Tror jeg skal be om mer sykemelding, hva synes dere?

[Antonette]

Har ennå tre uker til permisjon, men skal på kontroll i morra og vurderer å be om full sykemelding. Jeg sover så dårlig om natta, det er vanskelig å holde øynene åpne her jeg sitter... For det første kommer det mange tanker når jeg legger meg, merker at fødselen ruver i horisonten, selv om jeg mest av alt gleder meg. Når jeg først sovner, påstår mannen min at jeg snorker verre enn noe han har hørt, hehe (takk, hovne slimhinner). I tillegg merker jeg at hoftene/ryggen sliter med å sitte foran pcen i 8 timer om dagen.

 

Samtidig sier jeg til meg selv at det er jo totalt bare 10 arbeidsdager igjen før permisjon. Jeg får dårlig samvittighet overfor kollegaer etc hvis jeg sykemelder meg nå (selv om jeg sa i fra til sjefen om gravditeten i juni, så de har hatt god tid til å finne vikar for meg).

 

Noen råd om hva skal jeg gjøre? Må bestemme meg til i morra!

 

 

 

[sels]

Hei.

 

Jeg syns at hvis de ikke har funnet erstatter til deg til nå, så er ikke det ditt problem.

Det er ingen som takker deg for at du sliter deg ut.

 

Min permisjon begynner på lørdag og jeg har tatt ut avspasering denne uken. Det gjorde jeg for at jeg hadde en del avspasering å ta av hvis ikke hadde jeg sykemeldt meg 100 %. Er 50 % sykmeldt.

 

Syns du skal tenke på deg selv og den lille i magen. Få deg en full sykemelding.

 

Lykke te med valget ditt.

[homla78]

husk at du skal ha masse overskudd til å ta deg av den lille som kommer om ikke lenge...

ingen som tjener på at du skal slite deg ut før fødselen.... og det er ikke ditt problem å skal finne en erstatter for deg på jobben..

jeg sykemeldte meg noen uker før permisjonen ville starta, det fordi jeg kjente hvor sliten jeg holdt på å bli.

Nå koser jeg meg hjemme med den lille i magen, og legger opp dagene slik at jeg har overskudd til underet kommer i januar...

håper du finner ut av det..

[Mimi82]

Hei! Jeg var i en lignende situasjon som deg nylig Jobbet fullt ut uke 49, da var jeg hos legen for å høre litt mtp sykemelding. Jeg går ut i permisjon på nyttårsaften, og trodde i utgangspunktet at jeg skulle klare å jobbe 100% fram til da. Men, pga stadig fler/sterkere kynnere og ganske mye bekkensmerter så ble jeg 40% sykemeldt. Jeg har en ganske stillestittende kontorjobb (selv om jeg har mulighet til å reise meg og tusle litt rundt, evt stå og jobbe ved pulten), så merker jeg det veldig godt at det ble ganske umulig å skulle jobbe 100% helt ut. Fra forrige uke kom dessuten ryggsmerter fra h.... som kastet over meg, så nå er jeg evig takknemlig for at jeg ikke jobber mer enn 60%, det hadde jeg rett og slett ikke klart.

 

Budskapet mitt er egentlig at jeg synes du skal lytte til kroppen din og sykmelde deg, det er jammen ikke mange dager igjen og det er sjefens egen feil at h*n har vært så treg mtp. vikar. Du kunne jo plutselig ha forsvunnet ut mye tidligere pga blodtrykk eller et eller annnet som hadde forårsaket at du ikke hadde kunnet jobbe i det hele tatt, så litt forberedt burde h*n ha passet på å være spør du meg...

 

Og dessuten, mtp hvor fort formen kan snu (her snakker jeg av egen erfaring), så synes jeg du skal bruke den siste tiden til å gjøre så behagelig som mulig for din egen del, prøve å få sove og slappe av når du kan og ha mulighet til å variere stilling gjennom dagen, samt slappe av og gjøre det du har lyst til og klarer av forberedelser osv.

Ble langt dette, men vet hvordan det er for jeg slet veldig med samvittigheten overfor jobben selv, men jeg ser det selv nå at det må være sånn for situasjonen tilsier ikke at jeg klarer å jobbe mer enn det jeg gjør. Så snakk med legen din i morgen du! Lykke til!

[Antonette]

Takk for tilbakemeldingene deres, det er godt å få bekreftet at jeg ikke trenger å ha dårlig samvittighet. Den lille i magen er den viktigste nå!

 

Legen min sykemeldte meg 100% idag, og det uten at jeg hadde bedt om det. Vi hadde mye å gjøre på jobb, så da jeg kom løpende/vaggende noen minutter for sent og passe rødsprengt, var jeg en smule stressa. Så da hun spurte om hvordan jeg egentlig hadde det, kjente jeg bare tårene presse på (hormoner, også er legen av den veldig moderlige typen, hehe). Blodtrykket hadde også steget siden sist, så da var det ingen tvil.

 

"Nå har du vært flink så lenge, så nå er det på tide å roe ned og samle krefter" sa hun, og det er vel mange av dere der ute som kan ta til dere også!?

 

Ellers står alt til med både baby og meg, og nå blir det bare kooos framover, jeg kjenner allerede skuldrene senke seg :-)