som hun skal være, men noen ganger frister det å si "Ja, jenta mi er kanskje stor, men din gutt på 3 år er like stor som en norsk jente på ett. Er du sikker på at han ikke har en skjelettsykdom eller noe, siden han ikke vokser normalt?"

 

Men, det hjelper ikke å synke ned på dems nivå heller.

[Anonym bruker]

Samme her! Har fått kommentarer på absolutt alt siden han va så og si baby! Mangen av kommentarene er jo ikkje frekke i det hele tatt, men måten de sier det på!

 

Gutten min er ekstremt aktiv, Har fått kommentarer på at han sikkert har adhd, synest det er litt frekt å si, bare fordi han ikkje sitter på rompen hele dagen! Har også fått de sammen kommentarene som de fleste her har fått, blir du ikkje sliten osv, Sefølgelig blir eg sliten, men det blir vell alle som har små barn, enten de er aktiv, klengete(mamma-dalt) sutrete , skriker mye osv! Noen av disse tingen er jo mer slitsomme enn at småen er aktiv å liker å utforskre selv;)

 

Har også fått kommentare på at han er sein å snakke!

men er jo bare 16 mnd.

Kas kler eg kler han i, alt sånne dumme ting8-)

 

 

 

[Anonym bruker]

Tenk på den positive siden heller: Et aktivt barn som utforsker mye, og som vil finne ut av alt her i verden er et friskt barn!!

 

Min mor sier det til meg når jeg er sliten av min lille turbo sønn på 17 mnd: "Jeg hadde et travelt barn som var høyt og lavt (meg) og et snillt barn som bare satt stille og smile til alle (bror min som har diagnose...) Vær glad for at han er så aktiv, det viser bare han er frisk og sunn!"

[Yo&La+spire]

Eg har ei jente på 21 mnd som ligner litt på di;) Hun er høyt og lavt, snur eg meg vekk 2 sekunder kan hun ha revet ut alle bøkene i bok hylla og klatret opp i den, hun går aldri; hun løper, snakker og ler høyt osv. Får heldigvis lite negative kommentarer, men folk sier ofte "oj, hun var aktiv!" eller "du må bli sliten", men heldigvis på en positiv måte;) (hun har ogsaå evnen til å sitte stille og lese en bok, pusle med småting osv, så hun er helt normal....)

 

En blir jo sliten, men tenk bare at om noen år kommer folk til å komentere positivt at jenta di er aktiv, istedenfor at hun sitter stille forann tv, data osv hele dagen. Hver glad du har et barn som klarer å aktivisere seg selv, og tenk ut noen glupe komentarer til svigers som ikke klarer å se det positive i dette;)

[Anonym bruker]

He he, tror nok aktive barn også kan komme til å like tv og data om noen år - har i hvert fall sett en del tilfeller av det rundt meg etterhvert.. :-)

Så "rolig-tiden" kommer nok til de fleste med aktive barn også.

[Anonym bruker]

jo mer aktive de er og jo mer ting de utforsker jo mer lærer de, jeg tror at barn som bare sitter i ro og/eller ikke får plukke på ting kan bli rastløse og skal plukke på alt når de blir eldre, uten at dette er kritikk til de som ikke har så aktive barn, men sånn som adhd og sånt ser man ikke på små barn i aktivitetsnivå, men om de er veldig urolige og umulige når de spiser, skal sove eller hvis de mangler evnen til å konsetrere seg om noe som helst...

[Tredjepåplass]

Jeg er også svært følsom for kommentarer fra svigerfamilien. De sa om min da to år gammel datter at hun "er så full av uro" fordi hun ikke klarte å sitte et helt måltid ved bordet!!! Jeg ble helt målløs. Etter hvert har jeg lært meg til å svare direkte: Dette er helt normal adferd for et barn på den alderen, osv. Eller, min favoritt, "ja, jeg er glad for at hun ikke bare ligger/sitter i ro, det er IKKE et godt tegn!" Dvs at du går ut fra i svaret at det var positivt ment, selv om du mistenker at det ikke var det... Det tar oftest luven fra min svigermor!