Oki,nå har jeg psyket meg opp lenge til og spørre dere som hadde en tøff fødselsopplevelse..Vil dere ha flere?Hvordan syn har dere på neste fødsel?Føde vaginalt eller ks?

[Lille`mor & lillebøll]

Og siste spørsmål.Noen flere som følte seg forgrepet på under fødsel,så alvorligt at dere vurderer og ikke få flere eller ks?

[gerd]

Min første ble tatt med tang. Jeg revnet hele veien til endetarmen og det var uhorvelig vondt i to uker etterpå. Litt vondt en god stund etter det også.

Tre år etterpå hadde jeg en flott fødsel som var noe heelt annet.

To år etter det igjen hadde jeg ks pga seteleie.

 

Fødsel nr to var klart den beste opplevelsen, men man kan jo ikke vite hvordan noe er på forhånd. Med ks følte jeg meg litt snytt for det e rjo helt klart en spes. opplevelse å føde barn.

 

Ang følelse av overgrep. Overhodet ikke. Jeg har aldri skjønt hvordan man kan tenke det engang jeg. De som jobber med fødsel/gynekologi gjør jo jobben sin så godt de kan og tenker ikke på sex i det hele tatt i forbindelse med dette. Klart en fødsel kan oppleves som brutal, men ikke på en seksualisert måte om du skjønner hva jeg mener.

 

Jeg har som sagt både født og tatt ks og jeg ville valgt fødsel. Det er jo den første fødselen som oftest er verst både mentalt og fysisk..

 

[Mamma til to tette]

Jeg hadde en traumatisk første fødsel som både ga meg fysiske men og som berørte meg så sterkt psykisk at jeg tenkte på fødselen nesten hver dag de neste 6 mndene. Fikk pratet med den fantastiske jordmoren som var med under fødselen og det nærmeste man kommer en unnskyldning fra legene. Etter samtalen følte jeg meg 10 kg lettere og følte meg ferdig med fødselen. Men vips så var jeg gravid noe uplanlagt og jeg måtte forholde meg til at jeg faktisk skulle føde igjen. Hadde jevnlige samtaler med JM og fikk også en samtale på sykehuset. For meg var aldri kS et reelt alternativ, vil ikke opereres (hvis ikke jeg hadde måttet da). Før fødsel skrev jeg et fødebrev om hvordan jeg ønsket fødsel og hva som var viktig for meg. Kan anbefale det, ble utrolig godt tatt i mot og alle tok veldig hensyn til hva som stod i brevet. Og jeg fikk ønskene mine oppfylt, fikk en drømmefødsel og alt gikk bra. Nå er jeg ferdig med graviditeter og fødsler og det føles godt. Lykke ti!

[Lille`mor & lillebøll]

Nå mente jeg ikke at det var et seksuelt overgrep.

Men et overgrep mot kroppen min.

Jeg vet utmerket godt at de bare gjorde jobben sin,men de gjorde jobben sin uten og bry seg om meg.

Både jordmødre og overlege sto med hendene sine oppi meg i 8 timer.Aldri en eneste gang spurte de meg hvordan jeg hadde det.De kom bare inn i rommet en etter en og dytta nevene opp.

Ikke seksuelt,men et personlig overgrep vis du skjønner?

Litt merkelig forklart.

Fikk forklart av en jordmor i ettertid at det var ikke uvanlig og føle det slikt.

Fikk aldri en ordentlig jordmorsamtale...fikk ikke pratet med de som tok imot mitt barn.

Har noen uløste knuter her og der,derfor spørr jeg andre her inne om sine opplevelser.

 

 

Revnet du på nr 2?

Takk for at du svarte:=)

[SlitenÅtrøtt.. alltid & støtt]

Jeg har hatt fødselen fra helvete. Endte i Katastrofesnitt og sykt barn.

Er ikke redd for å få en til. Da det blir Planlagt Ks neste gang.

 

[Lille`mor & lillebøll]

Kaosmamma med to tette

 

Får jeg lov og spørre om hva som skjedde 1 fødsel?Ikke detaljer...men for eks om det var en lang fødsel,noe som gikk galt?

 

Du trenger ikke svare..

 

Men åssen fikk du samtale med Jordmor så lenge etter fødslen?

 

 

Takk for tipse om fødebrev,tror jeg skal skrive alt på svære plakater vis det blir flere;)

[Mamacita og Sebastian:)]

HELL NO!!!!!

