Presset til abort

[Stine?]

Da var jeg kommet til uke 11 og er fortsatt ikke enig med bf om å beholde eller ta abort!!! Han kommer til å ringe sykehuset i dag for å få tak i tablettene til en abort, men jeg har ikke noe lyst til det, men føler at jeg "må" gjøre det for at han og hans familie skal bli glad!!

Men hva med mine følelser oppi det her??? Føler jeg lever etter hans regler!!

[Gjest]

Hei igjen!

 

Vi har nå hatt litt kontakt, men må bare gjenta det jeg mener er viktig for deg: finn noen som støtter deg, fortell dette til moren din og/eller andre i familien din som kan hjelpe deg.

 

Du må ikke la deg presse til abort, da vil du bli stående alene etter det, samboeren din kommer ikke til å ha medfølelse eller empati for at du tok abort for hans skyld.

 

Hva med å dra hjem til moren din og feire jul der? Få litt avstand fra samboeren din?

 

Håper virkelig ikke at du lar deg presse til å ta abort, men gjør det som du må gjøre nå for å ta vare på deg selv og den lille! Lykke til!

 

 

 

[Stine?]

Takk igjen Elisabeth:)

Er 11 uker på vei i dag, og drar bort på juleferie alene på lillejulaften! Så da blir vi noen dager fra hverandre:) Men det som er det verste er at jeg må være sammen med han hver dag inntil de 12 ukene har gått... Eneste han maser om er at jeg skal ta abort, ringer meg på jobb og ber på sine knær at jeg skal ta det bort!!! Føler at jeg ikke klarer og stå imot presset for han lengre, han har mast på meg i 7 uker nå, og det kjennes ut som jeg ikke makter mer!!

[Gjest]

Ja, uff, for en situasjon!! Kan du ikke dra før lillejulaften da? Det er ikke en sunn situasjon for deg å være i dette...

 

Men hva sier du til han når han spør da? Hvis du nøler med hva du vil, så er det som å kaste bensin på bålet hans, da tror han kanskje at han klarer å overtale deg. Hvis jeg var deg, ville jeg sagt helt klart fra at "nei, det er helt uaktuellt, og jeg ønsker ikke å diskutere det mer!" Når han ringer deg på jobb, så si klart fra, så legg på om han ikke gir seg..

 

Håper at du klarer å stå i deg, og må bare virkelig oppfordre deg igjen til å ta kontakt med noen rundt deg som kan støtte deg.

 

Håper at dette går bra for deg! klem

[KirstenAnn64]

Fy flaten å provosert jeg blir av dere jenter noen ganger. At du i det hele tatt gidder å skrive inn til dette forumet skjønner jeg ikke. Her er det så mange som er slitere med å få barn, også lar du barnefaren bestemme om du skal beholde det eller ikke. Tenk at du er hele 11 uker på vei. Nei nå må du jaggu meg skjerpe deg. Har du forresten hørt om prevansjon.? Hva med å begynne med det eller så kan du jo få han samboeren din til å sterilisere seg. Han høres jo ikke helt god ut. Er han forresten Norsk. Nei nå må du skjerpe deg å vise at det er tæl i deg. Blir skikkelig deppa av sånne kvinnfolk. Uff å

uff. Kom deg vekk fra han mannen,

 

[Anonym bruker]

Hva er det som får deg til å skrive det du skriver "kirsten"? Eier du ikke empati eller medfølelse? Nei, det gjør du ikke, og da har du overhodet ikke noe å gjøre på dette forumet heller. Dette er et sted for å støtte hverandre - ikke for å rakke ned på mennesker som er i en fortvilet situasjon. Jeg tror ikke du er klar over hvilke konsekvenser det kan ha å slenge ut sånne ord til en ung jente!

[KirstenAnn64]

Beklager at jeg ble litt sint å provosert igår. Måtte bare få ut litt. Skjønner at du sikkert ikke har det lett. Går nok bra.. Beklager nok en gang at jeg var litt hard. Ønsker deg en god jul...

[Stine?]

Er ikke på dette forumet for at jeg vil være her!! men kjæresten min har vært så hard mot meg i dette svangerskapet at jeg trenger noen og lufte tankene hos, og jeg har god erfaring med bim også!! Så trodde jeg også at dette var forumet for de som vurderer abort, ikke i et forum blandt slitere!!!

