Rare tanker om bhg-ansatte...!

[Anonym bruker]

Lurer på en sak..... følger meg litt "rar" som tenker på denne måten og håper særlig bhg-ansatte kan gi meg tilbakemelding....

 

Jenta vår på 16 mnd går i en kjempefin barnehage. Vi er veldig fornøyd, og liker alle ansatte på avdelingen veldig godt. Det gjør jenta vår også. Føler vi har et kjempefint forhold til alle de ansatte!

 

Men jeg har av og til vansker for å forstå at de ansatte også har et privat liv... hvis dere skjønner. I mine øyne jobber de i barnehagen for å ta vare på jenta mi, noe jeg selvsagt synes de bør sette øverst i hele verden!

Litt vanskelig å forklare.... og jeg mener ikke noe negativt, jeg bare lurer på om det er "normalt" å tenke sånn og om andre også gjør det.

 

Eksempel: Barnehageansatte skal ha julebord, noe som er ganske normalt. Jeg merker at nesten ble litt overasket når jeg oppdaget at de skal ha julebord. Jeg tenkte: "er ikke de her for å passe jenta vår, ikke gå på julebord?"

Det er jo utrolig dustete å tenke sånn... Men det samme tenkte jeg når de skulle på firmatur også.

For de er det jo en arbeidsplass, men for meg er det jo der gulljenta mi er hver dag.

 

Denne tankegangen er ganske blant omsorgsyrker (av "pårørende") tror jeg, man tror liksom at alt dreier seg om en selv (i mitt tilfelle, jenta mi) og at de ansatte skal gjøre alt for en . Er dette noe dere bhg-ansatte merker?

 

Ja, dette var ikke kanskje ikke det mest saklige innlegget her, men...

Blir nesten litt flau over meg selv så jeg underskriver med anonym jeg!

 

[Anonym bruker]

Ja, det er absolutt noe vi merker. Spesielt merker vi det når foreldre lurer på hvorfor i all verden hele personalet ikke er på jobb alle de ti timene barnehagen er åpen, og når de med den største selvfølgelighet henter og leverer utenfor åpningstid. En annen måte vi merker det på er at foreldre mener at vi skal gjøre vurderinger i forhold til barna, det må vi jo gjøre. Mange sitter likevel med en forventning om at vi kommer til nøyaktig samme sluttning som de selv ville gjort. Det er ikke alltid like lett, for 18 foreldrepar kan ha 36 ulike meninger om samme sak, samt at engasjerte tanter og besteforeldre også vil uttale seg. Det vanskeligste er kanskje når foreldre ikke viser forståelse for at det er en hel haug med andre barn i barnehagen, derfor er det ikke alltid mulig å bruke tid på å leite etter mia sin tøffel akkurat når det passer mor eller far.

 

Det som er litt dumt er at barnehage når har blitt et serviceyrke i alt for stor grad. Det vil si at vi selv må bidra til å opprettholde denne illusjonen hos foreldrene. Vi kan snart ikke stille krav til foreldrene på noen punkter lenger.

 

Kjekt å se at du er klar over det selv i alle fall:-)

[Anonym bruker]

ja sånn er det nok amnge som tenker.. Det er en del som er en halvtime før barnehagen åpner og forventer at " dere må jo være litt før" og vi skal da i tilegg kle på oss dresser osv og kan ikke sprette ut med en gang og det at når det stenger kl 4 betyr det at man skal kunne låse 4 ikke det at foreldrene skal komme 4 å så bruke 20min på å prate og kle på barne! Vi må faktisk hente våre barn og! Det er koselig med prat men da må de komme i tide. da jeg tok opp dette med foreldre ble de nesten sjokkerte...nei men stenger den 4? ååå skal dere GÅ 4? sukk..

[Anonym bruker]

Vet at en del fireåringer tror at de ansatte bor i barnehagen, men når de tipper fem så skjønner hvertfall mine unger at de ansatte har et liv og egne barn de skal hente :-)

 

Du vet det nå! Skriv et julekort til de ansatte der de ønskes en riktig god ferie for at de passer så godt på gullet ditt! Så får du god samvittighet ;-)

[Anonym bruker]

Du er nok ikke alene!

