millie+2klumper Skrevet 9. desember 2008 #1 Skrevet 9. desember 2008 Gutten min på 5 mnd er blitt livredd fremmede. Skriker noe helt voldsomt når fremmede vil hilse på han. Og han skvetter litt av høye brå lyder. Er også begynt å sutre litt når han bader. Ser skeptisk ut akkurat som om han er redd jeg skal miste han. Dakkar gullet mitt;). (har aldri mistet han altså). Mamman min mener dette er helt normalt og at de fleste barn går gjennom en sånn skeptisk og skvetten periode. Svigermor derimot mener han er unormalt skvetten og at dette er fordi jeg er "skriker". Nå skal det sies at jeg er av natur en ganske høylytt person. Hele familen min er det. Jeg snakker og ler ofte høyt. Å når jeg blir ekstra engasjert kan jeg gjerne "rope" litt når jeg snakker og nesten høres "sint" ut. Vanskelig og forklare. hehe. MEN, dette reagerer ikke han på ideheletatt for han er vant til at sånn er mamman hans. Han kan skvette visst jeg plutselig bryter ut i latter el plutselig roper noe til sambo el noe.. Men som sagt, han skvetter av brå høye lyder. Det har ved et par anledninger hvert et par "episoder" mellom meg og sambo og vi har hatt et par krangler foran han som vi ikke burde ha. Dette har IKKE skjedd flere ganger men det har altså skjedd og burde ikke ha skjedd. Har svært dårlig samvittighet for det. Men svigermor har hengt seg veldig oppi dette og det høres jo nesten ut som om jeg har traumatisert gutten. At han er unormalt skvetten på grunn av meg liksom. Hun sa ikke det direkte men skjønner at det er det hun mener. Synst dette er urettferdig og stygt og si. Gutten min er en utrolig blid og avslappet unge. Alle er alltid like overrasket over hvor full ro han har her i livet;) Er som oftest jeg som har gutten om dagene da pappan jobber mye. Og vi koser oss i hel. Tuller og leker hele dagen. Og han er tydelig veldig knyttet til meg og bare jeg som får han til å skrattle f eks.. uff, ble langt dette. Sikkert ingen som gidd og lese alt dette:(.. Men synst bare dette er veldig sårendes og vil bare høre om andre har litt skvetne babyer også? At dette er helt normalt? Takk visst du tok deg tid å lese:)
Makko med to små gutter Skrevet 9. desember 2008 #2 Skrevet 9. desember 2008 hyggelig svigermor... Tror det er helt normalt. Gutten min på 4mnd er iallefall skeptisk til fremmede, og griner hvis noen nyser/hoster ol - det siste begynner å bli bedre heldigvis, -det var litt travelt når vi var sjuk en uke både jeg og pappa'n. Jeg prøver å utsette han for ting som er litt skummelt, men bare litt av gangen. -Slik som første gang han fikk håret mitt over ansiktet var dette noe å gråte for, begynte forsiktig med litt hår på siden av kinnet og økte det gradvis. Nå kan jeg løsne hestehalen og ta alt håret over fjeset hans og han bare gliser og flirer :-)
millie+2klumper Skrevet 9. desember 2008 Forfatter #3 Skrevet 9. desember 2008 hehe. kan være fali med hår;) Men "godt" og høre at det er flere skeptiske barn der ute..Jeg har hvertfall ikke vært der og "skremt" din:P
jentelykke + guttelykke Skrevet 9. desember 2008 #4 Skrevet 9. desember 2008 Hei! Vil bare si at det er helt sikkert at det ikke er du som gjør ungen skvetten. Selv om du er litt høylytt. så er det jo det gutten din er vant til (som du selv også sier) Svigermor er garantert bare "såra" for at hun ikke kan holde gutten din uten at den gråter. Jeg har ei jente på 7 mnd. Fra hun var 5mnd, har hun vært livredd for fremmede! SKRIKER høyt når andre vil holde. Hun har også blitt litt skeptisk når jeg bader henne, og har ikke mistet henne, altså (hun elsket det før) Ett par ganger har vi vært i familieselskap, og da har ingen kunnet holde henne, og hun har sittet tydelig anspent på mitt eller samboers fang. Redselen for fremmede har blitt noe bedre i det siste, så håper det er på vei bort. Ting som har hjulpet oss noen ganger: - å la henne få god tid til å observere den "fremmede" før de løfter henne opp. -ha henne på fanget så hun kan se meg. Samtidig som jeg smiler for å vise at det er trygt. -unngå alt for mye fokus fra flere folk av gangen. Dette er helt naturlig, de fleste har en sånn periode. Det er kjedelig for barn, foreldre, og kanskje mest besteforeldre(litt sårt kanskje). Det går over!!
L|ndA - 2 små gullgutter! Skrevet 9. desember 2008 #5 Skrevet 9. desember 2008 er helt normalt ja. alle barn går gjennom en sånn fase. rådene over her er gode, de hjelper mye. ellers betyr det faktisk bare at guttens hjerne utvikles mentalt. han skal ikke godta alt og alle.