Fødte vaginalt og synes at for å være i 2008 så er det fortsatt veldig dyrisk!! og nedverdigende at alle som kom inn i rommet puttet fingrene i meg!

Men spør meg om noen år...kanskje jeg har mistet hukommelsen da?

[Lille`mor & lillebøll]

Tror aldri jeg vil glemme den føleslen av og ha null kontroll og at noen andre overtok min kropp i så mange timer....

 

Klarte ikke lukke øyene og sove på mange uker etterpå fødslen,da kom minnene og tankene opp med en gang.

Sleit med kaldsvette i mange mnd etter fødslen.

Måtte skifte sengetøy hver dag...Tror aldri jeg vil glemme det.

var på nippe til deperisjoner etter fødslen,men den fornuftige delen av hode mitt klarte og holde meg i sjakk...

 

Er litt småfortvilet nå...Selvom jeg ikke har tenkt og sette igang nestemann ennå..

Vil ikke ha ks og vil ikke føde vaginalt...Da har jeg ikke mange muligheter igjen skjønner jeg...

Vet jeg komer til og få innvilget ks nestegang,men det vil jeg ikke ha,men vil heller ikke risikere ennå en slik fødsel...da tror jeg ikke jeg klarer og holde meg klar i hode i etterkant.

[Mamma til to tette]

Setefødsel hvor det plutselig hastet veldig å få ut barnet, trodde barnet var død da han kom ut. Kjenner meg igjen i det du beskriver som overgrep, jeg forstår hva du mener og det er noe de beklaget i ettertid. Siden det hastet hoppet de over å informere meg om noe, bare kjørte på og fikk barnet ut.

 

Jeg hadde en fantastisk jordmor som snakket og gren med oss etter fødselen. Hun ringte meg hjemme etter en uke og hun sa at hun trodde jeg måtte snakke ut om fødselen men at jeg selv bestemte om det ble etter 1 mnd, 1 år eller flere. Hun hadde jobbet som jordmor i over 20 år og sa at hun aldri ville glemme den fødselen...

 

Ingen kan vel gi noen gode råd for det er så individuelt men i mitt tilfelle hjalp det å snakke, snakke og snakke litt mer.

[Matildesnusk + lille ups]

Jeg også hadde en tøff fødsel som endte med vakuum og baby på intensiven i 10 dager etterpå. Legene sa at dersom de hadde visst hvor dårlig det egentlig sto til med ungen, ville det blitt ks. Dette er ni mnd siden, og jeg tenker på det daglig fremdeles.

 

Jeg syntes ikke det føltes som et overgrep at folk kom å stakk hendene oppi meg, selv om mange gjorde det etterhvert. Det jeg sitter igjen med som dent verste, er følelsen av å ikke bli tatt vare på, at jordmora ikke var der og hjalp meg, og redselen for at det skulle skje noe galt med ungen (som det jo gjorde). Jeg klandrer jordmora for at hun ikke tok tak i situasjonen tidligere.

 

Jeg har ikke hatt noen jordmorsamtale i ettertid. Burde kanskje hatt det, men det begynner å bli lenge siden nå.

 

Ellers så er jeg som deg, Lille mor og lillebøll. Jeg vil ikke ha ks, men er veldig i tvil om jeg i det hele tatt tør å føde vaginalt en gang til.

[Mamma til to tette]

En ting til, føler du behov for å prate ordentlig med noen så har de fleste hs tilbud om psykolog. Jeg gikk noen ganger under svangerskapet for synes det var fint å få samlet tanker og få orden på redselen.

 

Har det gått bra i forhold til følelser for babyen? Ikke lett når man har et så traumatisk forhold til fødselen

[SlitenÅtrøtt.. alltid & støtt]

Synd at opplevelser skal ødelegge såpass.

Men man kan heller ikke la de gjøre det.

Legene holdt på å ta livet av både meg og jenta mi.

HUn var død da hun kom ut og ble gjennopplivet .

De brukte nesten 25 min fra de fikk tak i henne til de klarte få henne ut.

Jeg husker alt de sa, alt de gjorde. Husker de sa , det nytter ikke , det er for sent, vi får henne ikke ut.

Jenta mi ble alvorlig syk av fødselen.

Men jeg vet med meg selv at jeg vil ikke det stoppe meg å få en til.

