Klarer ikke å glede meg!

[Gjest]

Har akkurat mistet min kjære bestevenn og familie gjennom 14 år på lørdag! han skulle være gudfar til lille gutten min også.. vi var sammen i litt over 7 år og etter det bestevenner! nå på lørdag bestemmte han desverre seg for å gjøre slutt på livet sitt.. jeg fant han da han hadde gjort dette!!! jeg får hjelp av kriseteam osv... MEN klarer ikke å glede meg over noen ting her lenger... synes dette er en forferdelig vond følelse og lurer på om noen har noen råd el tips??

og vær så snill og ikke skriv noe drit el at jeg er egoistisk osv for det takler jeg desverre ikke nå.. derfor skriver jeg heller ikke under som annonym! Han var det kjæreste for meg og det nærmeste familiemedlemmet mitt ettersom jeg ikke har noen annen form for fam...

HJELP MEG TIL Å GLEDE MEG.... TAKK!

[2prinserOg1engel]

Kjære deg! Det er ikke lett å gjennomleve noe slik, og det fins heller ingenting noen kan si til deg for at smerten din skal forsvinne. Det eneste som dessverre hjelper i slike situasjoner er tid... Det tar tid for å komme over sjokket i første omgang og deretter begynner prosessen med å bearbeide det som har hendt oppi alle vonde følelser. Du skal ikke føle skam fodi du ikke akkurat nå klarer å glede deg over bebisen i magen din, det skjedde på lørdag og det er ikke mange dager siden.. Det hjelper ikke at du bebreider deg selv fordi du ikke har den lykkefølelsen. Men je tviler ikke på at du blir verdens beste mamma likevel. Je tror du må la deg få sørge og etterhvert vender ganske sikkert den gode følelsen over det store som skal skje i livet ditt litt senere i vinter, tilbake. Ta vare på deg sjøl og ikke tenk at du er egoist på noen som helst måte. Vi mennesker reagerer forskjellig og det finnes ingen fasit på hvordan man skal være i en slik situasjon, men det eneste vi vet er at alle reaksjoner er normale. Du skrev i et annet innlegg at du har vedens beste samboer? Kanskje dere etterhvert klarer å finne gleden sammen, men ikke stress med det akkurat nå..det kommer til dere, det er je ganske sikkert på c",) Verdens kjedeligste svar, men dessverre tror je du bare må ta tida til hjelp. Har ikke akkurat hjulpet deg med dette svaret, men jeg fikk veldig vondt av deg og ville bare skrive noen ord. Ta godt vare på deg sjøl.

 

Stor klem

[neslesommerfugl]

Hei.

 

Sender deg først og fremst mange varme tanker. Ufattelig trist det som skjedde. Og jeg skjønner at du ikke klarer å glede deg over noen ting akkurat nå. Men det er veldig kort tid siden dette skjedde og du vil dessverre lære deg å leve med savnet.

Og jeg vet altfor godt hva savn er og at man ikke klarer å finne gleden igjen.

I Februar iår så mistet vi et barn, en gutt som kun fikk være sammen med oss i 4 dager siden han var født med en uhelbredelig hjertefeil.

Det tok veldig lang tid før jeg klarte å glede meg over små eller store ting igjen. Men vi måtte ta oss sammen siden vi hadde en gutt fra før på 4 år.

Noen mnd etter dette så begynte jeg igjen å se fremover igjen. Men tro meg det går aldri en dag uten at jeg tenker på gutten vi mistet.

Og slik vil det være for deg også.

 

Jeg har også mistet moren min i 1996 og ei god venninde samme året, begge pga av sykdom.

Og svigermor i 2001.

Alt dette har jeg lært meg å leve med. Savnet er der fortsatt, men etter en stund så klarte jeg å glede meg over ting igjen.

 

Beste tipset jeg kan gi deg i denne tøffe perioden av livet ditt er:

Vær åpen om sorgen din til alle rundt deg, ikke gjem deg bort når tårene presser på.

Jeg har vel stått på rema og på jobb og grini som bare det. Og alle som har sett meg dele sorgen med de har satt pris på at jeg har vært så ærlig.

Og midt i alle tårene så kan man faktisk klare å få frem et smil også.

Du vil også lære deg hvem som er dine ekte venner og ikke når en slik vondt episode skjer.

Gleden i livet ditt vil komme tilbake. Tro meg, jeg vet.

Men savnet vil alltid være der, og det skal det også.

 

Ønsker deg masse lykke til med resten av svangerskapet og gled deg over det som kommer. Fremtiden er viktig, men for all del ikke glem fortiden.

 

Klemmer fra meg

[Anonym bruker]

kanskje du ikke skal fokusere så mye på å glede deg nå?vi mennesker reagerer alle ulikt, og sørger på ulike måter. du må nok som skrevet over her, ta tiden til hjelp...å miste noen man er glad i, om det er pga sykdom, alderdom eller andre grunner, vil være en så stor påkjenning at jeg tror ikke man kan se for seg hvordan man vil takle det før man står midt oppi det! personlig tror jeg det er viktig å la seg selv reagere sånn en reagerer, ikke sett noen krav til deg selv, bare føl det du føler så vil du med tidens hjelp komme et og et skritt videre i sorgen. det kan ta dager, måneder eller år, men omsider vil du klare å leve med sorgen, og du vil tidsnok glede deg over livets gleder! vi mennesker er fantastiske vesen, når du er klar vil du begynne å glede deg igjen, og du, vi er fulle av instinkt, den lille i magen din vil få all den kjærlighet den trenger fra deg, og du vil nok klare å se gleden i det underet det må være å få et barn =) kanskje ikke idag, og kanskje ikke imorgen, men det kommer! dette klarer du, flott at du ikke sitter alene med sorgen!! masse masse lykke til! klemmm

[Gjest]

Tusen takk for alle kjempe fine tanker og råd! vi setter utrolig stor pris på det begge to! har funnet ut at man bare får ta tiden til hjelp og prøve å se fremover... Ting er veldig vannskelig og vondt men det er bare slik det er desverre! har heldigvid verdens beste samboer og vi skal nå pleie hverandre framover og ta godt vare på hverandre.. så klarer vi nok dette også! men TUSEN TAKK ALLE SAMMEN! hilsen OSS BEGGE TO!

