Hvordan lære henne "å finne roen på egenhånd"

[Kjerstipusen og Ane-mor]

Har ei snuppe på 8 uker som ikke har sovnet for seg selv en gang i hele sitt liv. Hun sovner oppå meg eller pappan, da kan hun etter en stund legges i vugga si som er oppvarmet med varmeflaske på forhånd. Har også rullet sammen helsetepper til en pølse som ligger rundt hodet hennes. Hun kan også sovne i vogna, men våkner 5 minutter etter at den stopper. I bilen sovner hun også, og har jeg flaks kan hun sove i en halvtime i bilstolen etter at vi har kommet hjem.

 

Så leser jeg alle sovemetoder og folk som skriver her inne at man må "hjelpe dem til å finne roen selv". Kjenner det er nummeret før jeg blir forbanna, for sånt kan jeg skrive også. Enhver skjønner at de etterhvert må lære å sovne for seg selv. Problemet er jo HVORDAN man gjør dette??? Legger vi snuppa i våken tilstand skriker hun seg jo bare opp til det er helt håpløst å få henne til å sovne.

 

Men vi vil jo lære henne soving, så hva skal vi gjøre??

[annemor80]

Vi har også slitt litt med dette, særlig på dagtid har det vært vanskelig å få henne til å sovne for egen hjelp. Vi har gjort som jeg har sett andre her også beskrive, å prøve igjen og igjen og igjen. Når jeg legger henne ned, går jeg først ut av rommet, venter i nærheten til hun begynner å sutre, går inn til henne, tar henne opp og roer henne inntil meg/gir henne smokken, legger henne ned igjen og går ut igjen. Venter til hun begynner å skrike, går inn til henne igjen og gjentar det samme. Dette gjentar seg ofte ganske mange ganger, men som oftest sovner hun til slutt. Etterhvert har det blitt litt færre ganger vi må gå inn før hun sovner. Og noen ganger fungerer det ikke i det hele tatt, og vi må bare ta henne opp igjen.

 

Et annet tips som også virker endel ganger, er å pakke henne tett inn i et helseteppe. Visstnok så sovner de lettere når ikke armene beveger seg i alle retninger hele tiden. Eller så kanskje hun bare føler seg omsluttet og trygg.

 

Det var iallefall noen tips! Som jeg har erfart, er det best å være tålmodig og ikke gi seg!

[Asobi]

Kjenner meg også igjen i dette og tror det er ganske vanlig for så små at de har problemer med å sovne alene og i mitt tilfelle i det hele tatt ligge alene den første tiden. Jeg ammet i søvn, vugget og bar og når hun sov dypt la vi henne i sengen. Når jeg la henne våken gråt hun bare og det hjalp ikke om jeg strøk og forsøkte å roe henne i sengen. Hun gråt bare mer og mer og ble rolig med en gang vi tok henne opp. Jeg visste ikke om så mange ting og det ble til at vi fortsatte med bæring og amming til søvn helt til det på en måte gikk over av seg selv? Høres kanskje litt for enkelt ut, men det gjorde det altså. Etterhver, sånn i 3 måneders alder tror jeg, begynte hun å trives alene. Det gjelder både på lekematte og i sengen. Neste steg var at jeg fikk henne til å ligge i sengen pakket inn i teppe. Når hun skulle sovne der var det endel gråt i starten, men da tok jeg henne opp og la henne ned igjen.Jeg la meg på sengen ved siden av henne og så lå jeg der og pratet litt. I starten skjedde det kanskje halvparten av gangene at hun ble såpass urolig at jeg valgte å la henne sovne på fanget eller jeg ammet henne i sengen og flyttet henne over. Etterhvert skjedde det sjeldnere og sjeldnere. Nå sovner hun alene. Vet ikke om dette var til noen hjelp, men min trøst er vel bare at det kan være at jenta di trives mer og mer alene når hun blir litt større. Jeg kjenner ikke til noen metoder som jeg har sett referert til her inne, men det er det kanskje andre som vet noe om. Masse lykke til. Det kommer helt sikkert til å ordne seg;)

[Kosemamma´n]

Fant denne siden her for noen dager siden. Skal prøve oss fram bare tannebissene roer seg. Vet ikke om den er for de aller yngste, men du får titte litt. Lykke til ;P

 

 

http://etutor.dk/Home/tabid/36/Default.aspx

[CaroOgTulle]

Vi hadde samme problemet, og når man er midt oppe i det virker det som om det aldri skal bli bedre... men det blir det altså... De første måndene trillet jeg i timesvis hver dag for å få henne til å sove, og på kvelden kunne vi sitte i hos henne i 1-2 timer før hun sovnet. Vi la henne alltid ned i sengen sin (fra hun var ca 6 uker) og tok henne ikke opp igjen med mindre hun hylskrek. Da tok vi henne opp og trøstet henne, men vi gikk ikke ut av soverommet. Hvis hun ikke hylskrek trøstet vi henne i sengen med koseklut og sutt. Vi skiftet på å sitte hos henne slik at hun ikke var alene. Plutselig en dag tok det bare 10 minutter (da var hun ca 3.5 mnd) og etter et par dager prøvde vi å bare legge henne ned, kose god natt og gå ut igjen. Dette har funket fint siden! Dette ble et langt og rotete svar, men noe av poenget mitt er; hvis dere legger henne ned våken og tar "kampen" med å få henne til å sove, så har dere innarbeidet gode rutiner til den dagen det plutselig snur.

 

Lykke til.

[Kjerstipusen og Ane-mor]

Nå har vi (bank i bordet) fått henne til å sovne i vugga si 3 kvelder på rad. Første kvelden tok det over en time, de to neste kveldene litt kortere tid. Sånn har vi gjort: Jeg sitter med henne på sofaen og roer ned mens sambo går og pusser tenner osv. Så går vi opp og legger henne i vugga. Sambo ligger i senga ved siden av vugga og har en hånd oppå brystet hennes så hun kjenner at vi er der. Vugger litt innimellom også. Når hun har blitt hysterisk har han tatt henne opp, roet henne ned og så lagt henne igjen. Da har hun faktisk sovna etter en stund.

 

På natta har jeg ammet i senga og så lagt henne over i vugga med en gang jeg har merket at hun bare sover og ikke suger mer. Da tar det mye lenger tid før hun roer seg, men det har det alltid gjort.

 

Snupp sliter med tett nese og guff i halsen om dagen, så det gjør at hun sover dårlig stakkars. Gjør også dette prosjektet litt verre. Men men, vi holder ut, og foreløpig virker det jo ikke håpløst. Takk for tips