Kjærlighetssorg?

[glimt_i_magen]

Jeg er så lei meg og griner hele tiden, skulle jo nesten tro jeg hadde kjærlighetssorg. Tenker konstant på min lille bebis, og gråter hver gang jeg ser på de nye bildene mine. Jeg lengter så utrolig, har gitt en helt annen mening å være gravid etter jeg fikk se lille nurket. Nå er det ikke bare å planlegge at hvilken som helst unge skal ha seng og vogn, nå er det mi lille- som jeg tror ligner på pappaen sin...

 

Noen som andre som gråter av bildene de har fått?

[mimmi`80 - 07 & 09]

gråter ikke, men kan sitte lenge å "glo" på bildene og drømme meg bort. Som du sier gir det hele en helt annen mening etter en har vært på UL. Barnet blir liksom litt mer virkelig på en måte....

[Vil]

Hm, så rart å høre. Jeg har det på ingen måte slik.

 

Jeg føler også at det hele er mer virkelig nå som vi har vært på ultralyd. Vi vet at alt er bra med barnet, vi vet kjønnet, og vi følte nesten vi ble "litt kjent" med ham etter å ha sett bilder. Men fremdeles er det hele uvirkelig. Tenker ikke på dette som vår sønn enda, selv om jeg vet han "skal bli" helt virkelig om 5 måneder.

 

Har du barn fra før kanskje?

 

Jeg er førstegangsfødende, og ser det ikke helt for meg enda. Ser på en måte for meg nevøene mine, som jeg er så glad i, og tenker at det blir som å kjenne en av dem - selv om jeg også vet det blir noe helt annet.

 

[septemberpiken]

Jeg har det heller ikke sånn. Er vel egentlig ikke noen person som blir så lett rørt på den måten, selv om jeg synes dette er helt fantastisk å gå igjennom...

 

Jeg har brukt UL-bildene (jeg var også på noen tidlige ultralyder) for å fortelle meg at det virkelig er noen som vokser der nede, for i begynnelsen føltes det veldig lite reellt! Nå synes jeg det er kjempekoselig å se på bildene, men enda litt mer magisk å faktisk kjenne liv.

 

Som Selma sier, så føles det liksom ikke helt som at vi har en datter ennå - men jeg gleder meg masse til å treffe henne i mai!

[Anonym bruker]

Det er jo ikke kjærlighetssorg, det er jo kjærlighetsglede!

[Anonym bruker]

enig, det e ikke kjærlighetssorg, det e rein kjærlighet!!

[glimt_i_magen]

Hehe, ja, det er vel kanskje kjærlighet:) Har roa meg litt nå, var bare litt overveldende de første dagene:) Nå er hun kjempeaktiv, og jeg kjenner spark hver dag:) Da blir jeg så glad!

 

I går kunne samboeren min kjenne, han kjente en liten boble! Da ble jeg så glad og måtte ta meg sammen for å ikke bli helt på gråten. Men det går bra, han gleder seg på sin måte selv om han ikke gråter med meg. Jeg har fått en julegave "Til mamma, Fra babyen i magen". Det synes jeg var så utrolig søtt! Lurer på hva det er, eneste jeg vet er at det er rosa:) hihi.