Er det bare meg som fortsatt er bekymret? er 17+1 nå..

[lita78ღ]

Jeg sliter seriøst med negative tanker. Går fortsatt og bare venter på at det ikke er liv lenger. Er så vondt å ha det sånn.... Får hyppigere kontroll hos jordmor pga dette, hun er super! Hørte hjertelyden for to uker siden, og tenkte at nå, NÅ, skulle jeg bare glede meg.....men så går det 5 dager, så er tankene der igjen.. Skal til JM igjen på fredag, og jeg klarer nesten ikke vente.

Det er også slik at jeg kvier meg for å fortelle folk om graviditeten, i tilfelle det ikke er sant på en måte.....

 

Andre som har det sånn?

[Maddiken]

"Godt" å høre at det ikke bare er meg som sitter med slike tanker.

Jeg har ikke sagt det til noen enda jeg, for er så sikker på at dette går dårlig. Og det er det ingen grunn til. Har vært på 4 UL til nå, og hørt hjertelyden hos jordmor to ganger.

Men likevel... Jeg har så rare tanker..

 

Er 16+3 nå...

 

Men alt går bra Lita78, det er nok bare den psyken vår som spiller oss et lite puss.

[Tryne_ nr.3 på vei]

hei Lita.

 

jeg er jo ikke gravid nå, men jeg har gjennomgått ett helt svangerskap tidligere. Å jeg skal love deg at jeg vet hva du snakker om. Jeg var redd HELE svangerskapet, av flere grunner. det at jeg visste at det var ett mirakel at vi hadde klart det var en av grunnene men også det at jeg hadde komplikasjoner hele veien som gjorde at jeg var langt i fra sikker på at det kom til å ende bra.

 

jeg var blandt annet slik at når man snakket om magen min og fremtidige planer, så var aldri datteren min inkludert, for jeg visste jo ikke om det gikk bra. jeg sa ALDRI "NÅR" jeg blir mamma, jeg sa i stede "Hvis" jeg blir mamma osv...... jeg var utslitt av hele greia.

 

Det eneste du kan gjøre med situasjonene din er å lære deg å skille mellom reell utrygghet eller ureel utrygghet. Jeg vet vel ikke helt om jeg selv klarte det, men jeg prøvde. Men hos meg var det så mye komplikasjoner at jeg aldri fikk tid til å puste.

 

Så med mindre det er noen grunn for at du skal være redd, så må du prøve å slappe av å nyte graviditeten. Så godt du kan:) Du får den aldri igjen. Jeg sitter her nå å vet ikke om jeg får opplevde det igjen. Å da er det greit å vite at man vertfall fikk gjort sitt beste:)

 

Lykke til

[Nøtt]

Jeg er ofte plaget med negative tanker og bekymringer.. Men jeg forsøker å ikke la det overskygge gleden over at jeg er gravid. Noen dager tar det imidlertid overhånd, og det kan kjennes ut som ren angst. Kjenner til det der med at "nå skal jeg slappe helt av" etter å ha hørt hjertelyd, UL og sånn.. men det tar ikke lang tid før man tenker dersomatte, hvisomatte osv..

 

Når man har strevd lenge for å klare dette, så er det nok normalt å bekymre seg.

 

Noen kjøper babywatcher, angelsound osv for å kontrollere hjertelyd selv. Kan det være noe for deg?

[Tryne_ nr.3 på vei]

Jeg vil kommentere noe nøtt skriver også. jeg kjøpte en babywatcher da jeg var 12 uker på vei. den brukte jeg jevnt og trutt hele svangerskapet. jeg måtte ha det for å klare å overeve i hverdagen.

[lita78ღ]

Tusen takk for at dere deler tankene med meg, jenter. Som du sier, Madelen, det er "godt" å høre at flere tenker sånn. Jeg innbiller meg at bare jeg begynner å kjenne liv, da blir bekymringene borte....men jeg tviler. Da blir det sikkert andre ting som vil kjøre hodet mitt;-)

 

Uff, ja jeg burde prøve å nyte svangerskapet. Håper virkelig det bare er psyken som spiller et puss ja!!

 

I morgen skal jeg heldigvis til jordmor:-)