Hjeeeelp, det blir keisersnitt

[Gjest Tale30]

Jeg har fryktet det lenge, og nå er det klart. Jeg skal ha KS grunnet seteleie, og det skal skje på lillejulaften.

 

Har jo hørt så mye propaganda mot KS her inne at jeg nesten ser for meg at jeg legger hodet på hoggestabben. Det er veldig skummelt å tenke på at det er forbundet stor risiko med dette..

 

Noen som vil gi meg en liten beskrivelse av sin opplevelse? Kanskje det var fint også?

[bettansol]

Hei du skal ikke bekymre deg:-) jeg har 2 KS det første ble akutt og det andre var planlagt.-) begge var faktisk en PERFEKT opplevelse,helt ubeskrivelig,skal ha KS denne gangen å p.g.a for lite bekken,er jo selvfølgelig ikke noe særli med opprasjon,men går bare godt:-)

ett godt råd til etterpå,rett deg helt opp når du skal reise deg med en gang,da er det verste med hele KS gjort. Lykke til:-D

[Gjest Tale30]

Tusen takk for svar Det er godt å høre at folk har hatt fine KS opplevelser. Jeg er bekymret for blødning og blodpropp og infeksjon jeg da, siden legene har advart mot dette, men det er vel kanskje ikke så mange som rammes av det..?

[Anonym bruker]

Jeg hadde ks i juli og en perfekt opplevelse. Ingen problemer underveis eller etterpå

 

Jeg trodde jeg skulle ha ekstremt vondt i såret og var redd jeg skulle få panikk på operasjonsstua. Så litt mørkt på det hele egentlig... Var veldig redd noe skulle gå galt med babyen eller meg, siden jeg selv hadde bedt om å få ks.

 

Selve operasjonen gikk kjempefint - jeg var rolig, alle var hyggelige og jeg fikk verdens fineste baby. Tiden på operasjonsstua gikk kjempefort! Jeg syntes det verste med hele operasjonen var å få satt veneflon - og det er ikke rare greiene

 

De første par dagene var det litt vondt å skulle sette seg opp i senga, men ikke verre enn at det gikk. Såret kjente jeg ikke noe til. Det var mer at magen hadde fått litt "juling" under operasjonen, sånn at det mest føltes som jeg var ekstremt støl. Å løfte babyen var ikke noe problem.

 

Kanskje jeg var heldig, men de andre på sykehuset som hadde ks samtidig som meg var like spreke Hun som hadde hatt haste-ks var naturlig nok litt mer redusert, siden hun hadde ligget i fødsel i nesten et døgn først og var utslitt av det... Planlagt ks er helt nioe annet.

 

Det går nok kjempefint med deg! Hvis jeg skal ha flere ks kommer jeg nok til å være spent, men ikke grue meg. Mye kan gå galt, men det kan det med vaginal fødsel også.

[Gjest Tale30]

Takk for fint innlegg. Alle dem jeg har snakket med har faktisk fremstilt KS som en fin opplevelse, så lenge det har vært planlagt. Og de jeg rådførte meg med mht hvorvidt jeg skulle velge KS fremfor setefødsel var helt klare på at de ville ha valgt KS (dette var både folk som hadde født før, og helsepersonell jeg kjenner)

 

Likevel så er det dette med risikoen legene opplyser om.. det høres mye mer skummelt ut enn når de snakker om en fødsel som kun er positivt ladet.. dette klarer alle liksom.. Jeg føler også at legene er litt negativt innstilt til at man har valgt KS. Jegvhar ikke målt bekken, så jeg kunne i teorien kanskje ha født vaginalt, men jeg har hørt veldig mye rart om setefødsler.. mere enn om KS egentlig. Jeg håper bare at de jeg møter under KS er positivt innstilt slik at jeg får en fin opplevelse av det å skulle føde, selv om jeg gjør det på denne måten.. at de ikke er sure og stresset liksom. Jordmødre virker jo alltid så positive og omsorgsfulle under en fødsel, og de opptrer som om at hver fødsel er en stor og utelukkende positiv ting. Jeg blir lei meg hvis de som skal ta KS ikke er smilende og positive på en måte.. vanskelig å forklare..