 

Etter å ha jobbet i barnehage i mange år har jeg møtt på en del foreldre som ikke har klart å se at for oss/ meg er dette en jobb. Det er en jobb jeg stortrives med (de fleste dagene), men fortsatt en jobb.

 

Jeg har hatt foreldre som har blitt forskrekka av å møte en gjeng av oss på et utested en fredagskveld - og tenk- vi hadde vin på bordet! "jeg trodde ikke dere kunne drikke alkohol ,jeg!" sa mammaen...

 

Jeg har hatt en far som ved flere anledninger ikke hentet barnet, og da vi ringte for å si at barnehagen hadde stengt svarte han bare "nei, jeg kan ikke komme for jeg sitter i et viktig møte" og så la han på og tok ikke telefonen når vi ringte opp igjen. Og hva skal vi gjøre da? Vi kan jo ikke bare sette ungen på trappa og reise...

 

Jeg har hatt foreldre som med et stort smil overakte oss julegaver. Pent pakket inn med navnelapper til hver enkelt av oss. Vi fikk duplo... Det hadde vært flott hvis det var en gave til avdelingen, men jeg sitter ikke og bygger duplo hjemme på kvelden...

 

Jeg har hatt foreldre som har ringt på søndag morgen og lurt på om jeg vet hvor regntøyet til poden er, eller om jeg kan "slippe dem inn" i barnehagen en time før neste dag (som om jeg er der da!)

 

Jeg har også opplevd foreldre som sier "åh, er du førskolelærer! det er det man blir etter et år som praktikant, ikke sant?"

 

Så du er nok ikke alene - utrolig nok! Men det gir oss jo litt adspredelse i hverdagen da! Heldigvis er laaaangt de fleste foreldre klar over at vi bor et annet sted ;-)

[Anonym bruker]

Synes tankegangen er merkelig, rart og trist... At du som foreldre tenker sånn om de ansatte som jobber med barnet ditt. De er der hver dag for å gi og yte omsorg til det ytterste mens du skal fungere på jobb. Er helt sikker på at de voksne på denne avdelingen har et stort og fokuserende fokus til barnet ditt og de andre barna.

 

 

Er det ikke flott at de ansatte blir meldt på firmareise, blir borte en dag fordi man skal på kurs og får en stor mulighet til å kunne lære noe annet, dele opplevelser og erfaringer med andre i samme sektor som man ikke finner på sin arbeidsplass. Det er jo dette som gir de ansatte lyst til å forsette i jobben sin som er så vikitg at man får mulgheten til å skulle utvikle seg istedenfor å distansere.

 

Dessuten er de mennesker på lik lijne som deg men vi jobber jo bare i en barnehage vi så vi skal lissom ikke ha så mye å si. Det er jo også slik at sosiale settinger utenfor jobben som gjør at det sosiale miljøet på arbeidsplassen forsterkes og utvikles og ikke minst blir ivaretatt. Viktig at vi trives med jobben vi gjør. Vi har faktisk en av de viktigste jobben i verden vi!

 

 

[Anonym bruker]

Synes du var ærlig om "forbudte" tanker jeg. Merket det samme selv da årsmøtet i barnehagen meldte at de var kjempefornøyd med vikartjenesten, men nå skulle de bruke en billigere en så de kunne spare penger som f.eks kunne brukes til leker til barna eller til den firmaturen vi har planlagt. WTF? Dere skal bruke dårligere vikarer til å passe barnet mitt fordi dere vil på tur?