 

Men uansett så har jeg time på sykehuset i dag:(

Fortalte alt til mamma på mandag og hun støttet meg 100%, så da jeg kom hjem fortalte jeg til bf at jeg var klar for å beholde.. Dum som jeg var fortalte jeg han det i bilen, så han kjørte som en idiot.. Ba han om å stoppe for at jeg ikke ville sitte på når han var slik, men han gasset bare på enda mer! Da vi kom hjem klikket han helt og stod å ropte til meg at jeg var kald, følelsesløs og egoistisk!! Jeg ble så lei meg og skuffet at jeg ikke vet hva som er riktig.. Til slutt stakk han av og kom ikke tilbake før utpå dagen sammen med søsteren sin,.. Da satt de to her og spurte meg ut! Følte meg som verdens største idiot som ikke hadde de svarene de ville høre.. Gikk bare på "stakkars bror som har gjort ALT for å sette seg inn i min situasjon og jeg stenger han bare ut" FY FAEN så forbanna jeg er!!! Ringte sykehuset i går for å ta abort og forhåpentligvis få ut en slik mann fra livet mitt... Men abort er ikke noe jeg vil, bare noe jeg gjør for å slippe unna denne skitkastingen og alle stygge blikkene jeg får fra "hans side"

[Anonym bruker]

Ja, jeg har forståelse for at du synes dette er vanskelig!Men du klarer ikke å se HANS side av saken her,da??

DU tar et valg som vil påvirke resten av HANS liv?Han har ingenting å si i dette, han!Så jeg kan forstå at han er som han er, også....

Det er din kropp og ditt valg, men jeg synes jenter generelt kan vise litt forståelse for mannen også...VI velger å bære frem et barn mannen ikke ønsker, og så "sutrer" vi i ettertid at han ikke vil ha noe med barnet og gjøre!Tenk om DU ikke ønsket barnet, men kjæresten sa: "JO!Jeg ønsker å bli far, så du må bare bære det frem!"Hadde det vært greit for deg????

[TreHjerter]

Kjære Ska Bli Mamma

Jeg skrev et langt innlegg til deg igår, men det ble slettet ettersom de holder på å oppdatere ting her... Jeg ble så redd da jeg så overskriften din, for jeg trodde han hadde klart å tvinge deg til å ta abort allerede... Så trist å se at du har vært på sykehuset idag. Er det over nå, eller var det bare til en konsultasjon?

 

Jeg har fulgt trådene dine, og skrevet til deg et par ganger også. På mange måter er vi i samme situasjon, men jeg føler meg mer tvunget til abort av hele min livssituasjon -ikke barnefar. (jeg har skrevet noen innlegg lenger ned på siden så jeg gjentar ikke min problemstilling nå). Abort er likevel ikke noe jeg vil, eller klarer å gjennomføre, og jeg har bestemt meg for å beholde uansett. Rett og slett for å beholde min egen mentale helse. Som du har jeg tatt abort tidligere, og hatt store problemer med det i etterkant. Lovte meg selv at ALDRI igjen!!! Jeg tror at en abort for meg ville innebære så mye psykisk i etterkant at det mest sannsynlig ville betydd begynnelsen på slutten på forholdet til mannen min og familien vår. Etter hva du forteller høres det ut som du også strever veldig etter abort du allerede har tatt -og det kommer til å bli værre denne gangen!!! Når du i tillegg er så klar for å beholde, og du tvinges til dette. Hvorfor forlater du ikke typenen din -på dagen, og skaper livet ditt selv slik du vil ha det? Selvfølgelig har et barn rett til en far, men det har også livets rett, iallefall nå det har en mor (og en mormor) som ønsker og elsker det...