[jinte1983]

Jeg har hatt både haste-ks etter å ha ligget maaaange timer i fødsel selv, og planlagt ks... Ingen av de opplevelsene var gode, og jeg var uheldig begge gangene... Så prosenten er ikke så liten som mange skal ha det til, de fleste av de jeg kjenner som har tatt ks har faktisk hatt problemer av diverse slag under eller i ettertid...

 

For meg så var det planlagte ks'et verst, faktisk... Selv om jeg var utslitt etter haste-ks'et, grunnet å ha drevet på en evighet i en dramatisk fødsel, og jeg i tillegg mistet sinnsykt mye blod under og etter...

 

I dag er snuppa mi 5 uker... Og jada, formen blir gradvis bedre, men den er langt (!) fra bra.. I tillegg til at jeg har veldig vondt i magen enda pga operasjonen, fikk jeg blant annet en dyp, og veldig ille, sårinfeksjon... Det renner fortsatt blod og verk fra såret mitt, og det er helvetes vondt. Jeg klarer å løfte jenta mi, selv om det gjør vondt, men det er ikke stort mer jeg klarer. Om jeg setter noe inn i oppvaskmaskinen, tar ut noe derfra eller f.eks prøver å brette sammen noe klær kjenner jeg smertene blir sinnsykt mye verre, og det gjør vondere enn vanlig lenge...

 

I dette svangerskapet fikk jeg også så og si "sengepåbud" fordi livmora mi holdt på å sprekke etter arret jeg hadde fra første ks... Og det var sinnsykt jævlig vondt!

Skal ikke nevne alt det andre jeg har vært uheldig med i forbindelse med ks'ene, men kan si at det har vært litt...

 

KS er noe jeg absolutt ikke hadde valgt frivillig om jeg hadde hatt mulighet til å føde vaginalt (lege- og fødeskrekk og diverse eller ikke), MEN samtidig så skal vi være sinnsykt glade for at vi lever i 2008 og muligheten er der når annet ikke er forsvarlig for mor og barn...

 

Jeg ønsker deg lykke til med KS og den litt for tidlige julegaven din, og håper du er av dem som er oppe og "spretter" samme dagen

 

God jul!

 

[Gjest Tale30]

Huff, ja du har ikke hatt en grei opplevelse nei! Håper du snart er helt oppe og går

 

Jeg har ikke noe valg lengre nå føler jeg. Jeg skulle gladelig ha født vaginalt dersom hun hadde lagt seg i hodeleie, men jeg føler det er mer risikabelt å gå gjennom en vaginal fødsel. Hadde ikke kunnet tilgi meg selv hvis fødselen hadde stoppet opp og barnet fikk oksygenmangel som førte til hjerneskade. Men så er det vel meg selv jeg vil anklage hvis det går galt under KS også..

 

Jeg har lest mye om temaet nå, og ser at legeforeningen har laget en rapport hvor de konkluderer med at KS er beste alternativ for mor og barn i forbindelse med seteleie. Gynekologforeningen støtter dette. Det er altså for meg et valg mellom pest og kolera fordi begge deler er forbundet med risiko.

 

Vi får bare krysse fingrene, men jeg er fullstendig klar over at dette ikke er et enkelt alternativ..

[Anonym bruker]

Det var jeg som skrev det forrige innlegget. Jeg følte også at jeg ble sett litt ned på av leger/jordmødre da jeg ba om å få keisersnittet. De er pålagt å opplyse om risikoen rundt inngerepet, og gjorde nettopp det. Samtidig var jeg i en situasjon der jeg tok mye personlig (man har jo liksom "tapt" når man ikke tør føde). Så jeg tror mye av det jeg følte var negativ innstilling til meg og mitt valg, bare var at de gjorde jobben sin og opplyste om hva jeg ville begi meg ut på. Sett i ettertid ;-)

 

Under selve inngrepet var det fin-fin stemning. Hyggelige folk og jeg følte meg veldig tatt vare på. Ikke vet jeg om de visste at det var mitt valg... Og det er vel et godt tegn i forhold til bekymringen din ;-)