Pappaen er så humørsyk

[Anonym bruker]

 

Vi har ei jente på 7 uker og jeg leker nesten daglig tanken på å gå fra han.

 

Det er stadig kjefting og utbrudd, nesten hver dag. Jeg får høre at jeg skal holde kjeft, dra meg bort, at jeg er ei fitte og at han skal smelle på meg hvis jeg ikke holder kjeft. Han har også truet meg med å kaste meg over verandaen og truet med å slå ned moren min hvis hun kommer for å hente meg når vi har krangla skikkelig. Han kan si ting som at jeg er så tragisk og dum at det faen meg er synd på meg eller "hva faen er gæærnt med deg da"? hvis jeg glemmer å slå av et lys eller lukke ei dør eller noe annet

 

Flere ganger har vi kranglet så jeg har valgt å dra fra huset fordi han har vært truende fysisk eller verbalt. Han har endra passordet mitt på facebook, leser mailen min, slenger nedsettende dritt om den forrige kjæresten min eller andre gutter jeg har hatt et eller annet forhold til, eller om meg fordi jeg har vært sammen med andre før. jeg tør nesten ikke akseptere venner på facebook for spør han alltid om jeg har hatt sex med dem, eller om det er en eks. jeg må alltid redegjøre for hvordan jeg kjenner gutter og flere ganger har jeg løyet og sagt at de er venner av venninnene mine eller no, bare for å slippe kryssforhøret. han hater også hele familien min.

 

I går ville han kjøpe ny pc. jeg påpekte at vi ikke har råd nå, det er mye utgifter i januar og vi skal ha navnefest, eu-kontroll og masse annet. Jeg tror mine foreldre har brukt nærmere 100 000 på oss det siste året og jeg VIL IKKE be om mer derfra. Han ble sur og ba meg dra meg unna han, at jeg var så kjedelig at han ble kvalm av meg. Da jeg sa han var som en teånring fikk jeg høre at jeg oppførte meg som morra mi og så ble jeg oversett resten av kvelden. vi har to gode inntekter og jeg fatter ikke hvor pengene blir av heller.. jeg har flere ganger gått med på innkjøp av dyre ting fordi jeg ikke har orket kampen og kjeftinga. Da vi la oss ba han om unnskyldning for utbruddet som vanlig og jeg sa ikkenoe mer.

 

Da vesla var 4 uker var vi på besøk hos moren min. Han festa seg da så bort at han ikke klarte å komme seg hjem om natta, lovte å komme da jeg snakka med han i løpet av natta, men kom hjem fyllesjuk og jævelig først klokka 11.00 dagen etter. hadde mista mobilen og så klart. Dette selv om han bare skulle en tur til en kompis. Det er flere sånne fylle-episoder også, han klarer ikke håndtere sprit og har flere ganger sagt at han skal slutte å drikke uten å gjøre det. de værste utbruddene har han hatt i fylla, men det er også da han er mest glad i meg selvsagt. da jeg var gravid og en av flere ganger var ute å kjørte om natta for å hente han klarte han å fortelle meg at han var så svak for jenter og at han ikke trodde han kom til å klare å være trofast fordi han elsket spenningen og kicket. han har også lovt å slutte å røyke, (skulle slutte når jeg ble gravid, slutta i en mnd på slutten av graviditeten) men er nå i gang igjen.

 

I det hele tatt tror jeg ikke lenger på noe han sier. jeg skammer meg tidvis over han ovenfor familien min som prøver å gjøre det beste ut av det og vil være snille mot han. det er en fjern tanke for meg det å ha en kjæreste som er ens beste venn, en støtte og en glede. men det som plager meg mest er bekymringen for at datteren vår skal vokse opp og lære at det er ok å snakke sånn til andre mennesker. men han kan også være den søteste og mest sjarmerende og nettopp derfor er jeg jo sammen med han. han er også en flott pappa når han er sammen med jenta vår og jeg vegrer meg for å bli statistikk i håp om at han skal vokse opp og begynne å ta ansvar, for jeg vil jo så gjerne at hun skal ha pappaen sin hjemme..

jeg finner ingen grunn i verden til å skulle holde ut med dette og tenker at vesla kanskje får det bedre ved å få se de gode sidene av han og ikke hvor elendig han tidvis behandler meg. men jeg håper jo aller mest at han skal ta seg sammen så vi kan være sammen alle tre.

[Anonym bruker]

kjære deg,, han er ikke humør syk han er slem, egoistisk og en drittsekk!!!!!! jeg har noe av det samme problemet selv og har tilogmed vært på "ferie" på krisesenter under min graviditet,,, jeg har flytta men han lar meg ikke være enda,,, han sier vi skal starte med blanke ark 2009.... he he men nå tror jeg faktisk han er drita full på byen,, og jeg feira nyttår helt alene,,, om 2 måneder blir vi foreldre, og det her er det værste jeg har vært med på..... jeg blir manipulert gang på gang og tenker alltid at det er min skyld samme hva han gjør.... har vært igjennom både psykisk og fysisk vold i graviditeten, men i følge han er jeg hormonell og ustabil når jeg gråter fordi forholdet vært er så sinnsykt. kom deg vekk du vennen for det blir ikke bedre, det blir værre... jeg kjenner igjen den oppførselen,,,, da har barna bedre av og ha en stabil forelder mener nå jeg.