[Anonym bruker]

Slutt å lyv sånn Marianne!

Du har masse familie, og har ikke vært sammen med noen i sju år!

Hvorfor gjør du dette, er det bare for at folk skal synes synd på deg?

Nå må du slutte å lyve om alt og til alle, sånn som du holder på kommer ALLE til å støte deg fra seg etterhvert.

Vær så snill, for din, Øivind, June og baby Mathias sin skyld, ikke fortsett med lystløgnene dine, folk ser tvers igjennom deg når du lyver sånn!

[Anonym bruker]

men i alle dager da anonym 22.54 nå må du gi deg.

 

 

ikke bry deg HI. er tydeligvis noen som trenger oppmerksomhet å bare vil lage kvalme.

 

hadde du ikke vært anonym så hadde det kansje vært et snev av tro på innlegget ditt NN 22.54, men siden du velger å være anonym så ser en jo at det er du som lyver.. FY DEG. skulle fillerista deg skulle jeg.

[Anonym bruker]

Kjære Marianne! hmm dette var tragisk.. hvem i f.. skriver slik som annonym??? vi vet vel forsåvidt at det er Karin men je er så stol av deg som klarer å la være og late som ingen ting. Hadde det vært meg som hadde blitt trakasert på den måten så hadde jeg vel egentlig klikket. I tilleg så går hun skole for å bli politi så man kan jo begynne å lure!! det er jo egentlig litt speiellt ettersom hun gjør det og ikke forstår at allt hun skriver og gjør på nettet blir registrert igjennom IP adressen hennes! Men du skal vite at vi er alle glad i deg og alle vet du var sammen med B i 7 år og forlovet med han i 5 har jo fortsatt ringen han. Jeg trur hun du vet bare er kjempe sjalu og missunnelig pga hun nå har funnet ut at hun var ingen spesiell for B og derfor klarer hun ikke å la være!

Kos deg videre og vær den sterke jenta som vi alle kjenner og er så glad i! hilsen oss her nede!

[AquaLuna]

Joelsen81: Jeg håper du nå er i stand til å se fremover, og også glede deg til barnet ditt. Barnet ditt kommer til å trenge deg, og være helt avhengig av deg. Det er en tid for å sørge og det er en tid for å glede seg. Det er en tid for alt mulig annet også, men nå er det en tid for å "beskikke sitt eget hus" og sin egen familie. Jeg ønsker både deg og din nye familie alt godt for fremtiden.

 

På det instengdiste vil jeg be deg om å legge denne ballen død her og nå før flere blir såret. Husk på den flotte personen han var i livet. Ta med deg gleden over at du fikk sjansen til å kjenne ham så lenge som du gjorde. Ikke alle er så heldige å få kjenne en så fantastisk person. Ta med deg de glade minnene inn i fremtiden, men du må forsøke å forstå at det er mange som har lidd. Noen av dem leser her på BIM. Det er mange som har grått sine bitre tårer over denne hendelsen, selv om vi hadde forskjellige relasjoner til ham. Du på din måte. Jeg på min. Du som x-kjæreste, jeg som slektning. Alle skal respektere hverandre.

 

Det går relasjoner på kryss og tvers på den store verdensveven, og mye lenger enn det du kanskje forutså da du skrev innlegget ditt. Jeg tar høyde for at du skrev det du gjorde i sorg og at du kanskje ikke forutså hvordan denne diskusjonen skulle komme til å utvikle seg. Du har min forståelse for det.

 

Fra nå av, vær så snill å ta hensyn til andre, joelsen81. Også når du er på nett. Og særlig når enkeltpersoner blir involvert slik som her og relasjonen mellom avdøde og kjæresten hans ble krenket. Dette synes jeg var nedrig, lavt og avskyelig av den som skrev det uansett hvem. Vær så snill og legg ballen død, nå som mannen er død, og på det aller instendigste ber jeg deg om å ta hensyn til at han hadde mange relasjoner og mange som var glad i ham når du skriver på nett, og la andre være i fred med sin sorg. Du har nok med din egen. Forsøk å komme deg så mye at du er klar når barnet ditt kommer. Det burde være din aller høyeste prioritering akkurat nå.

 

Du var en x-kjæreste med de minnene og det vennskapet det var. Jeg var en slektning og jeg kjente ham fra den dagen han ble født. Så mye kan jeg si om avdøde, at han helt sikkert ville ha tilgitt at du gikk langt over streken her. Han var en utrolig snill og raus fyr, men han ville garantert ha foretrukket at ingen fortsatte å såre hverandre noe mer nå.

 

Igjen, jeg ønsker deg og din familie fred & lykke i fremtiden.

 

Mvh,

En slektning av din x