Snart er det fakta. Snart er jeg alenemor.

[Gjest]

I går kveld etter jeg hadde lagt meg, begynte jeg å kjenne det. Frykten for å være alene når fødselen starter. Det er det jeg gruer meg mest til. Selve fødselen mener jeg at jeg skal klare. Men det at jeg er alene når det setter i gang, skremmer meg virkelig.

 

Tankene glir tilbake til den dagen i slutten av april da jeg stod med graviditetstesten i hånda. Hele kroppen skalv da ordet gravid lyste i vinduet på testen. Jeg leste bruksanvisningen flere ganger. Hadde jeg gjort det riktig, hadde jeg holdt den lenge nok i urinen? Jeg hadde jo klokke med visere som jeg tok tiden med. Var testen sikker? 97% sikker sto det jo utenpå. Ville ordet ikke komme fram senere? En million tanker raste gjennom hodet mitt. Allerede da hadde jeg en anelse om at dette kunne jeg bli alene om. Jeg hadde i mange år hatt et ønske om at jeg skulle bli mamma, så jeg var ikke det minste i tvil om å beholde barnet. Men jeg hadde alltid forestilt meg at jeg skulle ha en mann i mitt liv, da. En som skulle være like glad som meg. En jeg skulle dele dette med. Men slik ble det ikke.

Siden har fokuset vært på magen min og babyen som utvikler seg der. Jeg har lest alt jeg har kommet over. Jeg føler meg moden og klar og har ikke et sekund tvilt på at dette skal jeg klare. Helt til å går kveld. Da kom den første lille frykten. I dag er det 3 uker igjen til termin. 21 dager. Er jeg virkelig klar for nurket som kommer ut av meg?

[vårina]

Heia! kjenner meg så godt igjen i det du skriver. sep 07 fikk jeg positiv test og i mai 08 fikk jeg verdens skjønneste liten jente.

Hadde akkurat de samme tankene som deg...men jeg lover deg at fra det øyeblikket du har nurket i armene faller det meste på plass.

Jenta mi er nå snart 7 mnd og disse mndene har vært de lykkeligste i mitt liv. Er så utrolig glad i henne at jeg av og til blir litt små redd..hu må bare være med mammaen sin heile livet..slik at jeg kan passe på henne hihi:-)

Greier meg veldig bra alene med henne og savner ikke bf i det hele tatt..hjelper nok på at jeg har masse støtte i fra familie og venner.

 

Du må ha masse lykke til! klem