For neste gang vil det bli gjort skikkelig

[Matildesnusk + lille ups]

Ja, etter all sannsynlighet vil det gå bedre neste gang, men hvordan kan jeg være sikker på det? Kanskje kroppen min rett og slett ikke er i stand til å gjøre dette - trolig var det pga at jeg ble så stressa og at det tok så lang tid at Matilde faktisk ble syk. Kan jo aldri vite. Jeg sleit veldig med manglende morsfølelse og dårlig samvittighet etter fødselen - mens hun lå på intensiven. Alle sa hele tiden til meg at "du må bare komme å være sammen med henne når du vil - hvis du våkner midt på natta og ikke får sove, så må du bare komme". Problemet var jo at jeg ikke ville dra dit og se til henne. Hun lå jo bare der og var syk. Jeg brydde meg ikke om noen ting.

 

Helt vanvittig at de sa det forresten, Lilo og lille Mirakel. At de sa mens du var der (selvsagt var du der...), at "det kommer ikke til å gå, det er for sent". Det er klanderverdig!

[SlitenÅtrøtt.. alltid & støtt]

Lang historie kort.

 

jenta vår lå over 3 mnd på Nyfødt intensiven på resperator.

Hun fikk intravenøs ernæring nesten under hele oppholdet.Sondeernæring siste ukene.

Etter endel operasjoner,blødninger og gjennopplivninger. Og beskjeder om at ingen kan overleve disse skadene ble jeg vant med tanken på at hun skulle dø. For legene visste ikke lengre hva de kunne gjøre. Hun var så syk og de hadde ingen ting og gå etter da det ikke er raportert levende tillfeller i samme alvorlighetsgrad.

For meg beroligende å vite at hun skulle slippe ha det vondt.

Konstant på morfin og andre smertestillende.

Men så ble hun bedre og bedre mot alle odds.

MEn jeg har slitt mye med det samme som deg. Null morsfølelse og utmattelse og irritasjon.

Direkte utbrent.

Følelsene var et rent kaos. Hadde ikke kontroll på noe . Og sliter enda med mye av det.

 

[Nordhagenjentene :)]

Jeg hadde vel ikke det man kaller en tøff fødsel, men for meg var det det...

 

Null modning kl 12 da legen strippet meg, fra kl 13 til til 19.30 hadde jeg 4 rier, kl 19.30 kom de *BANG* med 4 min mellom.

Fikk epidural ved 3 cm, anestesilegen måtte stikke 3 ganger, den satt seg bare i rompa og hjalp ikke mot smertene. Kjente ikke forskjell på rier og pressrier så jeg klarte ikke presse ordentlig. (Frøkna kom ut 01.40, så det gikk fort og jeg fikk presset henne ut, men jeg klarte ikke å "mobilisere" styrke til å presse på den måten jeg skulle presse da jeg hadde press på endetarmen i 3,5 timer)

2. stikket med spidural gikk for langt inn, så jeg fikk spinalvæskelekkasje - måtte ha bloodpatch dagen etter.

Fødte natt til fredag, fikk dra hjem søndag i fin form, våknet mandag med hodepine - klarte ikke stå oppreist.

Innlagt igjen på onsdag og fikk uvi samme dag. Så dundrende hodepine og uvi, med renselse og ei på 4 dager.... Hodepinen roet seg etter 2 netter på sykehuset, hadde etterslep en ukes tid.

Fikk uvi igjen tre dager etter første antibiotikakur var ferdig.

Måtte ta jerntabletter etter fødselen, noe som førte til HARD mage og flashbacks til fødselen pga epiduralen som ikke satt der den skulle...

 

Så jeg sitter igjen med en ekstremt dårlig følelse, og blir uvel hvis det er antydning til fødsel på tv eller film...

Mye har å gjøre med hvordan ting ble, men likevel er følelsene rundt selve fødselen så elendige...

 

 

Så jeg skal søke om KS - jeg vil ikke grue meg i 9 mnd, så får vi se når fødselen nærmer seg, om jeg tør å gjøre det vaginalt... Anestesi sa at mulig virker ikke epidural på meg pga fibromyalgi... :S

[SlitenÅtrøtt.. alltid & støtt]

Ikke no bombe at det skjedde egentlig er elverum sykehus vi snakker om her frøken olsen

[Ninemi]

Veeeldig usikker. Har litt lyst på et barn til, men fødselsopplevelsen var såpass jæ**** at jeg er veldig i tvil. Er iallefall ikke kommet over det enda... Har på en måte lyst til å forsøke å føde vaginalt en gang, men er redd for at det skal gå galt igjen og at det igjen ender opp i haste ks. Får ta tiden til hjelp å se om jeg forandrer mening etterhvert.

