Assistert befruktning i Norge fra 2009

[snuffe]

Ser i den andre tråden at vi er flere som lurer på hvordan dette vil bli praktisert. Så jeg har sjekket litt og regner med flere kan være interessert i svarene.

 

Jeg har hørt både fra LLH og Foreningen for Partnerbarn at det forventes en del ventetid og sommel med dette, og at det neppe vil komme i gang fra 1.1.09 selv om endringene i bioteknologiloven gjelder fra da.

 

I Norge er det Rikshospitalet og sykehuset i Haugesund som tilbyr behandling med donorsæd. Ingen private klinikker gjør dette, og det er ingenting som tyder på at de får lov til det med det første.

 

Rikshospitalet ser ikke ut til å komme i gang med assistert befruktning for lesbiske med det første (og det hadde jeg da heller ikke forventet med de synspunktene seksjonslederen der var ute i media med under debatten om ekteskapsloven i vår). De skriver følgende:

"Helse- og omsorgsdepartementet vil komme med utfyllende kommentarer om hvordan regelverket skal anvendes, med tanke på bl.a. søknadsbehandling, rekruttering og utvelgelse av sædgivere osv. Vi har ikke mulighet for å motta søknader før dette er på plass og må dessverre derfor returnere søknader for behandling av lesbiske par til henvisende instans."

 

Haugesund sykehus, derimot, svarer dette på en e-posthenvendelse om når de mottar søknader og hva som blir prosedyre der: "Henvisninger ang. dette må gjerne sendes oss nå før lovendringen som trer i kraft 1.1.09. Henvisningene vil bli vurdert etter lovendringen og vi regner med å kunne gi timer til samtale (på samme måte som heterofile par) i løpet av feb/mar -09. En evt. behandling vil bli i etterkant av samtaletime."

 

Så da kan det se ut til at det er håp i Haugesund og at Riksen kommer etter hvert.

[Gjest]

Vet dere hva som ligger i den fysiske og psykososiale vurderingen som gjøres av par i forkant av evt. assistert befruktning? Og er det fastlegen eller de som skal utføre assistert befruktning som gjør vurderingen? Lurer litt på hvilken prosess man innlater seg på om man vil søke i Norge - har funnet lite på nett om dette.

[snuffe]

Tror ikke det ligger noe særlig mer i det enn at det er lurt om man ikke er klin gærne og heftig medisinerte for psykiske problemer e.l. På søknadsskjemaet til Riksen er det henvisende instans som skal krysse av på om de vurderer paret som skikket. Det er vel oftest en gynekolog som henviser, men kan også være fastlegen.

 

Jeg er ingen ekspert på den norske prosessen, siden den ikke har fremstått som særlig tilgjengelig for oss. Står en del om den på sidene til Ønskebarn (onskebarn.no). Tror ikke lavstimulasjons-IVF (såkalt Øko-IVF) tilbys her, bare full pakke med lang nedregulering og alt det der, om man ikke lykkes med inseminasjon. I forkant av ekteskapsloven vet jeg det var snakk om at lesbiske par skulle gjennom tre inseminasjonsforsøk før de fikk IVF, men om det blir slik vet jeg ikke.

 

Vet at man får maks. tre IVF-forsøk per barn, og at egenandelen for medisiner er 15000 kroner for alle tre forsøkene samlet. I tillegg tror jeg man får dekket en god del av reisekostnader til sykehuset hvis man bor langt unna, akkurat som med fritt sykehusvalg ved andre behandlinger.

[nelliej]

Mitt inntrykk er at det er barnevernet eller det vil si buf etat de som man skal vurderes av når man skal adoptere. Vi hadde med en utalelse fra vår fastlege og det var ikke nok han var ikke "uhildet" nok!

Men det kan jo bare ver diskrimineringa av folk med funksjonsullikheter

som slo igjennom...?

 

Men sjekk med foreningen Ønskebarnet de bør vite det!