 

Også her ønsker barnefar at jeg skal ta abort. Fordi han som mann først og fremst ser alt det praktiske rundt -som vi mangler, og han føler at han ikke er klar for et barn til nå. Han føler ikke forandringen i kroppen, han har ikke sett det bankende hjertet på ultralyd. Og han har ikke de biologiske prosessene som får ham til å "bygge rede" og beskytte avkommet sitt slik vi kvinner gjør. Så jeg forstår ham. Han har heller ikke vært igjennom en abort tidligere, så for han er det en smal sak å "stikke innom sykehuset en dag" liksom... Dette ligger imellom oss, og det er ingen hyggelig stemning hjemme her heller om dagen. Samtidig vet han hva jeg mener og føler og respekterer det. Og det var faktisk han som har snakket mest om å få et tredje barn før jeg ble gravid, jeg har hatt evig nok med jenta vår og er fortsatt sliten etter graviditet og spebarnastid, og ikke riktig satt meg inn i muligheten en gang... Det skal sies at det har vært dager jeg også har følt meg så presset at jeg har stått med tlf i hånden for å ringe sykehuset og bare bli kvitt problemet. Men så tenker jeg: jeg må ta vare på MEG først. Jeg VET hvilke konsekvenser en abort vil få for meg i etterkant. Ja, det kommer til å bli knalltøft med et barn til nå. Men jeg tror ikke det er mulig å angre på avgjørelsen om faktisk å ha fått et barn. Jeg ser jo f.eks at det på mange måter hadde vært bedre for meg/oss om vi ikke hadde fått jenta vår, men det er ikke snakk om å angre eller tenke annerledes, jeg hadde ikke villet være henne foruten for alt her i verden.

 

Jeg forteller deg alt dette fordi jeg identifiserer meg litt med deg og slik du har det (slik om situasjonen vår er ulik), og jeg forstår godt hvordan du har det. Jeg håper at mitt innspill hjelper deg til å ta hensyn til DEG først. Typen din tror jeg ikke du kommer til å være sammen med så lenge uansett hva du gjør. Moren din støtter deg sier du, det hadde ikke vært aktuelt for deg å bo hos henne en stund? Det er ikke bra for deg å gå "oppi" typen din og bli trakassert på den måten dagene igjennom. Det virker som dere begge trenger å få ting litt på avstand.

 

Huff, jeg jatter på her og vet jo ikke engang hvordan det har gått med deg idag, om det er over. Håper du vil oppdatere oss uansett utfall av timen på sykehuset. Vi er mange her inne som støtter deg, og som tror på at du klarer dette alene om du må!! Lykke til!

 

Stor klem

 

 

[Stine?]

Hei igjen:) Har brukt hele dagen på sykehuset i dag.. Ringte i går fordi jeg var "sikker" på en abort, men har hatt store vanskeligheter med å sove i natt og knakk helt sammen fra morgenen av før vi dro til sykehuset.. Kom inn til samme lege som vi var på tidlig UL hos, men ble henvist til sosionom med en gang.. Ble lenge å vente, for hadde ikke time der før kl 13. Men satt der til nesten kl 4.. Jeg er så sinnsykt usikker:S

Er fordeler og ulemper med begge de valgene jeg tar, men vet at hvis jeg bærer frem barnet kommer det mye godt også. Men er redd for å ha et livslangt samarbeidsforhold med bf på grunn av oppførslen hans.. Ikke bare under svangerskapet, men hele forholdet vårt på 6 år!!! Har vært mange nedturer og jeg tviler på at vi klarer å være sammen for resten av livet... Jeg blir gal i hodet bare av tanken at jeg må bestemme meg innen få dager! Det er konsekvenser med begge valg, og jeg klarer ikke å si til meg selv og være overbevisst over "fasit" svaret!!!

 

Det ene minuttet mener jeg at å beholde er eneste løsning, men minuttet etter så er abort den eneste løsningen! Blir gal i hodet!!!!

[Gjest]

Hei igjen!

 

Jeg rekker ikke å skrive så mye, men jeg har jo fått sagt hva jeg mener om saken alle rede. Når det gjelder "fasitsvar" på det å ta abort, så er det nærmeste jeg kan tenke meg at for å ta abort må en være 100% sikker. For å beholde trenger man ikke å være så sikker.

 

Men uansett, det er ditt valg, og du må ta alt ansvaret rundt det, både nå og i ettertid, alene. Om det skulle være å beholde eller ikke. Lykke til med valget!

[Anonym bruker]

Hei og stakkars deg!

