Noen som vet hvor mye som skal til før man settes i gang???

[Anonym bruker]

Jeg kjenner at jeg har ikke overskudd eller motivasjon til å gå til termin (er fødeklar om en uke) Jeg har vært sykemeldt så godt som hele svangerskapet og nå består dagene i å ligge hjemme å føle meg fullstendig ubrukelig. Jeg har tidligere slitt mye med depresjoner som kjenner at er like rundt hjørnet fra å komme tilbake igjen. Er så redd for at hvis jeg blir gående veldig mye lengre nå kommer dette i full oppblomstring igjen og at jeg da ikke vil kunne klare å ta meg av junior når han først kommer...

 

Er det noen som vet om psykisk helse kan være grunnlag nok for å få satt i gang fødselen når man ikke lenger regnes som prematur?

 

[Runemor]

Hei.

Vet ikke hvor mye som skal til for å bli satt i gang, men jeg spurte jordmor da jeg var på ul i forrige uke om igangsetting i forhold til depresjon. Dette fordi jeg hadde sv depr etter førstemann.Fikk da til svar at det ville de helst ikke anbefale pga påkjenninga det kan være når det ofte tar et par dager fra de prøver å sette i gang til fødselen faktisk starter. Men har ikke hørt noe om det her før, så det er mulig det er bare her de sier det(Molde). Men masse lykke til!!!

[snart10]

Hei!

 

Jeg har fått innvilget igangsettelse av fødsel 11 dager før termin, på grunn av stort barn. Men dette er min nr 4, da..fikk en gutt på 4810 gram sist, har satt sine spor på kroppen. Jeg kunne fått keisersnitt, men ville heller føde normalt, og da sa de at det var absolutt bedre for babyen, og meg, å føde naturlig. Ingen depresjoner her, men litt angst har man jo, vil ikke gjennom det samme en gang til. På sykehuset mener de at denne gutten blir like stor eller større enn den første, så da var alt greit. Blir satt i gang om bare 9 dager nå, 29.12. Psykisk helse kan nok være en grunn, men da burde du snakke med legen din om det, og eventuelt få time til ultralyd med vekstestimering og "modenhet" på babyen! Verdt et forsøk!

[Anonym bruker]

Tenkte jeg bare skulle oppdatere litt, var på føden i går (skulle allerede til planlagt vekstestimering) så snakket med legen der og fortalte hvordan ståa var. Hun tok dette på alvor og vi ble sittende lenge og prate om muligheter og alternativer som hun igjen ville disturere med sine overleger. Legen jeg var hos, hadde nettopp begynt på dette sykehuset og ville derfor drøfte dette med ovrlegene siden hun var usikker på praksisen her er, så hun skulle ringe meg tilbake. Rigte tilbake senere på ettermiddagen, og fortalte at det var 2 muligheter som gjenstår, og det var enten å begynne på antidepressiva igjen som jeg ikke ville hatt effekt av før om en mnd, eller at jeg kunne få keisersnitt. Så nå har jeg fått ny time på sykehuset den 30.12 og skal kjenne litt på hvordan det går fremover og hva som er best for meg og så tar vi det derfra.

 

Kjenner at det er så utrolig deilig å bli hørt og tatt på alvor!!! Tusen takk for gode svar!!!

 

HI