Hvor mange samtaler er det vanlig å måtte ha for å få et keisersnitt??

[Anonym bruker]

jeg har hørt at man har samtale med jordmor og lege? men er dette vanlig? Kan man risikere og måtte ha flere? Og dersom man får avslag, kan man "anke" dommen? Hvis man liksom ikke godtar det?

[Apples]

Forstår jeg deg riktig ... Du ØNSKER keisersnitt fordi du ikke "tør" føde selv ...?

Har 2 keisersnitt bak meg - og jeg anbefaler det virkelig IKKE !!!!

Før du tar noen samtale om keisersnitt, anbefaler jeg deg å gjøre litt research ... ! Keisersnitt er en tøff operasjon. Det er ikke noe koselig å være nybakt mor når man er nyoperert !

Mitt første keisersnitt resulterte i en barseldepresjon som varte i nærmere 6 måneder. Jeg utstod ikke mitt eget barn ... Dette etter en infeksjon som gjorde meg totalt hjelpesløs i hele to uker etter fødselen ! For ikke snakke om et blodtap som sørget for at jeg besvimte og skamslo meg da jeg forsøkte å reise meg for første gang etter inngrepet ... !

Mitt andre keisersnitt resulterte i at jeg lå på operasjonsbordet, med begge hendene til legen inne i magen min - da bedøvelsen plutselig forsvant ... Da er det ikke bare å sette en ny ! Jeg måtte fullføre operasjonen UTEN bedøvelse. Som "plaster" på såret ble jeg mot slutten DOPET ned med morfin ... Husker dermed ikke et skvatt av det første døgnet med mitt nye barn !

Og VONDT, vondt, vondt ... Ikke kan du hoste eller le, uten at det river i deg ! Og arret forsvinner ikke. Du får slappe magemuskler - muskelfibrene er jo skåret over og blir aldri som før - dessuten er det DØDT kjøtt rundt arret - ingen følelse. Nervene er skåret over og repareres ikke ... Jeg har selv brent magen min da jeg strøk skjorter - merket ikke no' før det luktet brent kjøtt !

Det er sååå mange fine hjelpemidler ved normal fødsel. Vannbad, akupunktur, vannpapler, epidural, likeglad, etc.etc. Sett deg heller inn i disse. Snakk heller med jordmor/lege om din frykt. Be om at dette noteres i din journal, slik at det tas nødvendig hensyn.

Ikke hør på alle skrekkhistoriene ! De er egentlig bare manipulerte "skrytehistorier" for at folk vil vise hva de selv skal ha tålt !!!

Keisersnitt bør ikke være ditt første valg dersom du har lyst til å nyte din tilværelse som nybakt mor. Ha dette heller som det det er ment; En medisinsk kriseløsning !!!

[Anonym bruker]

Hvor mange samtaler du må ha, kommer nok an på din situasjon, hvorfor du ønsker ks, hvor bestemt du er på at du vil det eller om du er åpen for andre løsninger, hvor strenge de er på ditt sykehus osv.

Jeg hadde to samtaler, kun med jm, så fikk jeg det innvilget.

[Anonym bruker]

Jeg fikk innvilget på første samtale, men da var jeg sykmeldt på grunn av fødselsangst og hadde ikke fått sove i det hele tatt på tre døgn... Det er sikkert mulig å prøve igjen hvis du får avslag, men det er nok lurt å ha alle argumenter klare med en gang.

[Gjest VerdensHeldigsteMamma]

Det kommer vel an på hvor god grunn du egentlig har for å få KS....

 

Helt ærlig; altfor mange ser på KS som en enkel utvei for å slippe unna en normal fødsel. Sier ikke at dette gjelder deg, men det er skremmende hvor mange som ønsker seg KS uten vektig grunn.

 

Har man en medisinsk grunn er det jo gjort på 2 sekunder å ta avgjørelsen! Men hvis man må igjennom samtale etter samtale etter samtale så kan man jo lure på om man egentlig 'trenger' KS.

 

Å være redd for fødsel er normalt, det er de fleste. Noe annet er det å ha dyp, genuin fødselsangst, eller å slite med annen tungtveiende emosjonell bagasje (etter traumer, overgrep) eller tidligere ekstremfødsler - da er KS på sin plass.

 

Men jeg må bare signere fruen som beskrev sin KS-opplevelse lenger oppe her.... Det er ikke en dans på roser, selv om man slipper unna rier og revning osv.

Alle andre som fødte samtidig som meg var oppe og koste med nurkene sine samme kveld som fødselen, mens jeg lå bundet til senga med kateter, veneflon i begge hender, halv-lamme bein, og vooondt i magen etter operasjonen (joda, jeg fikk plenty smertestillende, men det tok ikke alt) uten å være i stand til å holde mitt eget barn. Dagen derpå gikk med til spying og blodtrykksfall.