 

Trist historie du beretter om. Jeg vil bare si som andre her har sakt at dersom du skal ta abort bør du være helt sikker på at det er best for deg og livet ditt...da kan du i alle fall trøste deg med det i etterkant. Jeg har tatt en abort og var slett ikke sikker (men hadde som deg en sikker bf). Jeg har angret mange ganger etterpå og nå mener vi begge at abort valget var feil! Men vi prøver fortsatt å opprettholde forholdet vårt (har barn fra før da).

 

All mulig lykke til!

 

Klem fra meg

[emma1975]

Hei!

 

Jeg føler veldig med deg, har fulgt deg de siste ukene. Jeg er selv i samme dilemma ang beholde/abort, men opplever ikke press fra bf. Det er kjempevanskelig når det er sånn, opplevde det selv for fire år sien. Da ga bf bedskjed om at han kom til å ta livet sitt hvis jeg ikke tok abort.. På forundersøkelsen viste det seg at det var en tom fostersekk i livmoren, så jeg får aldri vite om jeg hadde greid å stå imot presset. Men jeg skjønner uansett at det er kjempetøft for deg, spesielt når "hele" familien hans er involvert og støtter han.

 

Jeg har snakket med amathea flere ganger, og vet ikke om jeg blir så mye klokere, men det er godt å få snakket med noen ihvertfall. Flott at du kan snakke med mora di. Jeg vurderer selv å ringe sykehuset i morgen, er akkurat kommet over i 11. uke og begynner å få litt panikk... Men om jeg greier å ta abort vet jeg ikke, det er så vondt et valg å ta..

 

Klem

[Stine?]

Takk igjen..

Sitter her med blandede følelser, telefon nr til sosionom, amathea og abortklinikken... Vet ikke hva som er riktig.. Fikk et tips av sosionomen i dag og skrive for og imotliste for begge valgene..Men jeg endte opp med et ark som var like full av punkter under alle 4 problemstillingene, om jeg kan kalle det det:)

Men skal ringe min mor i morgen tidlig, kanskje hun kan hjelpe meg

[ღFiskenogPrinsessa2007ღ]

Kjære kjære HI!

Jeg har helt vondt av deg, har ikke sett dette innlegget før nå, og skummet gjenom svarene dine i håp om å nå deg før du tok valget ditt.

Vær så snill ikke gjør det!

Hadde ville gjort det, så hadde du ikke vært gravid lengre nå.

Jeg skulle ønske at du var venninnen min, så jeg kunne støttet og backet deg opp.

Jeg har selv vært alene med datteren min siden hun var i magen min- og tro meg- det går bra, og vel så det!

Jeg håper bare ikke du tar et valg du angrer på og som du ikke kan leve med i ettertid.

Hvor gammel er du, er det lov å spørre om det?

Håper du fikk en god samtale med din mor idag, og at du ble litt klokere.

Tenker på deg!!

 

Klem fra

[Stine?]

Har abort time nå på mandag..

Har vell funnet ut at det blir det beste på lang sikt! Hadde det vært helt opp til meg hadde jeg blitt mor i juli, men på grunn av en slik barnefar og hans side fortjener de virkelig ikke den gleden.. Har tenkt mye på hans oppførsel i dette og gjennom alle årene vi har vært kjærester og kommet frem til at jeg ikke vil la mitt barn vokse opp med en slik far!

 

Han drikker seg paranoid og blir skikkelig full, røyker hasj uansett hvor mye jeg har sakt at jeg er imot det.. Han har ikke tatt noe hensyn. Hans mor var her også i dag, og satt bare å sa hvor synd det er på gutten sin hvis han blir far nå, for da tar jeg fra han alt han ser frem til!! Er skremmende å tenke på at hvis jeg bærer fram barnet må jeg samarbeide med disse "monstrene" resten av livet. De har ALDRI spurt meg om hva jeg vil i denne situasjonen og hva jeg mener er best, så de er så egoistiske som bare det!!!

