Bråmoden....

[dinadina]

Jeg skrev et innlegg her for noen uker siden om at jeg slet litt med å sette meg selv i en slik "moden"-kategori.

 

Dessverre ble jeg "bråmoden" da det for en uke siden ble oppdaget at jeg hadde hatt en MA. Da var jeg kommet inn i min 13. uke. I samtalen med legen etter utskrapningen bekreftet hun at sjansen var større for SA/MA etter hvert som vi nærmet oss slutten av 30-årene. Dette er jo noe man vet, men likevel var det et sjokk å høre det - når det gjaldt meg...

 

Jeg har to kompliserte svangerskap bak meg, og på bakgrunn av det sa hun at sjansen var større for at jeg kunne oppleve noe lignende igjen - men at hun ikke ville fraråde meg å bli gravid på nytt. Men, det lå i kortene at hvis jeg mister en gang til, så vil hun ikke råde oss til å prøve igjen.

 

Så, nå sitter jeg med en følelse av å ha kniven på strupen... Jeg er fortsatt usikker på om vi vil prøve igjen, men uansett kjenner jeg veldig på følelsen av at nettet snører seg...

 

Noen som kjenner på samme følelsen....at det er nå eller aldri?

[Aiax]

For meg var det "nå eller aldri" tidligere i år. I en alder av 45, og med 4 spontanaborter/MA'er bak meg, følte jeg litt "kniven på strupen". Den ene MA'en var i uke 12, og etter at vi hadde sett både et bankende hjerte og trodd at alt skulle gå bra. Det gjorde et veldig inntrykk på meg, men var nok også det som fikk meg til å stå på videre. Jeg klarte ikke å slippe tanken på at det faktisk kunne gå bra!

 

Så da vi minst ventet det, klaffet det altså i "grevens tid". Men, jeg var veldig redd for at det skulle gå galt, så jeg tok kontakt med sykehuset og fikk hormonstøtte. På forhånd hadde jeg gått til homeopat, for å prøve og bli så forberedt på et svangerskap som jeg kunne. Heldigvis gikk det bra, jeg fikk god oppfølging og vi har nå fått vår etterlengtede lille jente. Jeg hadde et risikosvangerskap på grunn av svangerskapsdiabetes og blødningsfare, men med tett oppfølging av både jordmor og fødepol. var alt under kontroll hele tiden. Det er ikke bare bare å gjøre slike valg, som å bli gravid når man er i en risikogruppe og med høy alder, men jeg tror det er lurt å snakke med f. eks. jordmor på forhånd. De er jo ekspertene på området.

 

Jeg ønsker deg all mulig lykke til - uansett hva du velger!

[lisol]

Hei dinadina

 

Jaggu er du her også. Jeg har akkurat skrevet et innlegg på juniklubben myntet på deg og Lillypia som også mistet sin ufødte.

 

Jeg skjønner veldig dine tanker om det å bli bråmoden. Hjelp gjelder alle disse dommedagsprofetiene meg. Slik føler jeg det også. Jeg miste min (uke 11, MA) den 03.12. Dagen før hadde jeg lest ditt innlegg og den dagen begynte jeg også å blø. Jeg har aldri mistet før, har 3 nydelige gutter fra før. Og aldri hatt problemer i svangerskapene. Plutselig skjer dette meg og sannsynligheten for at det kan henge sammen min min alder (ble 40 i høst) er jo ganske stor.

 

Som Aiax nevner, så hadde jeg også sett at den lille levde ved UL i 8+5. Trodde derfor dette ville gå bra. Men det viste seg at det gjorde det ikke. At noe var feil ved den lille er ganske sannsynlig. Likevel så er sorgen stor.

 

Jeg velger likevel å gjøre som Aiax, -STÅ PÅ. Dette barnet er veldig ønsket. Risikoen for at det kan gå galt igjen får jeg (må jeg) bare leve med. "Risikoen" for at det skal gå bra, er jo også veldig til stede. Det er den "risikoen" jeg må fokusere på. Og ønske om dette barnet er veldig brennende tilstede.

 

Håper du prøver igjen, tenk om det skulle gå bra!!!!