Deppa?! Bare hormoner, eller....

[Anonym bruker]

Nok en natt med lite søvn pga drømmer og tanker og sparking, bekkenløsningen sitter som en underliggende verk i alt jeg gjør, pepperkakene ble mislykkede og jeg føler meg som en elefant i glasshus. Klarer ikke alltid å la være å "bite" verbalt til mine nærmeste - verst når det går ut over 7-åringen. Vi kan heldigvis snakke om det etterpå!

Tenk at jeg en gang hadde tanker om at dette skulle gå like greit som første gang! De tankene er jammen langt vekke nå... Får nesten dårlig samvittighet fordi jeg ville gjennomføre dette svangerskapet. Vet at det forsvinner når gutten kommer, men er likevel litt engstelig for barseldepresjoner o.l. Har litt lett for å havne nedi dumpa, og går stadig i terapi.

Også kommer den ene lille kommentaren fra min kjære som har vært på julebord i Oslo, der jeg også var invitert men valgte å stå over fordi jeg ikke akkurat er verken mobil eller noen party-løve for tida:

- Det var ei til gravid der, og hun var som en gaselle!

- Jaha.

- Ja, men hun er jo førstegangsfødende...

- Det er jo ikke jeg, nei.

- Men det var gøy å se! Sånn var sikkert du også!

- Jaha. Joda, jeg VAR det.

Og bums, så har han klart å sende meg ned i kjelleren uten å verken ville det eller tenke over hva han sier. Faens meg!

 

 

[vips-77]

Kjenner meg litt igjen i noe av det du sier, kommer feil kommentar helt til feil tid så kan jeg bli drit sur!!!

Det svinger veldig og jeg syns ikke akkurat det er så kjempegøy å se sånne smekre, freshe gravide for sånn er virkelig IKKE jeg....

Det er lenge til mars sånn som jeg ser det nå, men det går nok fort likevel og har stor tro på at det blir så meget bedre når ungen er ute...

[Anonym bruker]

Godt å høre vi er flere:-) I morgen har jeg 100 dager igjen - tror jammen jeg skal feire litt! Også får vi vel bare fortsette å jobbe med å ikke bli sure på folk fordi de ikke klarer å styre kommentarene helt etter vårt eget hode...