 

 

........og nå raser det sikkert inn haugevis av lykkelige KS-historier her=)

 

Det er jo flott det, men husk at KS - i likhet med alle fødsler - er ulike. Kanskje får du en flott fødsel eller et jævlig KS? Eller et flott KS eller en jævlig fødsel? Ingen vet. Men det beste for barnet under normale medisinske omstendigheter, er å bli født naturlig.

 

 

Så tenk dere godt om, ikke tenk på KS som the easy way out.

[Anonym bruker]

Jeg vil vel ikke tro at noen av de som har skikkelig fødselsangst mener at KS er the easy way out som det så fint betegnes som.

 

Og begge måter å føde ett barn på kan slå både positivt eller negativt ut....

[Anonym bruker]

Noe sier meg at du hadde hatt skremselshistorier å komme med om du hadde hatt 2 "vanlige" fødsler også.....

 

Og operasjonssår er ikke behagelige...men det pleier normalt sett ikke å være døden heller....har nå operert noen ganger og det er en overkommeig vondte foe å si det sånn.

 

Pass på deg selv...om man er redd for å føde så er det iallfall lite hjelp i å skrive sånne historier!

Hadde du født vaginalt så ville du sett at de sååå mange fine hjelpemidlene kanskje ikke hadde hjulpe så mye allikevel...

 

Behagelig er det ikke verken den ene eller andre veien..men du har virkelig hatt uflaks om begge dine fødsler har gått så ille som du beskriver her..det hører virkelig til sjeldenheten at det går så galt...begge gangene! Så stakkar deg...

 

Til deg med fødselsangst...stå på ditt og ikke hør på hva andre sier...det være seg den ene eller andre tingen.

Alt kan gå galt..og skal man gå rundt å tenke på det hele tiden så kan man like gjerne gi opp...

[har spire i magen min]

vil bare berolige deg litt her....du som startet tråden: det er ikke så farlig og mye styr rundt et ks som de fleste her vil ha det til. Jeg har opplevd ett hastesnitt 2 uker før tiden og det er ikke en koselig opplevelse...men et planlagt ks er noe ganske annet, fordi du da i utgangspunktet er frisk i kroppen. (når det blir foretatt hastesnitt er man syk, gjerne veldig syk og det var jeg. Også flere dager etterpå).

Planlagt ks skjer på en mye mer kontrollert måte og de fleste er på beina etter 1-2 dager. Og du kommer hjem etter 4-5 dager. Ja såret river litt når du skal på do og bæsje, eller ler og nyser osv...men det går ganske fort over. Du tar det automatisk mer med ro og man blir vandt til at såret er der. Jeg opplevde ingen komplikasjoner i såret etterpå. (jeg var nøye med å holde rent og tørt og bærte aldri tungt i flere uker etterpå). såret mitt har grodd fint, og nå synes det så vidt. Det er under trusekanten, ca 10 cm langt. Og det med at magemusklene ikke blir de samme der igjen er bare tull!!! Etter ett år og normal trening og situps hadde jeg stram flat mage igjen! Så det der bruker nok du som skrev det som en unnskyldning på at magen din kanskje ikke er så stram. (unskyld meg altså!) men idag er leger så flinke og jeg blei faktisk som før igjen!

 

Ellers vil jeg si at å føde normalt er nok det aller aller beste for både mor og barn, men har man angst av den alvorlige typen som iallefall jeg har..så er det ikke lenger den mest normale måten å føde på. Alt blir bare traumatisk!

 

Jeg har gått på ekstra samtaler til jordmor under hele svangerskapet pga angsten min og den har ikke blitt det spor bedre av det, men jeg har iallefall prøvd. Så på torsdag blir det avgjort om jeg får ks eller ikke. Noe jeg går ut ifra at jeg får. De er også mer positive til det når jeg har ett ks bak meg. Pga livmora har alt en svakhet i seg.

 

Det er nok inviduelt om hvor fort man får innvilget ks...jeg sa selv at jeg skulle tenke på det gjennom svangerskapet og gå på ekstratimer og da sa de at de skulle avgjøre det nå på slutten. Men hadde jeg blånektet fra første stund så kan det hende jeg hadde fått det innvilget før. jeg er nå 36 uker på vei. Blir det ks kommer babyen om litt over 2 uker:) hvis det ikke skjer enda før da...pga jeg sist gang fikk alvorlig svangerskapsforgiftning... det kan skje igjen. det skjedde i uke 37+5.

 

ønsker deg lykke til

[Emblaa]

Ville bare si at jeg ikke kan skrive under på at keisersnittet var en fryktelig opplevelse. Dette til tross for at det blei hastesnitt i full narkose, jeg mista 1,2 l blod og hadde masse væskeubalanse i kroppen etterpå som resulterte i masse forskjellige drypp. Fødselsopplevelsen derimot, den var ganske traumatisk...

 

Nå skal det sies at jeg var forberedt på keisersnitt, jeg hadde fått velge forløsningsmetode fra begynnelsen av, men blei veldig "overtalt" til å gå for igangsatt fødsel to uker før termin.