1222 Skrevet 9. desember 2008 #6 Skrevet 9. desember 2008 Hei du! Ikke bekymre deg - det er jeg ganske overbevist om at det er ingen grunn til å gjøre. Jeg kjenner igjen mye av det du skriver i min jente som snart er 5 mnd. Om det å være skvetten: Siden hun var nyfødt har hun reagert på brå og uventede lyder. Spesielt ser jeg reaksjon hos henne hvis det er tilnærmet stille rundt henne, og jeg plutselig nyser eller mister noe i gulvet el. "Skvettenheten" har avtatt gradvis, men jeg ser det fortsatt... Om det å være redd fremmede: Min var slik i to-tre månedersalderen. Mange (spesielt kvinnfolk i alderen 50 + -) bemerket at "nei, dette var uvanlig, og sånn skal de da ikke være så tidlig". Det ga jeg f... i for å si det sånn. Jeg var (og er) fast bestemt på å respektere henne som hun er. Om hun ble grinete når farmor holdt henne - ja da tok jeg henne straks tilbake. Reddheten har også gradvis gått over. Jeg nevnet forøvrig dette med å være redd andre og mange fremmede for HS, og hun sa at dette var helt normalt for noen babyer, sånn er de bare, og hun hadde selv en sønn som var slik da han var baby. Og til sist, om det å være mammadalt: Min er også veldig det - jeg er jo den som har vært med henne 75 prosent av all tiden i hennes liv siden fødselen - det skulle da bare mangle. Sybnes ikke jeg kan forvente annet av henne jeg. Jeg hadde blitt mer beykmret om hun ikke var knyttet til meg, og syntes jeg var verdens beste. Det er en viktig tilknytningsprosess som foregår nå, de utvikler seg emosjonelt - så la de få lov til det - i sitt eget tempo.
reenie Skrevet 9. desember 2008 #7 Skrevet 9. desember 2008 Aååå så flott!Der fikk jeg svar på noe jeg har tenkt mye på,godt! Vesla her i huset er skeptisk til andre babyer..litt trasig når vi får besok etc..men ser at det har blitt litt bedre så hun får vel bare ta tiden til hjelp! Hun trodde jo at hun var verdens eneste baby frem til hun var 3 mnd,så det er ikke rart hun er litt skeptisk;)hihi
kitty08 Skrevet 10. desember 2008 #8 Skrevet 10. desember 2008 Vi hadde en slik periode fra ca 3,5 mnd til omtrent 5 mnd, men da gikk det over - ikke hatt noen problemer aa bli holdt av fremmede etter det. Det er visst en periode der de ser mye paa ansikter og begynner aa skjoenne at det er forskjell paa mamma&pappa og andre mennesker.
millie+2klumper Skrevet 10. desember 2008 Forfatter #9 Skrevet 10. desember 2008 Takk for alle svar:) Jeg tenkte meg jo egentlig at dette var ganske vanlig. Men no har jeg "beviser" om svigermor skulle nevne dette igjen.Er bare ganske såret over uttalelsene hennes..
Frøken Freken Skrevet 10. desember 2008 #10 Skrevet 10. desember 2008 Måtte smile litt da jeg leste innlegget ditt, for det er så typisk at alle rundt oss har så mange meninger om barna våre - og hva som er normalt eller unormalt. Ingen er bedre i stand til å vurdere om gutten din har det greit enn du selv. Alle unger er jo forskjellige. Selv syns jeg egentlig det er helt logisk at unger kan være skeptiske til fremmede, og at vi voksne kan tilnærme oss barn på en mye saktere og mer respektfull måte enn vi gjør. Hvis jeg lå i en vogn og ikke kunne kommunisere med annet enn mimikk og gråting, og en (velmenende) dame stakk hodet ned i ville jeg også skreket. Noen barn er ukritisk tillitsfulle og andre er skeptiske - det ene er ikke bedre enn det andre. Når det gjelder å krangle foran småtassene så er det en uting. Jeg har måttet si til kjæresten min at jeg ikke vil krangle når snuppa er til stede, men det er lett å glemme når følelsene tar overhånd.
Michka Skrevet 10. desember 2008 #11 Skrevet 10. desember 2008 Er hvertfall akkurat det samme her! Tøtta på litt over 5 mnd har vert sånn noen uker nå, men det virker som det kommer litt an på dagen.. Noen ganger er det bare stas med store forsamlinger og masse folk, andre ganger er det ikke så gøy.. Fikk beskjed av svigermor å ta henne med ut oftere, for hun holdt på å bli folkesky!! Særlig.. Men tror det er litt sårt for besteforeldre når barnebarna blir "redd" de..
millie+2klumper Skrevet 10. desember 2008 Forfatter #12 Skrevet 10. desember 2008 Jeg tror mange har misforstått meg. Han er ikke redd for svigermor. KUN fremmede. Og folk som han ikkke har sett på lang tid som oldeforeldre. Men hun syntes han var unormalt skvetten og urolig da når hun var med han her hjemme. Noe som er tull..
hormonia&alienimagen3 Skrevet 10. desember 2008 #13 Skrevet 10. desember 2008 HAHA!!!tuppa er 7 mnd nå,ikke redd.vi har kost oss glugg ihjel siden hun ble født,mens alle andre har protestert vilt og hemningsløst(og det mener jeg;noen gikk til og med såpass og kalle meg slem og dårlig mor for at jeg ikke hadde hatt barnevakt før tuppa var tre mnd...) men det var en periode hun var litt skeptisk til noen....(da selvfølgelig ble hun også redd svigefar)og svigermor begynte akkurat på samme måte som dere over skriver (om svigermødrene deres altså)... Trur det der bare er en sånn evig kamp mellom mor og svigermor... "er vi brukbare eller fullstendig ubrukelige og dumme"....hmm... det er ikke noe og bry seg om,du gjør ting bare litt anderledes en hun gjorde det tenker jeg (eller hun synes hun har hatt han for lite...) Det går over det der...blir ikke bedre(med svigers) men ungen mister ihvertfall den skeptiske tonen etterhvert =0P
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå