Hva i all verden skal jeg gjøre?

[Anonym bruker]

Etter 6 år sammen har vi funnet ut at ting ikke fungerer lenger. Min tidligere sambo har i en lengre periode vært 100% sykemeldt pga psykiske plager og har i perioder (i høst) hatt problemer med piller og alkohol. Nå ser det ut som om han har muligheten til å få hjelp, noe han gjerne vil og jeg håper han vil komme seg gjennom dette. Hovedårsaken til at det ble slik det ble var pga han og hvordan hans situasjon påvirket meg. (Jeg er nå 7mnd på vei med vårt første barn.)

 

Saken er den at vi fortsatt holder kontakten, som venner, fordi vi begge vil at han skal ha kontakt med barnet. Jeg er veldig glad for at vi i allefall kan snakke sammen uten å krangle og samarbeide uten at det blir kaos. Jeg blir alenemor og aleneforsørger, og har (etter samtale med NAV) søkt om overgangsstønad og utvidet barnetrygd. Uten disse stønadene vil jeg umulig klare meg i mnd. fordi inntekten min er relativ lav og jeg sitter igjen med hus og bil ++ alene. Jeg tror ikke barnefaren vil ha mulighet til å hjelpe stort til økonomisk (barnebidrag) da han går fra sykepenger til rehabiliteringpenger.

 

Det jeg fikk beskjed om fra NAV var at hvis min livssituasjon forandrer seg må jeg gi beskjed snarest. Tenker da på hvis problemene skulle løse seg og vi finner tilbake til hverandre, noe som per i dag ser ganske håpløst ut, men alikvel. Jeg er så utrolig redd for å gjøre noe feil og alle papirene forvirrer meg...

 

Vår kontakt er i hovedsak kun pr telefon. Ved et par anledninger har han vært å hentet noen av sakene sine, men da har han reist igjen relativt raskt. Vi har hatt samme adresse inntil nå fordi han ikke fant noen leilighet med det samme, men han har ikke bodd her og NAV er opplyst om dette. Vi har forsatt lån sammen, men dette er fordi saksbehandlingstiden til baken har vært så lang.

 

Man hører jo så mye rart om folk som forsøker å lure til seg penger og jeg er så redd for at det at vi fortsatt snakker sammen skal misforståes. Vi bor ikke sammen og vi er ikke sammen, men jeg er alikevel bekymret for at noen skal tro noe annet bare fordi vi ikke er uvenner.

 

Hvis min tidligere sambo har blitt bedre før fødselen finner sted har han spurt om han kan være med, noe jeg ikke har noe imot, men kan han det? Kan han være på sykehuset sammen med oss? Kan han komme på besøk på sykehuset? Kan han komme på besøk hjem til meg og barnet?

 

Jeg er rett og slett uendelig redd for å trå feil. Det er sikkert noen hormoner som spiller meg et puss, men jeg klarer ikke å slutte å gruble på dette. I natt drømte jeg mareritt om at NAV avlyttet telefonen min og fordi han ringte meg og spurte om alt sto bra til med barnet ble jeg sendt i fengsel og måtte betale tilbake all støtte...

 

Er det noen som har vært gjennom dette eller har noen erfaringer som kan komme til nytte?

[Gjest]

Jeg har ikke erfaring med det du skriver om, men jeg tror at har du et åpent sinn til Nav, så tror de på deg. Tror ikke at de går rundt og mistenker folk.

 

At faren er med på fødselen kan ikke Nav si noe på. Selv om dere ikke er samboere. Har hørt om fedre som har vært med på fødsel uten at mor og far har vært sammen. Og far må da ha lov og rett til å besøke barnet sitt. Det er jo det beste for barnet å ha kontakt med far. Ikke vær redd for å inkludere far, om det er det han vil. Nav kan ikke si noen verdens ting på det!

[Storegull og lillegull i magen]

Hei

Ei venninne av meg, som har jobbet med alenemødre i NAV, sa at så lenge dere kan vise til at dere lever separate liv, og at du har egen økonomi, så er det ingen problem. Det er selvfølgelig individuelt fra saksbehandler til saksbehandler hvor nøye de er, men jeg tror de legger vekt på hva som er det beste for barnet, og det er jo at barnet blir kjent med pappaen sin også..

 

Jeg og min BF har avtalt at han skal være med på fødselen, vi har også avtalt at BF skal komme innom hver dag for å hilse på lillegutten.. Dette fordi jeg har lest at dette er den måten barnet får best tilknytning til BF, og fordi BF virkelig gleder seg til å bli pappa..

Vi har også avtalt at BF skal ha ungen når jeg kan begynne å trene igjen, så jeg får litt alenetid..

Nå er jeg veldig heldig, BF har kjøpt en leilighet 2 min unna meg, så det er lett for oss begge å komme på besøk til hverandre..

 

Da jeg var på Amathea kurs for enslige gravide hadde vi besøk av NAV, og de damene som var der syntes bare det var bra at jeg og BF klarte å sammarbeide bra, og at vi hadde mye med hverandre å gjøre, da dette er det beste for barnet.

 

Så ta det med ro, og gled deg til den lille kommer;)