Snille dere, hjelp meg! (kan noen legge denne på skravle for meg?)

[Anonym bruker]

Jeg ble sykemeldt i januar. Livet mitt falt sammen på de fleste måter. Jeg taklet ikke hverdagen i det heletatt. Siden da har jeg gått i behandling og blitt gradevis bedre. I mai begynte jeg å jobbe 20 %, og har økt arbeidspresset gradevis, og er nå på 50%.

 

En del av behandlingen min har vært fokus på "aktiv på dagtid." Begynte med det i juni, men var først i august jeg våget å komme meg ut blandt mennesker.

Jeg har ønsket lenge å ta ett tilleggskurs for å fullføre utdannelsen min. Istedet for å være med på behandlingsprogrammet så søkte jeg NAV om å få støtte til å ta det kurset. Det fikk jeg invilget.

Det har vært veldig godt for meg å komme meg ut blandt mennesker som ikke kjenner meg. Det var i den tiden at jeg økte arbeidspresset, så alt i alt har dette gjort meg bare godt.

 

Da jeg fremdeles ikke kan klare å jobbe fult, søkte jeg i samråd med legen rehabilitering.

 

Sist uke fikk jeg brev fra NAV der det står at jeg muligens må betale en del av sykepengene mine fordi jeg har vært student, og at jeg måtte opplyse dem om slikt.

Forstår ikke dette, da det er de som ga klarsignal og har betalt kurset.

Har hatt angst den siste uken, vært så redd, hva skjer nå?

 

I går kom ett nytt brev fra NAV, der det står at rehab søknaden min ikke er invilget pga skolen. De mener at jeg har vært i 100% før pga jobb og skole.

 

Hva gjør jeg nå?? Jeg har kan ikke gå tilbake i full jobb, det vil jeg ikke klare..!

Dette her gjør meg syk!

 

Hjelp meg..

[Ajam]

Lagt ut på skravlesiden for deg

[Anonym bruker]

Bit tenna sammen. Finn deg en god psykiater, noen gode medisiner, og kom deg ut i jobb!!

Du trives best med å være aktiv i hverdagen som du selv beskriver, men det er angsten som tar overhånd. Angst blir du aldri kvitt dersom du ikke ser frykten i hvitøyet. Altså: eneste kur mot angst er å møte frykten din og gjøre det du er redd for. Det er forferdelig i begynnelsen, og du vil ikke sove om nettene, svette og være livredd, men etter en stund vil du være veldig takknemlig for at du var så tøff!!

Du er alt for ung til å ikke gi dette et forsøk! Du kan ikke basere deg på å være et trygdeoffer resten av livet!

Så bit tenna sammen og møt hverdagen! Dette gjør vi alle sammen! Noen har mer- og noen mindre angst enn andre..., men vi har alle sammen angst i forskjellig grad. Du skal kjenne at du er i verden, og du er ikke menneskelig dersom du ikke kjenner noen frykt noen gang.

 

Hva er du så redd for, vil jeg gjerne vite...!??

[Anonym bruker]

Takk for at du svarer meg.

Det jeg er mest redd for nå er å ikke ha kontroll over livet mitt. Til nå har jeg vært beskyttet av psykolog, lege, psykisk helse. Jeg tror ikke jeg er gal, er bare det at jeg fikk en enorm knekk (i mine øyne) etter over 30 år uten noe form for motgang. Året før jeg ble sykemldt møtte jeg veggen gang på gang, både jobb og privat.

Nå må jeg altså stå på egne ben.

I psykisk helse var det veldig fokus på aktivitet på dagtid. De hadde kurs og diverse aktiviteter man kan være med på. Mange av disse menneskene som er med der er veldig syke. Mitt mål har selvfølgelig vært å komme meg ut i jobb 100%. Men ikke i den jeg har nå. Den er veldig ustabil. (i form av arbeidstid) Jeg trenger faste rutiner.

Så i samråd med psykolog søkte jeg nav om støtte for å ta det kurset jeg manglet for å fullføre utdannelsen min. Der har jeg kunne gjort ting i mitt eget tempo. Da har jeg mulighet til ny start når jeg føler meg rede for det.

Jeg ønsker ikke å leve på trygd, jeg har alltid vært selvstendig og klart meg bra, men som jeg sa, nå er det tøft.

Jeg har gått på medisiner i over ett år. Men du har rett, man må bite tennene sammen for å overvinne angst og frykt. Er bare det at jeg klarer ikke.. Jeg er trygg her jeg er nå!

 

[Gjest]

Hei!

 

Kan du ikke fortelle psykologen din om brevene du har fått fra NAV og se om hun/han kan hjelpe deg i og med at hun/han hjalp deg med å søke? Kanskje han/hun kan ta kontakt med dem å få en forklaring? Prøv å ikke la dette knekke deg før du ser om det finnes en naturlig forklaring i alle fall (at det er en feil/missforståelse f.eks).

 

Lykke til! Det går nok bra skal du se

[Anonym bruker]

Hei!

husk at mange nav-brev er automatiske brev, jeg har fått merkelige brev om kontantstøtten som er sendt maskinelt og ikke passer vår situasjon.

 

Det er mye bedre å snakke med en saksbehandler, som kan forklare deg hva som kan /skal gjøres/skulle vært gjort. eller står det noe som du burde ha visst i tidligere info, feks noe du fikk da du fikk innvilget støtte, som du ikke har lest så nøye?

 

det ville jeg gjort, iallefall!