Jeg fortjener virkelig ikke denne behandlingen som de har gitt meg!!!! Mamma har tilbyd seg og bli med meg på sykehuset

 

Har bare lyst å kutte ut alt som har med denne "bf" å gjøre! Han har bevisst at han ikke klarer å være der som en god samarbeidsparter for meg, og vært fullstendig egoistisk i hele den her situasjonen. Er vell kanskje akkurat nå jeg har trengt han mest, og han har bare fokusert på sine behov i dette... Så har frem til mandag og bestemme meg på, men er rimelig sikker på at jeg kommer til å stille opp å ta det bort fordi jeg klarer ikke å leve med farsiden til barnet som kommer til å motarbeide meg resten av livet og som bare tenker på seg selv

 

Vil finne en mann som virkelig bryr seg om meg, som kan takle motbakker bedre enn han nå! Er skikkelig skuffet, men har nok bare vist at han bryr seg kun om seg selv

[Anonym bruker]

unnskyld meg, men INGEN sympati. tviler på at denne psykoen har blitt slik de site 2mnd. og du uten prevensjon? Kan ikke være hakket bedre selv.

[fiffipus]

kjære kjære deg..

jeg er ikke gravid selv,men har en nydelig sønn på 2 år. fikk høre om denne debatten av ei venninne som er gravid,å tenkte at jeg måtte inn her å se. først av nyskjerrighet,men nå for å se om den idioten av bf virkelig klarer og presse deg til dette. du må huske på 1 ting,d er du som må leve med dette resten av ditt liv. i og med at du allerede har tatt abort engang tidligere,så vet du jo hvordan d er. men denne gangen blir d værre.

du er jo 11 uker nå. barnet ditt har allerede begynt å utvikle seg å ta form. d er ikke bare en celleklump lengere,men et lite menneske som kansje ser frem til å få ligge på mammas varme bryst. han du er sammen med er en liten gutt som aldri kommer til å forstå dette,for han kan ikke kjenne d på kroppen. han er umoden,men må alikavell ta konsekvensene av å ha sex. d er jo ikke akkurat en nyhet at man kan bli gravid av d.

 

ikke utsett deg selv for noe du kommer til å slite med resten av ditt liv. d kan ødelegge deg for alltid.

tenk deg om 5 ganger til før du bestemmer deg.

 

lykke til lille venn.. en god mor er jeg sikker på at du blir. med eller uten bf. kansje best uten???

[shari_z]

Kjære Skal Bli Mamma

 

Har fulgte historien din hele veien og synes det er så trist. Bare ved å se på nicket ditt, forstår jeg hva du ønsker mest - å beholde barnet. Jeg kan tenke meg at hvis du velger å ta aborten på mandag, så kommer du til å ha det tøft etterpå, og rett før jul. Du har vært gjemmom dette før, men mener at denne gangen så må du ta hensyn til dine egne følelser oppi hele situasjonen. Du har hørt på ham og familien hans, og vet at han er imot å beholde, men til syvende og sist, så er det DU som må leve med valget. Det er din kropp. Etter alt du har skrevet, så tror jeg det blir vanskelig for deg. Du "må" ikke gjøre dette for ham eller familien hans, den eneste du må tenke på er deg selv (og kanskje babyen som jeg tror du ønsker). Ønsker du å beholde, så går det bra på en eller annen måte, med eller uten barnefaren.

 

Valget som tas på mandag må være ditt alene. Kan ikke du reise til mammaen din og bli der over helgen? Da får du tenke deg uten hans meninger hele tiden, så du kan bestemme hva som blir best for deg, og KUN deg.

 

Vit at det er folk der ute som bryr seg om deg og ønsker alt det gode for deg, folk som ikke engang har truffet deg men som har blitt påvirket av historien din. Vil bare gi deg en stoooor klem. Skal tenke på deg over helgen.

 

Klem

[Stine?]

Takk for all støtte:)

På toppen av det hele har "svigermor" foreslått at jeg må bo til henne i helgen slik at jeg ikke sitter inne på bim, snakker med venner eller familie slik at jeg kan falle tilbake for å beholde.

