"Skrekkslagen" ved tanken på at mannen begynner å jobbe igjen etter fødselspermisjon

[Gjest Mammamoms med prinsesse]

Hei.

 

Jeg sitter her med min 12 dager gamle datter på fanget. Mannen min er hjemme sammen med oss nå de første to ukene, men på fredag er det tilbake på jobb for ham. Jeg vet at jeg har kontroll sånn sett, men er likevel skrekkslagen for å sitte her alene med lillejenta i så mange timer. Jeg er sliten etter netter med dårlig søvn, og da blir ting fort litt mørkt i tankene. Jeg blir så sliten og trist av ammingen som krever så mye...

 

Jeg er vel litt barsel-hormonell, men tenkte kanskje noen har noen oppmuntrende ord til meg!

[Mari80]

Det blir bedre! Jeg var livredd da samboeren min skulle tilbake på jobb etter de første to ukene, men det gikk overraskende bra. De første dagene var ganske "skumle", men det tok ikke lange tida før jeg følte meg trygg på at jeg klarte det. Jeg var veldig deprimert de første ukene, men etter et par måneder synes jeg ting gikk veldig bra:-)

[Lykkeli & gla ♥ jentene mine ♥]

Hehe, kan bare si at jeg kjenner meg godt igjen i de tankene der.. Hadde d sånn i dagene før mannen min begynte på jobb igjen jeg også, tenkte at dette kan jeg da aldri klare alene...men JODA, klart jeg kunne, og klart du kan! Lite søvn har jeg igrunnen begynt å bli vant til, og amminga blir stort sett lettere og lettere for hver dag! Selv om d tar tid å få innarbeidet noen form for rutine/ fast mønster i hverdagen m liten baby i hus, går d seg stort sett til etterhvert! Man blir mer effektiv og etterhvert som man blir bedre kjent m babyen, klarer man som regel å tolke dens signaler fort, og dermed unngå mye hyling og skrik=) D årner sæ!

[Frøken Freken]

Jeg var også kjemperedd - og det til tross for at mannen min hadde to uker ekstra fri! Jeg var veldig nedfor, og det handlet vel både om hormoner og ammeproblemer. Men det gikk faktisk veldig bra, og jeg syntes det var deilig å være "ekspert" på vår beby - for det blir jo raskt sånn når den ene er mye mer sammen med barnet enn den andre.

Dette klarer du, Mammamoms, og det blir bare lettere og lettere etterhvert! Slitsomt? Ja da. Lite tid til deg selv? Ja visst. For meg hjalp det veldig å passe på å komme meg ut hver eneste dag, for jeg ble ganske enkelt deppa av å sitte inne. Lykke til!

[Elisabeth '79=lykkelig mamma]

Hei:)

Satt også med de samme tankene da mannen min skulle tilbake på jobb...Og jeg var syk itillegg...Men det gikk utrolig bra..Rart hva psyken kan få oss til å føle og være redd for uten grunn altså Første dagen gikk kjempefort og fikk god selvtillit siden det gikk så bra..Og når mannen kom hjem koste vi oss sammen.

Du vil sikkert føle det samme. Men det er alltid godt å få luftet seg litt og høre at andre kanskje har vært igjennom det samme..En føler seg litt mer "normal" da;)

 

masse lykke til..Dette går superbra:)

[010808 og 200312]

var det samme med meg!! gruet meg til hver gang jeg måtte skifte bleie på snuppa, var våt av svette etterpå... men når han begynte på jobb igjen var det ikke noe problem:) heldigvis har hun sovet godt om natta så jeg ikke har vært helt utkjørt om dagene.. du får sove når barnet også sover om dagen, om du får det til! det hjelper! gjorde det noen dager.

[Trulte76]

Går så bra så

Min han var hjemme til lillegutt var 5 uker, så dro han ut på sjøen igjenn i 4 uker Og jeg har 3 unger. Går bedre enn du trur

 

den første mnd er værst , så blir det bedre og bedre. Når de har passert 3mnd blir alt mye lettere Min er 4 mnd nå.

Alt er så mye lettere etter de tre første mnd. Sånn har det vært med alle 3 ungene.

 

Du får ta deg en liten dub når mannen kommer hjem fra jobb så du får hvilt deg litt visst du føler deg sliten

[Gjest]

Hei kjære deg og gratulerer som nybakt mor.

 

Glem alt av hus og middagslaging (bortsett fra mat til deg selv(og indirekte minsta)). Sov og kos dere, sov når hun sover, ikke tenk på at alt skal være på stell. Gå noen korte trilleturer.

Alt går seg til. Etter 4-6 uker vil du nok ha grisekontroll og du skjønner plutselig hvorfor hun gråter, slipper å sjekke alle mulighetene hver gang.

 

 

Jeg husker selv det største problemet da jeg var førstegangs: hvordan dusje?? Det hende ofte at jeg ikke hadde fått tatt morgendusjen før mannen kom hjem. Hvor skulle jeg gjøre av mini, liksom? rart å tenke på nå. Ta deg en deilig dusj mens lillpia ligger på gulvet på et håndkle (gjerne naken hvis det er varmt i rommet, så får hun luftet seg litt), eller et bad sammen med henne - hvis du har badekar.

 

Babygym kan være fint om litt, kjøper deg litt tid samtidig som minsta får øvd seg på å leke litt alene.

 

Fortell også mannen din at du er redd for dette, at oppgaven føles for stor akkurat nå, slik at han kanskje ikke legger inn overtid de første ukene og at han er innstilt på å ta i et tak når han kommer hjem.

 

Lykke til!

 

 

[lille sprelle]

Det går bra!

Jeg var i den situasjonen at jeg knapt kunne sette fot for meg, men det gikk da det også. Nå har jeg en liten jente som krabber rundt på gulvet.....

 

Mitt beste tips: Planlegg litt for neste dag om kvelden, da blir det ikke så slitsomt (sørge for å ha kluter, ev. flasker osv klart)

 

Prøv å kos deg med ammingen og ha fjernkontrollen i umiddelbar nærhet! (ammet 1 time av gangen jeg....)

[Tonen]

Å jeg syns også det var helt forferdelig når han plutselig skulle på jobb, og jeg hadde ham lengre hjemme enn du fordi han tok litt ferie i tillegg. Alt var skummelt, og jeg følte meg som verdens verste mor fordi jeg følte meg så hjelpeløs! Men det gikk fint, og det gjør det helt sikkert for deg også. Er enig i det de andre skriver om å sette seg i sofaen og amme i vei.. Tar mye tid, men etterhvert blir det også bedre. Føler du deg ensom på dagene kan de være lurt å besøke besteforeldre el lignende om det er noen som er hjemme. Det blir fort litt avlastning også det... Lykke til!!