[Gjest]

jeg har bare en positiv opplevelse etter fødselen. Vondt såklart, men den var helt overkommelig og veldig "normal" vil jeg si.. varte 7 timer og kan fint føde igjen

[Blafrende Hengejur♥♂08♂13?]

min fødsel var veldig vanskelig for meg... Ble satt igang etter UVIx2 på en måned, lå med rier i ca 14 timer, men ikke noe fremgang i åpning. Dårlig fosterlyd, hasteKS, baby kom ut greit, jeg var så dopet at jeg ikke husker noe av verken fødsel eller baby. Ble lagt på akutt fordi oppvåkning var fullt, og det var bra, for jeg begynnte å blø vaginalt i store mengder. Mistet rundt 1800-2000 ml, fikk blodoverføring, hormoner, væske, you name it. Hadde en stund 4 veneflo i hendene, og de vurderte en femte i foten for å få i meg mer hormoner og væske.....

 

Lå på akutt en hel natt med smerter og hjerteklapp, hadde så lav blodprosent at hjertet jobbet i full spreng for å få det jeg hadde rundt i kroppen. Fikk ikke sove da hjerteklappen ble verre når jeg slappet av. De kom ned med lillegutt et par ganger, barneplaier kom med ham en gang, og pappan en gang, men husker lite av det, var så neddopet og bortevekk at jeg jeg bare lå å sankket tull mens jeg ble stukket og klemt på.

 

Når jeg kom opp fra akutt var blodprosenten fortsatt lav, jeg hadde ikke farge i huden at all, så død ut rett og slett. Fikk jern intravenøst i 3 dager. Oprasjonssåret grodde sent pga dårlig blodprosent, hadde vondt som pokker, klarte ikke å bevege meg i det hele tatt nesten, men ble tuktet opp i prekestol slik at jeg skulle gå så mye som mulig. Var øm i operasjonsåret i en måned etter fødsel,og klarte ikke å bære gutten min eller gjøre så veldig mye mer enn å ligge rett ut.

 

Grunnen til at det ikke var fremgang i fødsel var at baby hadde navlestrengen 3 ganger rundt halsen, så han kom ikke ned i kanalen. Neste fødsel trenger ikke å bli det samme, kan være verdens beste fødsel;) Og jeg har lyst på en til ja, ville helst hatt en til nå jeg, men venter i et par år;) Gutten min var forævrig frisk som bare det, 10 av 10 på agpar, sterk og sunn:)

[lille sprelle]

igangsetting og deretter haste ks.... holdt på å stryke med 4 ganger i løpet av svangerskapet, så med tanke på at mitt barn skal ha en levende mor, så blir det dessverre ikke flere egenproduserte på oss.

 

når det gjelder forgrepet - jeg skulle ønske han ene mannlige gynekologen hadde vagina, så jeg kunne gjort mot ham det han gjorde mot meg for sjekk.... men vi overlevde da begge to og det var ikke det værste "overgrepet" fra sykehuset....

 

 

[Gjest]

Så jeg hadde skrevet litt vel uforklarende og kort. Fødte hvertfall vaginalt. Og skjønner jeg er heldig som hadde en sånn fin opplevelse når jeg leser om deres her. ille at noen skal oppleve så traumatiske fødsler.

 

Var heldig med det meste tror jeg. Rolige omgivelser, og kun jordmor og barnepleier tilstede under fødsel utenom barnefar da. Følte meg ikke forgrepet på på noen måte. Var bare jordmor som var der nede, o hun var kjempeflink og sa hva hun gjorde hele tiden. Utenom smertene kan jeg vel si at det var en drømmefødsel.