 

Men tok meg i det.Skjønner jo at de fortjener firmatur de som alle andre ansatte :-)

[Anonym bruker]

mange bra inlegg her.. ja tror det er mange foreldre som tenker slik det er egentlig litt merkelig for man tenker ikke sånn om andre yrker feks helsesekretær at man tror de er tilgjengelig hele tiden osv... hehe det der med duplo er egentlig helt utrolig rart! en kolega opplevde det samme å få barne puslespill.......hun er en dame i 30 åra uten barn...hihi

[Anonym bruker]

Har opplevd mange rar ting med foreldre og hva de tror om oss som jobber i bhg. Jeg begynte å jobbe som asistent når jeg var 23 år og sm mange anfre i den aldrern var jeg jo ute på byen og festet,. En gang som vi feiret en bursdag hadde jeg fått i meg litt for mye og var "relativt" dritta på puben i nærheten av bhg. Møte noen foreldre som reagerte med å ringe styrer på lørdagsnatta ved ett tiden for å fortelle at jeg var ute og full. Styrer ble veldig irritert på de foreldrene fordi at de la seg opp i hva vi drev med på fritiden. Hun kalte de inn på "teppet" mandag morgen og hadde en alvorlig samtale om privatlivet til de ansatte. Må si at vi lo mye av historien på pauserommet.

Ellers er det ikke uvanlig at foreldre ringer å spør etter tøy og andre ting på fritiden.

Mange tror nok at vi er på jobb 24 timer døgnet og at vi skal være tilgjengelig hele tiden.

En kollega fikk en tlf av en far som lurte på regntøyet mens hun var i syden, faren ble veldig rar når hun fortalte at hun ikke viste hvor regntøyet var siden hun var i syden.

[Anonym bruker]

Mye morsomt her :-D

 

Men noe av dette tror jeg alle slags arbeidsgrupper opplever. Har selv en helt annen type jobb, og har flere ganger blitt oppringt på min private telefon utenfor arbeidstid (kveld, ferie, helg) av folk som hadde spørsmål om ting som for det første fint kunne vente til neste arbeidsdag, og for det andre jeg ikke kunne finne ut av uten å være på jobben.

 

[Anonym bruker]

Opplever litt av det samme som sykepleier.. Pasienter og pårørende klarer noen ganger ikke skjønne at de ikke er de eneste som trenger hjelp og at vi har tilmålt tid til å utføre de jobbene vi skal (jobber for tiden i hjemmetjenesten) Jeg har blitt spurt om å følge gamle fru Hansen til legen på fridagen min for datteren kunne ikke.. Blir ofte også spurt om å handle til de gamle, jeg kan jo bare ta det mens jeg handler til meg selv og stikke innom med varene!! Har også møtt en del forskrekkete pårøerende på byen som med vantro har sett at jeg har drukket et glass vin i godt lag, og allikevel har kommet og spurt hvordan det går med gikta til mor selv om jeg har frihelg og ikke har vært på jobb på flere dager.. Det er nok en del mennesker som ikke klarer å skille yrke og person og ikke helt klarer å skjønne at vi ikke tilbringer all vår tid på å tenke på og bekymre oss for pasientene slik de gjør for sine foreldre.... Vi vet heller ikke heeeele sykdomshistorien til alle pasientene og er heller ikke mini-leger som kan svare på alt i forhold til sykdom og medikamenter...

[Anonym bruker]

Hehe... Ja, vi har jo et liv utenom bhg også da :-)

 

Har ved noen anledninger blitt bedt av foreldre om å passe ekstra godt på deres barn. Feks på tur, eller til daglig i bhg. Dette er noe jeg ikke kan forstå, men har kanskje med det du skriver å gjøre. Jeg får lyst til å spørre dem om de virkelig mener vi skal passe dårligere på noen andre barn, siden deres skal passes ekstra godt på? :-) Sikkert ikke slik de mener det, men for oss blir det rart å be om slikt.

[Anonym bruker]

he he, ler godt av opplevelsene deres . Helt utrolig å gi Duplo, og så han som satt i et viktig møte da...hjelp?!

[Anonym bruker]

Fantastiske historier dere forteller. Utrolig gøy å høre hvor mange rare ting kan komme til å si egentlig. Syntes jo til en viss grad privatliv og jobb følger hverandre, men dette ble jo helt vilt.

 

Gutten min går i privat barnehage der barnehagen er hjemme hos ei av de ansatte. Alle som går i den bhg bor rett ved, men vi bor et lite stykke unna. Står at de åpner 06.45 og har oppe til 16.30 men da jeg kom å leverte gutten 07.30 hadde hun ansatte nettop våknet. Måtte bare komme inn med sønnen vår. De andre ungene pleier ikke komme før rett før ni men det viste jo ikke jeg. Jeg lo litt for meg selv da på vei til jobb.

