Kan noen gi meg litt oppmuntring?

[septermor]

Jeg har nettopp funnet ut at jeg er gravid. Har mistenkt det et par uker, men prøvd å forestille meg at det kanskje bare er kluss med datoer. hvordan kunne jeg være så dum? jeg er i ny jobb som jeg virkelig trives i, vi har dårlig plass og lite tid, og nå venter jeg altså nr. 3.

Problemet er selvsagt at jeg egentlig ønsker et barn til, men ikke vet hvordan jeg skal få overskudd til det på alle felt, og nå tror jeg kanskje underbevisstheten tok overhånd for en måneds tid siden. Har jo ikke all verdens år å gjøre det på (39 år)

Heldigvis har jeg to søte barn fra før, men vi bor alene i Bergen og kjenner ikke så mange.

uff jeg merker jeg er litt bekymret. Kan noen gi meg noen motiverende ord?

Det ville jeg sette veldig pris på akkurat nå.

[magica fra tryll]

Hei! Jeg pleier alltid å si at praktiske utfordringer har praktiske løsninger:) Synes du skal stole på underbevisstheten din,jeg. Den vet kanskje noe den rasjonelle tanken ikke vet...Tid handler sånn jeg ser det om valg. Kanskje en ikke kan få både i pose og sekk, men må se på hva som virkelig har verdi i livet for hver og en. Å jobbe mye er det alltids tid til, men kanskje ikke å få flere barn..Lykke til ihvertfall!!

[septermor]

Takk for svar! Jeg orket ikke gå inn på disse sidene her og sjekke før nå.

Du har nok helt rett: jeg ønsker meg ett eller annet sted nr. 3, og det er viktigere enn et års tid med jobben.

Og hva kan de si? det er jo lovlig å få barn. Og hyggelig.

Veldig koselig med barn.

[Anonym bruker]

Jeg bor i Bergen, er 39 år og venter nr. 3 som er planlagt. Har to store barn på 13 og 12, men vi/jeg...ønsket så inderlig en til. Etter to måneder med grusom kvalme er jeg nå i andre trimester og bare gleder meg. Husk, jobben går ikke fra deg, men kanskje du har mindre barn som krever deg mer? Du må tenke på helsa, tiden kommer til deg om dere klarer å legge litt tilrette for det. Det spørs hvor mye karriere du ønsker å prioritere også. Jeg slapper litt av der, selv om jeg skal prøve jobbe ca 80-100% etterpå.

 

Dere må vurdere om dere vil dette, da går det bra, men det det må nok tilrettelegges.

 

Ønsker dere tar det valget som er rett for dere.

 

Klemmer

[Ame65]

Hei.

Tenk deg nøye om. Jeg er godt voksen (44) og er ni uker på vei og har ei datter på 20 mnd. Skjønner god at du tenker på jobb, jeg hadde akkurat startet i ny avdeling på jobben. Jeg var redd for at sjefen syns det var neg. nå har jeg snakket med dem og de gratulerer meg er så positive. Skal i møte med arbeidsplassen min denne uka for å legge til rette for meg i svangerskapet. Alt gikk mye bedre enn forventet.

Ellers så var jeg på ultralyd i dag og fikk se den lille,herlighet det var fantastisk å se de små armene og bena som er der allerede. Jeg gleder meg masse, gleder meg.

Husk, man angrer aldri på et barn man har fått, men man kan angre på et barn man ikke fikk.

[zinn]

Heisann. Det er ikke vanskelig å kjenne på din stille usikkerhet i forhold til dette. Jeg tror nok at når det verste sjokket har fått lagt seg litt, vil du glede deg og lengte etter babyen.

Min erfaring er at det ofte er verre å tenke på alt som skal komme, enn det vil bli i virkeligheten. Når dere får vendt dere til tanken vil du nok innstille deg på det nye barnet og det nye livet. Mitt livsmotto har ofte vært å "ta tingene som de kommer", og "det ordner seg alltid".

Dere vil jo måtte tilpasse plassen i huset etterhvert, og du får jo fødselspermisjon der du blir hjemme. Da får du jo bedre tid til de andre barna også.

Joen forsvinner ikke, men jeg skjønner tanken din. Men alt må rett og slett bare utsettes en stund til babyen er større.

Gled deg over graviditeten, nyt muligheten det kan gi deg til litt ekstra avslapning, og ta ting som de kommer. Det ordner seg alltid!!

[septermor]

Tusen takk alle sammen!

Ville bare si at jeg sa i fra til sjefen, og hun ble begeistret! Hun sa at dette skulle gå så bra og de skulle ta godt vare på meg.

Akkurat nå føler jeg meg veldig heldig )