 

Eneste om jeg kan prike på noe, er at det ble litt hast på slutten.. Når pressriene kom dabbet de veldig av, så pulsen hennes sank og det ble ganske travelt. Fikk drypp og da kom hun fort. Hun hadde litt startproblemer, og fikk ikke så bra apgar score det første minuttet fordi hun hadde stått litt trang, men det tok seg opp etter 10 minutter, og hun var frisk og fin

 

Kjempeglad for at det gikk som det gikk, siden mammaen min hadde 2 katastrofefødsler!! Håper jeg er like heldig neste gang

[Nordhagenjentene :)]

Nei Lilo, jeg vil ikke skylde på Elverum Sykehus her - det var ikke selve fødselen som det var noe med (bortsett fra 3 stikk med nål), det er MIN kropp som ikke tåler det... Jeg har papirene fra fødselen og alt er helt normalt, bortsett fra min smerte og følelse rundt det å miste kontroll... Det at epiduralen ikke virker kan skje alle, men tydeligvis er jeg mer disponert fordi jeg har en smertestimulerende sykdom. Og fordi jeg har en slik sykdom gjør det at jeg har lavere smerteterskel... :S

 

Jeg hadde en fantastisk jordmor som jeg ikke ville klart meg uten, det var fantastiske damer på barsel etterpå og på gyn da jeg ble lagt inn igjen. Jeg har aldri sett noen steve så etter å hjelpe oss. Både i svangerskapet, under fødsel og etterpå!

 

Så her er det nok min kropp og min psyke som gjør at jeg ikke vil føde vaginalt igjen, pr. nå...

 

 

[Nordhagenjentene :)]

I tillegg ble det så mye rundt selve fødselen, vi kom ikke i riktig modus før 14 dager etterpå, og for oss var det tøft (uten sammenligning med noen som har hatt det MYE verre, men dette var VÅR boble, og den ble ikke som tenkt...)

[Mrs.HvorErNøkleneMine?]

Min fødsel endte med hastekeisersnitt, noe som for meg var veldig traumatisk. Jeg fikk angstanfall, slo legen når hun prøvde å roe meg ned mens de trillet meg til operasjonsalen.

Det jeg var livredd for, skjedde, jeg måtte ta keisersnitt.

 

Nå er datteren min 6 uker og jeg SKAL ha flere barn, endten det ender med keisersnitt eller jeg får føde vaginalt. Det hjelper å få det litt på avstand. Nå kan jeg helt ærlig si at jeg hadde egentlig en veldig flott keisersnittopplevelse, jeg var bare ikke "tilstedet" til å se det selv.

 

For det første hadde jeg allerede epidural så det slapp de å sette på meg, samboeren min var med under operasjonen, jordmor sto og trøstet meg og sørget for at jeg fikk datteren min på brystet med en gang:) Jeg har ikke hatt noen komplikasjoner med snittet så egentlig ser jeg nå at jeg hadde en flott opplevelse, som iallefall ikke kan måle seg med de skumle fødselene man hører om over her.

 

Jeg føler meg snytt for opplevelsen av å føde et barn vaginalt så det er jo selvfølgelig det jeg helst vil neste gang, men om det blir keisersnitt så vet jeg jo at det kommer til å gå fint også Jeg er ikke redd for å bli operert lengre:)

[husmus &2]

Dere har virkelig hatt noen grusomme fødsler, at det går ann i dagens helsenorge. Skjønner godt at dere kvier dere for en eventuell neste gang.

Jeg hadde en fin fødsel synes jeg selv tiltross for at den endte i haste ks pgs dårlig fosterlyd når de prøvde å øke dryppet. Han fallt aldri ned i bekkenet og jeg VISSTE det ville ende i KS, allerede når riene begynte kvelden før.

Jeg hadde en hel super opplevelse med KS, og tror hvis evt. neste ikke faller ned i bekkenet så vil jeg være forsikret om at jeg får ks med en gang i stedet for at det går 14 timer før de bestemmer seg.

Jeg var ikke noe særlig fornøyd med jordmoren jeg hadde, etter vaktskifte var jeg enda mindre fornøyd med hun nye. Jeg tror nok jeg er litt diskriminerende mot ung alder, men men.

Uansett, jeg synes overhodet ikke de hørte på meg, og følte meg som "enda en hysterisk mor" som ikke taklet riesmertene, men jeg har ekstremt høy smerteterskel og hadde voldsomme rier helt fra de startet som kom hvert 40 sekund. Jeg fikk tilogmed epidural på 2 cm.

Uansett, jeg synes de kanskje kunne ha hørt litt mer etter og følte vel kanskje at jordmor var den som ville hale ut fødselen lengst og prøvde å øke dryppet, mens legene var litt mer på ks siden. Noe det jo endte med også.

På langt nær så dramatisk som mange av dere, men jeg tror for min del at jeg er nok redd nok for de smertene igjen at med mindre jeg er fullforsikret før fødselen starter om at jeg vil å få ks ved behov.