 

Ellers har jeg ei venninne som jobber i ute barnehage. Det skjer ofte at foreldrene kommer og forteller at deres barn ikke skal være ute av ulike årsaker og at ungene ikke har med utetøy. Hun er ganske fortvila.

[Anonym bruker]

anonym 21:36, den med å ikke være ute må jeg bare kommentere, selv om det er litt på siden av temaet her:

Vi har også noen av disse i vår bhg. Helt ærlig; er ikke barna i form til å følge bhg's dagsrytme, så har de faktisk ikke noe i bhg å gjøre. Men enkelte foreldre har dessverre en så hektisk hverdag at jobben prioriteres fremfor barna. Man kan jo av og til spørre seg om det å få barn faktisk var helt gjennomtenkt...

[Anonym bruker]

Hahaha.. fantastisk!

 

 

[brummemamma-]

He he, tror det er mange som tenker sånn jeg synes det er bra at du er bevisst på det jeg. Jeg er selv lærer, og det er det samme der )

[Anonym bruker]

hahaha Kjenner meg godt igjen i flere situasjoner her. Har jobba i barnehage i 1,5 år nå og må bare få si at foreldre kan si og forvente de utroligste ting. Noen kan bli skikkelig sure(og noen forbanna) for at at vi ikke finner skoene, som 5 andre unger har helt like av, og som vi har sagt 20 ganger at de MÅ merke, for vi klarer ikke å lukte hvem sin sko, som er hvem sin...Har hendt at foreldre har tatt feil sko med hjem og vi har endt opp som syndebukker og blitt utskjelt...Var skoene merket?? Nei, det var de ikke..hehe Og hvordan i alle dager skal vi klare å passe på at 1 av kanskje 15 unger har tøflene på seg hele tiden, når akkurat den ungen tar tøflene av seg ca 40 ganger til dagen, og at det i tillegg er tøfler som ikke sitter godt nok på foten(som de også har fått beskjed om)?? Og de som henter barna sine hver dag ute og ser at de har låneklær på seg fordi de selv ikke har gode nok klar, og likevel ikke skjønner at de faktisk er NØDT til å ha med gode nok klær. Vi kan bruke gankse lang tid hver dag for å finne nok låneklær til de barna som aldri har skikkelige klær. Jeg sender iallefall ikke en unge ut med bare en tynn bomullsgenser under regntøyet... Ja så hvis du er frustrert over barnehage ansatte, så tenk litt på hvor frustrerte de barnehage ansatte kan være over deg ( ikke akkurat deg da)

[Anonym bruker]

hahaha...er det mulig?? Jaja, fint at ikke foreldrene vet hva vi ser om DEM...DA hade det blitt liv:)

[Frøken Anonym]

Jeg møtte en liten gullgutt på det lokale senteret like etter stengetid i barnehagen. Jeg gikk bort og sa

-"hei, er du her også?" Så kikker han rart på meg, blir litt sjenert og sier

-"hva gjør du her?" Jeg sier kjekt at jeg skal handle litt, om han skal handle også?

-"Men hvorfor er ikke du i barnehagen?" Jeg svarer at barnehagen er stengt nå,

-"nå har jeg og (på en annen avdeling) slukket alle lys, stengt alle vinduer og låst barnehagen"

-"men hvorfor det da?"

-"Jo, for nå er barnehagen stengt for i dag"

-"Jammen (en voksen på vår avdeling) da? Hvor er han?"

-"Han gikk jo hjem for lenge siden, du husker det, han sa jo ha det til oss når han gikk?"

-"Åja.. okay... Men i morgen da?"

-"Da åpner vi barnehagen igjen. Da kommer Per og låser opp døra, så kommer alle barna igjen."

Da ser han rart på meg... Og siden har han pratet om det, da vi møttes på senteret. Han hadde nok en egen liten oppfatning av at vi kanskje oppholdt oss i barnehagen til enhver tid, eller så har han ikke tenkt over at vi også må på butikk og hjem.