Det er en syk familie jeg har rotet meg inn i, og tror ikke jeg vil oppleve at mitt barn skal være en del av de

[TreHjerter]

Hei igjen Ska bli Mamma

 

Så utrolig trist å høre. Syke, maktgale mennesker, du må bare holde deg unna din samboer og hans familie!!! De har virkelig klart å bryte deg ned og ødlegge deg helt. Kom deg bort, med eller uten barn! Jeg har selv vært i situasjonen med å være i en syk manns hule hånd, og jeg vet at det IKKE er lett å bryte ut, spesielt når man er så nedpsyket som du er nå. Dette var grunnen til min forrige abort som jeg strever så sinnsykt med nå, jeg tok abort for å komme meg unna mannen, ville og kunne ikke ha mer med han å gjøre, og orket ikke tanken på å få et nytt barn med ham som igjen ville gjøre meg svak under hans makt. Men jeg angrer så utrolig mye. Nå har jeg et nytt liv med en god mann, og ser at det finnes andre muligheter. Man må bare klare å ta det første steget....

 

Jeg forstår godt at du ikke vil oppleve at ditt barn skal være en del av han og hans familie. Men må det strengt talt det? Han har jo sagt at han ikke vil ha barnet, ha noe med det å gjøre. Ta han på ordet da, flytt langt unna og skap deg et nytt og godt liv for deg og barnet ditt?? Min eldste har minimal kontakt med sin far, har ikke sett han på tre år. Men han har en ny far i min nåværende mann, og han har forsåvidt kontakt med sin tante, som er en god venninne av meg. Jeg er åpen om pappaen hans og omtaler han bare i postitive ordelag når han hører på, og forsvarer og forklarer så godt jeg kan hvorfor de ikke ses osv (pappa har fått jobb i et annet land el.l, som på mange måter er sant). Jeg opplever ikke at det er veldig ødeleggende for han. Han har andre rollemodeller og farsfigurer i livet sitt -ikke minst i min nye manns familie som ikke gjør forskjell på han og vår felles datter overhode!!

 

Du må FOR ALL DEL IKKE bo hos din svigermor i helgen, makan, hva er det slags menneske. Bor din mor langt unna? Jeg tror det hadde vært veldig godt for deg å komme deg bort litt og blitt pleid og støttet av noen som "ser" deg!! Hold deg iallefall unna bf og hans familie!! Hadde vi bodd på samme kant av landet tror jeg jeg hadde insistert på at du skulle komme og bo hos oss i julen...

 

Huff, også to dager før jul... Et argument for meg (om enn tåpelig) for at jeg ikke klarer abort, er nettopp at det skulle blitt midt i julen. ALtså ville jeg for evig fremtid forknippet jul med det...

 

Vi er mange som følger med deg og støtter deg. Uansett, det skal du vite, men jeg tror alle vi som har fulgt trådene dine ser at abort ikke virker som det rette valget for deg.

 

Vær så snill og ta vare på deg selv nå i helgen. Gjør det som er bra for deg, og hold deg unna disse fæle menneskene!!!

 

Stor klem

[Stine?]

Tusen takk:)

Er ikke mange som råder meg til abort nei.. Er så usikker på meg selv i denne situasjonen at jeg tørr egentlig ikke å si noe for sikkert før på mandag. Det er liksom da eller aldri! Er akkurat 12 uker den dagen også Synes det er helt forjævlig å tenke på en abort så nærme jul ja, også at jeg i tillegg er så langt på vei! er liksom ferdig med 1/3 av svangerskapet:)

[Gjest]

Hei, vil bare ønske deg lykke til på mandag, håper du tar det rette valget for DEG. Hvis du er i sterk tvil på mandag så be om å få se spiren på ultralyd før du bestemmer deg. Jeg må jo si jeg håper virkelig du beholder, du vil jo så gjerne ha barnet, bare ikke svigerfamilien...

 

Men uansett lykke til!

[Stine?]

Tusen takk for det:)

Jeg håper også at jeg kan ta det riktige valget:) Eneste jeg gruer meg til om jeg beholder er all den dritten jeg kommer til å få slengt mot meg fra "svigermor" hun hater meg virkelig.. Det har hun alltid gjort. Eller hun hater alle som ikke er seg selv eller sine barn!!! Makan til kjærring altså... Vet ikke om jeg vil dra til sykehuset i det hele tatt, redd jeg faller for presset og gjennomfører en abort.. Føler det er så feil valg, men at det er det riktige valget for alle andre. Hva om de har rett??