 

Jeg var den sprekeste på barselavdelinga på Riksen, var på beina etter 16 timer, og syntes de smertestillende virka mer enn godt nok (jeg ba om å få mindre). Policyen er at du skal ha så mye smertestillende at du ikke har vondt, men at du ikke føler deg for sløva. Jeg blei ikke trøtt av den cocktailen jeg fikk, men det skal sies at jeg tåler en del smerte og dop...

 

Vet ikke hvor dere har det fra at de kutter magemusklene, men dette gjør de ikke alltid. Ikke en eneste av mine blei kutta, de klarer ofte å jobbe seg rundt dem. Jeg sa til fysioterapeuten på Riksen at magemusklene mine var helt fine dager etter inngrepet, og ho sa at ho trodde de kutta magemusklene. Ho var litt slukøra da ho kom tilbake dagen etterpå og kunne fortelle at ho hadde snakka med kirurgen min, og det stemte som jeg følte på meg - de hadde ikke kutta en eneste en.

 

Jeg har lite følelse fra navlen og ned til kjønnshårene etter snittet, men det kan det ta opptil 18 mnd å få følelsen tilbake fordi nervetrådene skal vokse sammen igjen, og det tar sin tid. Det er blitt bedre etter hvert, men regner med ikke helt at jeg får følelsen tilbake som før.

 

Jeg var mye ute og gikk etter at vi reiste hjem fra sykehuset etter tre og en halv dag. Var forsiktig med å løfte, og kunne ikke ta vogna ut og inn av bilen, så bar lillemannen mye i slynge. Det var hyggelig for både mor og barn.

 

Jeg er gravid med nummer to, og skal ha planlagt snitt denne gangen, av medisinske årsaker. Har ikke fått det innvilga ennå, men gynekolog hevder at det blir null problem etter den trøblete fødselen sist (sønnen min sto fast altfor høyt og jeg har ustabilt bekken).

 

Keisersnitt er ikke et lite inngrep, og for mange tar det tid å komme seg. Det er likevel det vanligste inngrepet på norske sykehus, og det medfører lite fare for mor og barn. Man bør sette seg grundig inn i hva et keisersnitt innebærer, men hvordan man kommer seg etter inngrepet avhenger av så mange faktorer (smerteterskel, typen snitt, allmenntilstand, avlastning med barnet osv).

 

 

 

 

 

 

[lille sangfugl]

Hei,

Jeg hadde kun EN samtale for å få KS innvilget (faktisk i går). Hadde KS på fødsel nr 2 også. Venter nå nr 3 i april og skal få en dato i løpet av en ukes tid Medesinske årsaker til at jeg får det. Veldig spennende å få vite allerede nå når babyen skal ha bursdag !

 

Forøvrig vil jeg støtte meg til alle de som har skrevet positivt her inne om KS. Jeg hadde INGEN dårlige opplevelser etter KS forrige gang. Det er selvsagt ting å ta hensyn til i etterkant og kompikasjoner kan forekomme men det er ingen grunn til å skremme dere som skal ha KS. Jeg håper det går like greit for meg denne gangen også!

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Det her tror jeg ikke noe på....bullshit!!!! Ikke hør på alle skrekkhistoriene sier du.....hallo??? er du ikke helt med du??

[Anonym bruker]

hei hei, husker du hvor mange dager før termin du hadde ks sist gang?

[Anonym bruker]

Det er vanlig med 2-3 samtaler, unntagen det er medisinske årsaker, men for folk med fødselsangs som ikke har født tidligere ønsker sykehusene som regel at det skal være grundig gjennomtenkt før de gir grønt lys. Det samme tror jeg gjelder de som har hatt en dårlig fødselsopplevelse sist gang. Så dersom man virkelig ønsker ks, må man bare stå på og fortelle samme historie til både jordmor og lege, både 2 eller 3 ganger.. Lykke til.

 

Hilsen liljen

[Anonym bruker]

Hei hei..

 

Jeg hadde to samtaler før jeg fikk innvilget ks...eller egentlig en da, men det ble fastsatt 2 gang jeg var hos legen på sykehuset..

 

Jeg har hatt kjempeangst for å føde siden jeg var liten...veit ikke hvorfor, men det har alltis vært sånn...

Og da jeg ble gravid uten at det var planlagt for å si det mildt, så var dette avgjørende(høres sikkert forferdelig ut når jeg sier dette..og ber om forståelse for dette..) for om jeg kom til å gå frem eller ikke....

 

Jeg be møtt med full forståelse fra alle leger og gynekologer, og dato ble fastsatt ganske raskt..så nå venter jeg bare på dagen for planlagt ks...6 uker igjen....

 

Om du er redd så lytt til det du selv føler...velmenende råd vil du få uansett...men jeg har møtt mye forståelse fra mange...

Jeg hadde ikke taklet 9 måneder med angst og redsel for hva jeg skulle måtte igujennom..og jeg har vært mye dårlig igjennom graviditeten, så er sjeleglad for at jeg har sluppet å bekynre meg for mer enn jeg har måttet..

Så nå ser jeg frem til ett planlagt snitt, og ei lita jente...